I Norge bruker vi samlebegrepet «sikkerhet» der de i f.eks. Storbritannia skiller mellom «security» og «safety». Vi kan tilsvarende benytte «trygghet» og «sikkerhet» – og det er viktig for oss som arrangører å være opptatt av begge.

Trygghet handler for arrangører om å beskytte publikum, frivillige, ansatte, artister og leverandører mot uønskede tilfeldige hendelser, uhell og ulykker, som fører til skader. Vi kan definere det som hendelser med mennesker i samhandling med omgivelsene.

Eksempler:

• Publikum blir klemt mot scenebarrikaden på grunn av for mange personer på arena
• Publikummer blir skadet av et gjerde som blåser ned, eller en høyttalerrigg som faller
• Publikum blir matforgiftet

Sikkerhet handler for arrangører om å beskytte mot overlagte, gjerne kriminelle, handlinger. Det kan også være overlagte handlinger som bryter med arrangørens ordensregler.

Eksempler:

• En person blir slått ned av en medpublikummer
• Noen blir utsatt for voldtekt og/eller seksuell trakassering
• Noen sniker med seg medbragt alkohol inn på arrangementet
• Noen opptrer truende overfor barpersonellet

Det er viktig å vite forskjellen mellom trygghet og sikkerhet for å forstå det helhetlige ansvaret vi som arrangør har.

Kræsjkurs for arrangørspirer

Norske Kulturarrangører har utviklet et e-læringskurs for arrangørspirer som gir en grunnleggende forståelse for stegene du må gjennom når du planlegger og avvikler arrangementer. Del 4 av kræsjkurset handler om sikkerhet og HMS. Gjennom kurset får du en enkel innføring i noen av de viktigste komponentene av et vellykket arrangement. Kurset er utviklet for å gi deg innblikk i sentrale begreper, aktører, funksjoner, prosesser og oppgaver knyttet til arrangementsplanlegging og -avvikling. Kræsjkurset er gratis og åpent for alle. Få tilgang til kursets øvrige moduler via Norske Kulturarrangørers e-læringsplattform. 

Som arrangør har vi mange lover og forskrifter å forholde oss til. Norske Kulturarrangørers «Jusshåndbok for konsertarrangører» går nærmere inn på mange av dem, men det er verdt å kjenne til de viktigste lovene og forskriftene i forbindelse med sikkerhets- og HMS-arbeid for et arrangement. Dette kapittelet gir en oversikt. Fagkapitlene i wikien utdyper hvordan vi etterlever de enkelte kravene.
Et viktig prinsipp: Uvitenhet om lett tilgjengelig regelverk fritar ikke for ansvar. Fjellparkfestivalen-dommen (Agder lagmannsrett, 2016) slo fast at manglende kjennskap til regelverket i seg selv er «klart kritikkverdig». Les dette kapittelet – og sett deg inn i kildene vi lenker til.

Noen av de viktigste lovene og forskriftene for oss som arrangør:

• Arbeidsmiljøloven 
• Produktkontrolloven
• Internkontrollforskriften
• Byggherreforskriften
• Produktansvarsloven
• Personopplysningsloven og GDPR
• Brann- og eksplosjonsvernloven
• Politiloven
• Vaktvirksomhetsloven
  
  

Arbeidsmiljøloven

Lovdata: LOV-2005-06-17-62

Arbeidsmiljøloven med forskrifter er vi underlagt når vi sysselsetter arbeidstakere. Både ansatte, innleide og frivillige regnes som arbeidstakere i arbeidsmiljøloven. Norske Kulturarrangørers ressursmateriale presiserer at foreningsmedlemmer som utfører tjenester for en festival kan regnes som arbeidstakere, selv om de ikke er lønnet.

Det er verdt å merke seg at når det gjelder medlemmer i foreninger og klubber som utfører foreningsarbeid (dugnad) for egen forening/klubb fremgår det, av forarbeider til arbeidsmiljøloven og andre rettskilder, at disse ikke anses som arbeidstakere. Men dersom klubben leies til å utføre tjenester for andre aktører (f.eks. festivaler, idrettsarrangører) så anses dette som arbeid og vi er underlagt arbeidsmiljøloven. 

Sentrale bestemmelser i loven handler blant annet om:

• Systematisk HMS-arbeid (§ 3-1): risikovurdering, rutiner, dokumentasjon
• Fysisk arbeidsmiljø (§ 4-4): støy, temperatur, ergonomi
• Psykososialt arbeidsmiljø (§ 4-3): tydelige krav til håndtering av tidspress, emosjonelle belastninger og trakassering
• Arbeidstid (§§ 10-1–10-12): grenser for arbeidstid, pauser, nattarbeid og overtid
• Tilsynsadgang (§ 18-4): Arbeidstilsynet kan kreve adgang til arrangementsområdet

Endringer 2025/2026: Fra 1. juli 2025 kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr direkte til fysiske ledere (f.eks. festivalsjef) – ikke bare virksomheten – ved forsettlig eller grovt uaktsomt brudd. Foreldelsesfrist for gebyr er utvidet fra 2 til 5 år. Fra 1. januar 2026 er § 4-3 om psykososialt arbeidsmiljø presisert med eksplisitte krav til håndtering av tidspress, emosjonelle krav og trakassering.

For oss som arrangør betyr dette at vi ikke bare er ansvarlige som virksomhet – vi kan holdes personlig ansvarlige dersom vi med vilje eller ved grov uaktsomhet bryter arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Produktkontrolloven

Lovdata: LOV-1976-06-11-79

Alle arrangører er underlagt produktkontrolloven fordi vi leverer en forbrukertjeneste. Der arbeidsmiljøloven i hovedsak skal beskytte «våre egne», er produktkontrolloven til for de som besøker arrangementet vårt og miljøet som omgir oss. Formålet med loven er blant annet å forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge for at de er sikre.

Sentrale bestemmelser i loven handler blant annet om at vi som tilbyr forbrukertjenester skal:

• vise aktsomhet
• gjøre tiltak for å redusere risikoen for helseskade
• skaffe oss kunnskap som er nødvendig for å vurdere faren for helseskade
• informere forbrukeren slik at de kan vurdere risiko og sikre seg mot eventuell fare

For oss som arrangør kan dette for eksempel bety at vi er pliktige å informere om at lydnivået kan føre til hørselskade, om dette er tilfelle.

Produktansvarsloven

Lovdata: LOV-1988-12-23-104

Det er produsenten av et produkt som er ansvarlig for eventuell skade som skjer på grunn av feil ved produktet. Dersom monteringsanvisningene ikke følges og produktet monteres på feil måte, er det montøren som er ansvarlig for eventuell skade. Derfor er det svært viktig å kontrollere konstruksjonssikkerheten og kontrollere om monteringsanvisninger er korrekt fulgt.

Vi som arrangør kan bli ansvarlig som «omsetter» dersom et produkt solgt på arrangementet forårsaker skade og produsenten ikke kan identifiseres.

Internkontrollforskriften

Lovdata: FOR-1996-12-06-1127

 Internkontrollforskriften gjelder for oss fordi vi er underlagt arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, eller begge. Forskriftens egentlige navn, «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter», sier det meste om hva det dreier seg om. Vi skal sette HMS-arbeidet i system for å sikre at aktivitetene våre planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen.

Forskriften stiller konkrete krav til hva som skal gjennomføres og dokumenteres, blant annet:

• Vi skal ha oversikt over hvilke lover og krav som gjelder for oss
• Arbeidstakere (inkludert frivillige) skal ha kunnskap om, og mulighet til å bidra i HMS-arbeidet
• Vi skal kartlegge og risikovurdere farer, samt utarbeide tiltaksplaner for å redusere risiko
• Vi skal systematisk overvåke internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt
• Leverandører som arbeider på arrangementet skal følge vår internkontroll

For oss som arrangør betyr dette at HMS-arbeidet må dokumenteres – ikke bare gjennomføres.

Byggherreforskriften

Lovdata: FOR-2009-08-03-1028

Byggherreforskriften gjelder for alle arrangører som bygger eller setter opp midlertidige konstruksjoner. Mest aktuelt er det i forbindelse med utendørsarrangementer eller i lokaler som ikke har fast infrastruktur som scene, bar og lignende.

Når vi inngår kontrakt med sceneleverandør, teltfirma eller tribuneleverandør om montering og demontering, er vi i lovens forstand byggherre – med et selvstendig overordnet ansvar som ikke kan kontraktsfestes bort til leverandøren.

Noen av de konkrete kravene: 

• Skriftlig SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) før arbeidet starter
• Forhåndsmelding til Arbeidstilsynet dersom arbeidet overstiger 15 arbeidsdager eller 250 persondager. En persondag betyr én person som arbeider én dag – 10 personer som arbeider i 25 dager utgjør 250 persondager.
• Elektronisk mannskapsliste, oppdatert daglig
• Uavhengig koordinator dersom flere arbeidsgivere opererer samtidig. Koordinatoren kan ikke være samme aktør som utfører arbeidet.
• Språkkrav: SHA-plan, instrukser og sikkerhetsrutiner skal foreligge på et språk arbeidstakerne faktisk forstår – særlig relevant for arrangementer med utenlandske rigge-crew.
  
  

Personopplysningsloven og GDPR

Lovdata: LOV-2018-06-15-38

Personopplysningsloven inkorporerer EUs personvernforordning (GDPR) direkte i norsk rett. For oss som arrangør er den relevant ved behandling av personopplysninger i alle faser av arrangementet.

De viktigste situasjonene vi bør kjenne til:

• Billettsalg: Billettleverandøren er databehandler – skriftlig databehandleravtale er obligatorisk (GDPR art. 28)
• Kameraovervåking: Behandlingsgrunnlaget er normalt «berettiget interesse»; kameraopptak slettes normalt innen 7 dager; synlige skilt er påkrevd
• RFID-armbånd med sporing: Sporingsfunksjonalitet utover adgangskontroll krever eksplisitt samtykke og trolig en personvernkonsekvensvurdering
• Akkrediteringsregistre: Begrenset tilgang, definert slettefrist, databehandleravtale
• Publisering av bilder: Stemningsbilder fra folkemengder kan normalt publiseres uten enkeltsamtykke; portrettbilder krever samtykke

Datatilsynet er tilsynsmyndighet og kan ilegge gebyr på inntil 20 millioner euro eller 4 prosent av global årsomsetning. Se Datatilsynets veiledninger på datatilsynet.no.

Brann- og eksplosjonsvernloven

Lovdata: LOV-2002-06-14-20

Se også: Forskrift om brannforebygging (FOR-2015-12-17-1710)

Den sentrale paragrafen for oss som arrangør er § 7 om meldeplikt: vi skal i god tid melde fra til det lokale brannvesenet når et arrangement avholdes i lokaler eller områder som normalt ikke brukes til slike formål. DSB anbefaler å ta kontakt tidlig i planleggingsfasen.

Brannvesenet kan etter meldingen stille krav til blant annet:

• Rømningsveier og nødlys (holdes fri og i funksjon)
• Brannvakt under arrangementet
• Navngitt brannvernsansvarlig under arrangementet

Det er verdt å merke seg at store arrangementstelt skal behandles som bygg i brannvernsammenheng.

Pyroteknikk reguleres særskilt av Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (FOR-2002-06-26-922) – utøver må ha kompetansebevis utstedt av DSB-godkjent eksamensadministrator. 

Se kapitlet om brannvern for mer informasjon.

Politiloven

Lovdata: LOV-1995-08-04-53

 Politiloven regulerer både meldeplikt og søknadsplikt for arrangementer. § 11 fastslår meldeplikt til politiet for den som vil benytte offentlig sted til arrangement. Politiet kan forby arrangementer som risikerer «alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden», og kan sette vilkår for avvikling. 

Gjennom § 14 kan kommunen fastsette lokale politivedtekter som utvider dette. I praksis har de fleste kommuner vedtekter som innfører søknadsplikt for arrangementer av «underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art» med et omfang som åpenbart medfører behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold. Som arrangør må vi altså undersøke om arrangementet vårt er meldepliktig eller søknadspliktig i den aktuelle kommunen. Meldepliktige arrangementer skal meldes minimum 2 uker før, søknadspliktige minimum 4 uker før.

§ 25 regulerer vår plikt til å dekke kostnader for politioppsyn – se eget kapittel om politikostnader.

Vaktvirksomhetsloven

Lovdata: LOV-2001-01-05-1

Se også: Vaktvirksomhetsforskriften (FOR-2011-03-28-337)

Loven regulerer kommersiell vaktvirksomhet og egenvakthold. For oss som arrangør er den relevant ved bruk av innleide vakter: vaktselskapet må ha tillatelse fra politiet til å drive vaktvirksomhet, og den enkelte vekter skal ha godkjent vaktopplæring og bære uniform med synlig ID-kort.

Vektere har ikke politimyndighet. Loven presiserer (§ 12) at vaktpersonell ikke har adgang til å bruke fysisk makt utover det enhver har adgang til etter alminnelig nødvergerett (straffeloven § 18) og pågripelsesretten (straffeprosessloven § 176).

Andre relevante lover og forskrifter

Følgende lover er relevante for arrangørvirksomhet, men behandles primært i de respektive fagkapitlene: 

Veiledere og bransjenormer

Lover og forskrifter er bindende. Veiledere og bransjenormer er det ikke – men det betyr ikke at vi kan se bort fra dem. 

Fjellparkfestivalen-dommen: veiledere får rettslig tyngde

I en dom fra Agder lagmannsrett 23. september 2016 (LA-2016-14380) slo retten fast noe vi som arrangører bør merke oss: tingretten, som lagmannsretten la til grunn, fant det «klart kritikkverdig at Fjellparkfestivalen ikke har satt seg inn i de konkrete regler som gjelder for drift av festival, særlig med tanke på at denne informasjonen er lett tilgjengelig.» 

Det rettslig viktige er at manglende kjennskap til lett tilgjengelig regelverk og veiledninger i seg selv kan tillegges vekt i skyldvurderingen. En veileder er ikke bindende – men å ha oversett den kan holdes mot oss. I følge denne dommen kan det være juridisk utfordrende å organisere et arrangement uten for eksempel å ha satt seg inn i DSBs veileder. 

Norske veiledere vi bør kjenne til

DSBs veileder for sikkerhet ved store arrangementer (2017) er den sentrale norske referansen. Den dekker risikovurdering, folkemengdeforvaltning, midlertidige konstruksjoner, brannvern, helseberedskap og koordinering med politiet. Veilederen er ikke revidert siden 2017, men er fortsatt gjeldende.

• Landingsside: no – Veileder for sikkerhet ved store arrangementer
• PDF: veileder-for-sikkerhet-ved-store-arrangementer.pdf

NKAs Jusshåndbok for konsertarrangører er vår juridiske veileder, tilgjengelig her.

Internasjonale referanser

Dansk veileder: Vejledning om sikkerhed ved udendørs musikarrangementer og lignende, utarbeidet av Justitsministeriet og Kulturministeriet. Utviklet etter Roskilde-katastrofen i 2000 (9 omkomne). Siste versjon fra juli 2025 er tilgjengelig hos Justitsministeriet.

The Purple Guide to Health, Safety and Welfare at Music and Other Events (UK) er den internasjonalt mest siterte bransjestandardreferansen. Utgis av Events Industry Forum, dekker 45 kapitler og oppdateres løpende. Ikke juridisk bindende, men har høy autoritet internasjonalt.

• URL: co.uk (abonnement kreves)

Vi bør kjenne til disse dokumentene – ikke bare fordi de inneholder god praksis, men fordi retten, som Fjellparkfestivalen-saken viser, kan forvente at vi har gjort nettopp det. 

Kilder: lovdata.no, arbeidstilsynet.no, dsb.no, datatilsynet.no, arrangor.no
Sist revidert: Februar 2026 

Hvem har ansvaret?

Det er ledelsen i en organisasjon som har ansvaret for organisasjonens aktiviteter. Det betyr i de fleste tilfeller daglig leder, men styret kan også straffes om det kan bevises at de har brutt loven gjennom uaktsomhet. Oppgavene for gjennomføring eller oppfølging av tiltak kan delegeres. Ansvaret derimot, kan ikke delegeres.  Det betyr f.eks. at organisasjonen kan utpeke en HMS-ansvarlig som skal gjennomføre HMS-arbeidet, men det er fortsatt ledelsen som har ansvaret for at det faktisk blir gjennomført.

Eksempel:

En frivillig blir skadet etter å ha brukt en elektrisk sag på feil måte og uten riktig verneutstyr.

Ledelsen kan bli straffet hvis arrangør ikke kan legge frem dokumentasjon på eller sannsynliggjøre at de har gjort det de kan for å unngå at en slik skade skal skje. For eksempel at organisasjonen har et internkontrollsystem, at de har identifisert og vurdert risikoen, at tilstrekkelig opplæring i bruk av sagen er gitt og at nødvendig verneutstyr er delt ut.

 Dette betyr ikke at den enkelte arbeidstaker er helt uten ansvar. Hvis den frivillige i eksempelet over har tatt i bruk sagen uten å avklare det med noen først, og i tillegg med overlegg har unnlatt å bruke utdelt verneutstyr vil vedkommende stå i fare for selv å måtte stå til ansvar for dette.

Ansvar oppsummert

• Ledelsen er arrangørs ansvarspersoner
• Ledelsen har ansvaret for at lovverket følges
• Arrangør har ansvar for at ingen blir skadet på byggeplassen/arena. Det være seg frivillige, leverandører, ansatte eller andre som utfører jobb der.
• Arrangør har ansvar for at publikum ikke blir skadet. Dette ansvaret gjelder også i leide lokaler, der arrangør må forsikre seg om at lokalene er godkjent i henhold til den tiltenkte bruken. 

HMS er en naturlig del av trygghets- og sikkerhetsarbeidet. Eller vi kan snu på det og si at HMS er overbyggende for mesteparten av dette arbeidet.

HMS, eller «Helse, miljø og sikkerhet», er for mange forbundet med rigide sikkerhetsregler, mye papirarbeid og ekstra kostnader. Men det er faktisk sånn at et godt HMS-arbeid vil føre til:

• Profesjonalisering.
• Kvalitetssikring av oss selv og arrangementet.
• Vi tilegner oss kunnskap.
• Vi får satt ting i system.
• Vi stiller krav til de rundt oss, f.eks. leverandører.
• Vi er sikre på at vi følger lovverket.
• Større økonomisk trygghet på sikt, grunnet de foregående punktene.

Ikke minst så betyr godt HMS-arbeid selvsagt at vi unngår skader fysisk eller psykisk på mennesker, at vi ikke ødelegger utstyr eller skader det ytre miljø.

Når vi snakker om HMS, så tenker vi som oftest på «å ta vare på våre egne». HMS-tiltak er for det meste indremedisin, og i arrangementsammenheng så innbefatter det alle som er involvert i arrangementet på et eller annet vis. Vi som arrangør har det overordnede ansvaret for alle. Også leverandører som jobber på arenaen vår.

Dersom arrangører eller virksomheter arbeider selvstendig på samme arbeidsplass skal det skriftlig avklares hvem som har ansvaret for å samordne HMS-arbeidet. Når arrangøren har gitt andre i oppdrag å utføre arbeid i tilknytning til sitt arrangement, er det arrangøren som er ansvarlig for internkontrollen og for å informere alle som arbeider i tilknytning til arrangementet.

En god HMS-kultur er:

• God kommunikasjon: Snakk med alle og gjør det med respekt
• Vise tillit: Gi hverandre tillit og vis gjennom ord og handling at vi stoler på hverandre
• Åpenhet: Være åpen og invitere til åpenhet. Ha god takhøyde
• Læring: Del av egen kunnskap
• Motivasjon: Vi drar lasset sammen!

Husk! HMS handler ikke om å forholde seg til et sett lovpålagte forskrifter. Det er et tankesett og en kultur som må innarbeides!

HMS mot strømmen

Det er en del ting som utfordrer en god HMS-kultur, som f.eks.:

• Tidspress: Fører til at man tar snarveier
• Omfattende regelverk: Er vanskelig å sette seg inn i og det kommer stadig nye krav
• Negativ risikopersepsjon: Siden regelverket er så omfattende, så antar den enkelte at alt er på stell siden det finnes enkelte HMS-tiltak i organisasjonen.
• For omfattende å rapportere: Den enkelte lar være å melde fra om farlige situasjoner fordi det fremstår for omfattende, eller fordi man er redd for represalier.
  
  

En god HMS-kultur

Om alle, fra ledelsen og nedover i organisasjonen er innstilte på det, er det fullt mulig å få til en god HMS-kultur uten at det koster noe annet enn gode holdninger og å være bevisst på tankegangen i enhver situasjon.

Fem stikkord beskriver hva som må til:

1. Kommunikasjon

• Vi må leve som vi snakker eller skriver. Det gjelder spesielt ledere
• Vi må ikke snakke nedsettende om HMS. F.eks. si at HMS står for «Helsikes Masse Styr»
• Ledere må være synlig og tilstede for de han/hun skal lede
• Ledere må snakke med, og ikke til de han/hun skal lede

2. Tillit

• Vi må oppriktig bry oss om hverandre
• Vi må passe på hverandre
• Vi må stole på hverandre
• Ledere må være på lag med de ansatte/frivillige

3   Åpenhet

• Alle må oppfordres til å tenke selv
• Vi må oppfordre til å bruke egen refleksjon og ikke minst dømmekraft
• Det er ikke bare greit, det er veldig bra om noen sier at «jeg er skeptisk til å gjøre dette. Det virker ikke trygt»

4.    Læring

• Vi må lære av hverandre
• Vi må være flinke til å dele av vår egen kunnskap og erfaring
• Vi lærer best i samhandling med andre. F.eks. arbeidsledere sammen med frivillige.

5.    Motivasjon

• Vi må finne god motivasjon til å tenke HMS, for eksempel:
• Vi vil unngå skader. Det handler om deg og meg
• Kan det jeg gjør få konsekvenser? For de rundt meg? For de hjemme?
• Ytre motivasjon? F.eks. premiering (Obs! Ikke knytte det opp mot færrest mulig rapporterte avvik/skader).
• Å motivere medarbeidere er godt sikkerhetsarbeid.
• Ikke kommandere.
• Vi skal dra lasset sammen!
• Ikke se ned på frivillige som «annenrangs».
    

Enkle HMS-tiltak

• Lag en HMS-plan som sier litt om hva dere skal fokusere på, eventuelt noen regler dere vil ha.
• Utpek noen til å følge opp planen og reglene.
• Gi alle leverandører beskjed om at de må levere en HMS-erklæring. Fortell dem også at dere bestemmer HMS-reglene på arrangementet, og at dere kommer til å følge det opp.
• Om mulig, sperr av hele riggeområdet og innfør adgangskontroll.
• Sørg i alle falle for at scenen og områder rundt lifter og andre maskiner er avsperret under rigg.
• Sørg for at alle bruker hjelm ved arbeid over hodet.
• Sørg for å dele ut nødvendig verneutstyr alt etter hva som skal gjøres. F.eks. hansker, hjelm, hørselvern, kjeledress osv.
• Pass på at ingen kjører truck, lift eller annet motorisert utstyr uten å ha fremvist nødvendige sertifikater eller kompetansebevis.
• Følg Mattilsynets anbefalinger i all håndtering av mat.
• Alle må få nok pauser, mat, søvn og kjærlighet!
• SMIL! Trivsel er det aller viktigste HMS-tiltaket!

Droner har blitt et stadig vanligere innslag på arrangementer. De gir fantastiske muligheter for foto og video og kan skape spektakulære opplevelser for publikum. Men droner er også luftfartøyer – og det betyr at vi som arrangører må forholde oss til både luftfartsregelverk og vårt eget ansvar for sikkerheten på arrangementet.

I dette kapittelet ser vi på hva vi som arrangører må vite om droner, hvordan vi kan jobbe trygt med droneoperatører, og hva vi gjør når uønskede droner dukker opp.

Kapittelet er oppdatert per februar 2026. Regelverket for droner er i rask utvikling – både i Norge og EU. Selv om vi har lagt vekt på å gi korrekt og oppdatert informasjon, erstatter ikke dette kapittelet en selvstendig vurdering av gjeldende regelverk. Droneoperatøren vi engasjerer har ansvar for å følge gjeldende lover og forskrifter, men vi som arrangører har et selvstendig ansvar for sikkerheten på arrangementet. Sjekk alltid luftfartstilsynet.no/droner for oppdatert informasjon.

To perspektiver på droner

For oss som arrangører er det to hovedsituasjoner vi må forholde oss til:

Droner vi selv bestiller eller tillater – dette kan være for eksempel en profesjonell droneoperatør som skal filme konserten, en artist som har med eget droneteam, eller en sponsor som ønsker å dokumentere arrangementet fra luften. I disse tilfellene har vi styring og kan stille konkrete krav til sikkerhet og dokumentasjon.

Uautoriserte droner – publikummere eller andre som flyr drone over arrangementet uten tillatelse. Dette kan være alt fra en hobbypilot som ikke vet bedre, til noen som bevisst bryter reglene. Her må vi ha rutiner for hvordan vi håndterer situasjonen.

Aktuelt lovverk

Droneflyging i Norge reguleres av både norsk og europeisk regelverk. Som arrangør trenger vi ikke å være droneeksperter, men vi må vite nok til å kunne stille de riktige kravene til de som skal fly for oss.

De viktigste regelverkene:

• Forskrift om ubemannede luftfartøyer (BSL A 7-2) er den norske droneforskriften. Den gjennomfører EU-regelverket i Norge og trådte i kraft i oppdatert versjon 1. november 2024.
• EU-forordning 2019/947 fastsetter de operasjonelle reglene for droneflyging. Den deler inn droneoperasjoner i tre kategorier basert på risiko, og stiller krav til registrering, kompetanse og godkjenninger.
• EU-forordning 2019/945 stiller tekniske krav til selve dronene og etablerer et klassifiseringssystem (C0-C6) som bestemmer hva dronen kan brukes til.
• Produktkontrolloven har vi beskrevet tidligere; den gjelder fordi vi leverer en forbrukertjeneste. Loven pålegger oss å sørge for at arrangementet vårt er sikkert, og å skaffe oss nødvendig kunnskap for å vurdere faren for helseskade. Dette gjelder også i forbindelse med droneflyging.

For oss som arrangør betyr dette

Vi har ansvar for sikkerheten til alle som er på arrangementet vårt – publikum, artister, frivillige og leverandører. Dette ansvaret har vi selv om vi leier inn en droneoperatør. Den som flyr dronen har ansvaret for sikkerheten i selve flygingen, men vi må forsikre oss om at operatøren har de nødvendige godkjenningene og jobber på en måte som er trygg for alle.

Det betyr at vi blant annet må:

• Kreve dokumentasjon på at operatøren er registrert og har riktig kompetanse
• Forsikre oss om at operasjonen er lovlig for det vi planlegger
• Vurdere risikoen ved droneflyging i vår sikkerhetsplan
• Ha tydelige avtaler om hvordan operasjonen skal gjennomføres
  
  

De tre operasjonskategoriene

EU-regelverket deler droneoperasjoner inn i tre kategorier basert på risiko: åpen, spesifikk og sertifisert.

For oss som arrangører er det viktigste å vite at åpen kategori ikke er et alternativ på arrangementer med publikum. I åpen kategori er flyging over folkemengder forbudt – og en folkemengde defineres som en samling mennesker der tettheten gjør det vanskelig å flytte seg for å unngå dronen. Det vil si at selv en liten folkemengde i et publikumsområde faller inn under dette forbudet.

Spesifikk kategori er det relevante utgangspunktet for de fleste droneoperasjoner vi vil ha på arrangementet vårt. Her har operatøren enten en individuell driftstillatelse fra Luftfartstilsynet eller en erklæring for et standardscenario (STS). Det betyr at vi som bestiller kan kreve å se dokumentasjon, og at det finnes et konkret godkjenningsgrunnlag å sjekke. Legg merke til at selv i spesifikk kategori er flyging over folkemengder strengt begrenset – de fleste tillatelser dekker ikke dette.

For fullstendig gjennomgang av kategoriene, underkategoriene (A1, A2, A3, STS-01, STS-02) og særreglene for selvbygde droner, se Vedlegg 1: Operasjonskategorier for droner.

Vanlige misforståelser om droner

Det finnes en del misforståelser om hva som er lov når det gjelder droner. Som arrangør er det viktig at vi kjenner noen av de vanligste misforståelsene og hva som er riktig:

"Droner under 250 gram kan fly hvor som helst"

Dette er en utbredt misforståelse. Selv om de minste dronene (under 250 gram, klasse C0) har enklere regler, betyr ikke det at de kan fly fritt over folkemengder eller på arrangementsområder.

I åpen kategori A1 kan C0-droner teoretisk fly over mennesker som ikke er del av en folkemengde – men ikke over selve folkemengden. På et arrangement med publikum vil det nesten alltid være områder som kvalifiserer som folkemengder.

Kanskje viktigere enn den juridiske diskusjonen om hva som er lov: Som arrangør har vi ansvar for publikums sikkerhet. Selv en liten drone kan skade noen hvis den faller ned. Propellene roterer med høy hastighet og spørsmålet vi må stille oss er ikke bare "er dette lovlig?", men "er vi villige til å ta risikoen for at noen blir skadet?".

"Inne på scenen er ikke utendørs, da gjelder ikke reglene"

Noen hevder at flyging inne på en overdekket scene ikke regnes som utendørs flyging, og at droneforskriften derfor ikke gjelder. Dette kan teknisk sett stemme (se seksjonen om innendørs flyging under), men det betyr ikke at operatøren kan gjøre som de vil. Noen ting gjelder alltid:

Scenemester bestemmer på scenen. Dette er et grunnleggende prinsipp som ikke bør rokkes ved. Ingen får operere på scenen uten scenemesters godkjenning – heller ikke droneoperatører. Ta vedkommende tidlig med i eventuelle diskusjoner om droneflyging inne i scenehuset.

Alle som jobber på scenen må informeres og samtykke. Det gjelder scenemester, artister og deres crew, teknikere (lyd, lys, video), riggere og alle andre som befinner seg der.

Det må avtales på forhånd. Når skal det flys? Hvilke områder av scenen? Hvilke sikkerhetstiltak gjelder? Alt dette må være avklart før operasjonen starter.

Vårt ansvar som arrangør gjelder uansett. Produktkontrolloven og arbeidsmiljøloven bryr seg ikke om droneforskriften gjelder eller ikke – vi har fortsatt ansvar for at ingen blir skadet.

Selvbygde droner er ikke unntatt fra regelverket

Operatører som bruker selvbygde droner er heller ikke unntatt fra regelverket – disse krever som regel individuell driftstillatelse og kan ikke operere under standardscenarioene. Les mer i Vedlegg A: Operasjonskategorier for droner.

FPV og observatørkrav

FPV-flyging (First Person View) er en form for droneoperasjon der piloten ser gjennom dronens kamera via briller, i stedet for å se direkte på dronen. Teknikken brukes mye i profesjonell produksjon og gir spektakulære bilder – men siden piloten ikke selv kan ha visuell kontakt med dronen, krever regelverket alltid en dedikert observatør ved pilotens side. Observatøren er ikke frivillig; vedkommende er en lovpålagt del av operasjonen med et selvstendig sikkerhetsansvar. Vær skeptisk til operatører som planlegger FPV uten å nevne observatøren med navn. For fullstendig gjennomgang av hva FPV innebærer og hva vi skal spørre om, se Vedlegg 2: FPV-flyging.

Droneflyging innendørs

Hva gjelder for innendørsflyging i konsertsaler, klubblokaler, kulturhus eller andre faste bygninger?

Droneforskriften gjelder ikke innendørs

EU-droneforordningen og den norske droneforskriften regulerer flyging i "åpent luftrom" – altså utendørs. Det betyr at de formelle kravene til registrering, kompetansebevis og operasjonskategorier teknisk sett ikke gjelder for flyging som skjer innendørs i en lukket bygning.

Men: Dette betyr absolutt ikke at «alt er lov» eller at vi som arrangører kan se gjennom fingrene med sikkerhetskravene.

Vårt ansvar gjelder uansett

Selv om droneforskriften ikke gjelder innendørs, har vi fortsatt fullt ansvar for sikkerheten på arrangementet:

Produktkontrolloven pålegger oss å sørge for at arrangementet er sikkert for publikum. En drone som faller ned i en fullsatt konsertsal kan skade folk – uavhengig av om droneforskriften gjelder eller ikke.

Arbeidsmiljøloven gir oss ansvar for alle som jobber på arrangementet. Frivillige, ansatte, teknikere og innleide skal være trygge på arbeidsplassen sin.

Forsikringsspørsmål: Er arrangørforsikringen vår gyldig hvis en ulykke skjer med en drone innendørs? Hva med operatørens forsikring – dekker den innendørs flyging? Dette må avklares.

Still de samme kravene

Selv om loven ikke krever det, anbefaler vi at dere stiller de samme kravene til droneoperatører innendørs som utendørs:

• Dokumentasjon på kompetanse og erfaring
• Ansvarsforsikring som dekker operasjonen
• Risikovurdering for den spesifikke operasjonen
• Flyveplan tilpasset lokalet
• Nødprosedyrer

En seriøs droneoperatør vil ha dette på plass uansett. Hvis en operatør argumenterer med at "det trengs ikke fordi det er innendørs", bør det være et varselstegn.

Spesielle utfordringer innendørs

Innendørs flyging har noen særegne utfordringer som både operatør og arrangør må være klar over:

Begrenset plass. Innendørs er det ofte trangere enn utendørs, med vegger, søyler, rigg og annet som dronen må manøvrere rundt.

Rigg og teknisk utstyr. I konsertsaler og teatre er det ofte komplekse riggoppsett med lys, lyd, scenografi og løfteanordninger. En kollisjon med dette kan være kostbar og farlig.

Folk i høyden. Riggere, lysteknikere og andre jobber noen ganger oppe i riggen under show. De må vite om droneoperasjonen og være trygge.

Akustikk og støy. Droner lager lyd. I et stille teater eller under en akustisk konsert kan dette være svært forstyrrende.

Grensetilfeller

Noen situasjoner er ikke helt klare:

Halvåpne lokaler: En scene med tak men åpne sider – er det inne eller ute? Her kan droneforskriften gjelde, og det er best å behandle det som utendørs flyging.

Telt: Store festivaltelt kan være en gråsone. Sikkerhetsmessig bør de behandles som innendørs (begrenset plass, folk i høyden), men juridisk kan de falle inn under droneforskriften.

Flyging som krysser grensen: Hvis dronen starter inne og flyr ut (eller omvendt), gjelder droneforskriften for den delen som er utendørs. Operatøren må ha nødvendige godkjenninger for utendørsdelen.

Oppsummert:

At droneforskriften ikke gjelder innendørs, gir oss som arrangører mer ansvar – ikke mindre. Vi kan ikke lene oss på at «operatøren har alle godkjenninger» fordi det ikke finnes formelle godkjenninger å vise til. Vi må selv vurdere om operasjonen er forsvarlig, og vi må stille krav til dokumentasjon og sikkerhet på egen hånd.

Droner på og rundt scenen

Droneoperasjoner på eller i nærheten av scenen krever ekstra oppmerksomhet.

Scenemester er sjefen

Scenemester har det overordnede ansvaret for det som skjer på scenen, kjenner den, vet hva som skjer når, og har oversikt over hvor folk befinner seg. Deres vurdering av om en droneoperasjon er forsvarlig må respekteres.

Hva må avklares på forhånd?

Før det flys drone på eller nær scenen, må følgende være avklart:

Med scenemester:

• Er operasjonen akseptabel fra et sikkerhetsperspektiv?
• Hvilke tidsrom er aktuelle?
• Hvilke områder av scenen kan dronen operere i?
• Hvilke sikkerhetstiltak kreves?

Med artister og management:

• Er artisten komfortabel med droner under opptredenen?
• Finnes det kontraktsmessige begrensninger på filming?
• Skal dronen være synlig eller diskret?

Med teknikere:

• Kan dronen forstyrre lyd-, lys- eller videoutstyr?
• Er det trådløse frekvenser som kan påvirkes?
• Hvor er det trygt å fly i forhold til rigg og installasjoner?

Med riggere og andre som eventuelt jobber i høyden:

• Når er det folk i trossene eller på stiger?
• Hvordan unngår vi å forstyrre eller skremme noen som jobber oppe?

Under konsert eller forestilling

Hvis det skal flys drone under selve konserten eller forestillingen, må kommunikasjonen være særlig god. Scenemester må kunne stoppe flygingen umiddelbart hvis noe skjer på scenen. Droneoperatøren må ha øynene på dronen, men også være oppmerksom på signaler fra sceneteamet.

Husk at en drone kan være svært distraherende – både for artister og publikum. Diskuter på forhånd hvor synlig dronen skal være og i hvilke deler av showet den skal operere.

Sikkerhetstiltak på arrangementsområdet

Droneoperasjoner bør integreres i den helhetlige sikkerhetstilnærmingen for arrangementet.

Definering av soner

Lag et kart som viser:

• Flygesoner: Hvor er det tillatt å fly?
• Begrensede soner: Hvor kan det flys med spesielle forholdsregler?
• No-fly-soner: Hvor er det under ingen omstendigheter tillatt å fly?

No-fly-soner bør typisk inkludere:

• Områder direkte over publikum.
• Nødetaters innsatsveier og samlingspunkter.
• Områder med brannfarlig materiale eller pyroteknikk.
• Strømforsyning og annen kritisk infrastruktur.

Koordinering med sikkerhetsleder

Sikkerhetsleder må:

• Være informert om alle planlagte droneoperasjoner.
• Ha myndighet til å stoppe flygingen ved behov.
• Vite hvordan droneoperatøren nås.
• Inkludere droner i beredskapsplanene.

Nødprosedyrer

Ha klare prosedyrer for:

• Hva gjør vi hvis dronen får tekniske problemer?
• Hva gjør vi hvis dronen mister kontakt med operatøren?
• Hvor er nødlandingsplassene?
• Hvem varsles hvis dronen krasjer eller skader noen/noe?
  
  

Når vi bestiller dronetjenester

Når vi skal ha droneoperasjoner på arrangementet vårt, er det viktig å velge en seriøs operatør og stille de riktige kravene helt fra starten.

Velg en seriøs operatør

Som med andre leverandører er referanser og erfaring viktig. En god droneoperatør vil:

• Kunne vise til tidligere oppdrag på lignende arrangementer.
• Ha god dokumentasjon på plass.
• Stille spørsmål om arrangementet deres for å kunne planlegge godt.
• Være åpen om begrensninger og hva som kreves av godkjenninger.

Vær skeptisk til operatører som:

• Lover at «alt ordner seg» uten å kunne dokumentere godkjenninger.
• Hevder at reglene ikke gjelder for dem eller deres utstyr.
• Ikke vil levere risikovurdering eller flyveplan.
• Virker mer opptatt av å få oppdraget enn av å gjøre det trygt.

Hvilke krav skal vi stille?

Uavhengig av operasjonskategori bør vi kreve følgende dokumentasjon:

Registrering og kompetanse:

• Kopi av operatørregistrering (UAS Operator ID).
• Kompetansebevis for piloten(e) som skal fly.
• For spesifikk kategori: Driftstillatelse eller STS-erklæring.

Forsikring:

• Gyldig ansvarsforsikring som dekker droneoperasjoner.
• Forsikringen skal dekke minimum 750 000 SDR (ca. 10–11 millioner kroner, avhengig av valutakurs).

Planlegging og sikkerhet:

• Flyveplan med kart over planlagte flygeområder og tidsrom, tilpasset operasjonens omfang.
• Risikovurdering for den konkrete operasjonen på vårt arrangement.
• Beskrivelse av hvordan personvern (GDPR) ivaretas.

For spesifikk kategori i tillegg:

• Operasjonsmanual eller relevante utdrag.
• Detaljert flyveplan med ruter, høyder og nødprosedyrer tilpasset operasjonen.
• Dokumentasjon på at dronen tilfredsstiller tekniske krav.

Koordinering med sikkerhetsplanen

Droneoperasjoner må være en del av den helhetlige sikkerhetsplanen for arrangementet. Det betyr at:

• Sikkerhetsleder må være informert og involvert i planleggingen.
• Flyveområder og no-fly-soner må være definert og kommunisert.
• Det må være klart hvem som har myndighet til å stoppe flygingen.
• Droneoperatøren må kjenne til arrangementets nødprosedyrer.

For å hjelpe oss gjennom godkjenningsprosessen har vi laget en praktisk sjekkliste. Den dekker generell dokumentasjon som alltid skal på plass, tilleggskrav for spesifikk kategori, særpunkter for FPV og selvbygde droner, og en sjekkliste for koordinering med sikkerhetsleder og scenemester. Se Vedlegg 3: Sjekkliste – Godkjenning av droneoperatør.

Briefing, kommunikasjon og oppfølging

God kommunikasjon med droneoperatøren før, under og etter operasjonen er avgjørende for at alt skal gå trygt og smidig.

Før operasjonen: Briefing

Før droneoperasjonen starter, bør det gjennomføres en briefing der følgende gjennomgås:

Flyveplan og risikovurdering: Gå gjennom planen sammen. Er det noe som har endret seg siden den ble laget? Værforhold, endringer i programmet, flere mennesker enn forventet?

No-fly-soner og tidsvinduer: Vær helt tydelig på hvor det ikke skal flys og når det eventuelt må være pause. Dette kan være over publikumsområder, nær scenen under visse deler av programmet, eller i nærheten av nødetaters innsatsområder.

Kommandolinjer: Hvem tar beslutningen om å avbryte flygingen? Hvem skal operatøren forholde seg til? Sørg for at dette er helt klart.

Nøkkelpersoner: Introduser droneoperatøren for sikkerhetsleder og andre relevante personer. Sørg for at de har hverandres kontaktinformasjon.

Nødprosedyrer og ShowStop: Gå gjennom hva som skjer hvis det oppstår en nødsituasjon på arrangementet. Droneoperatøren må vite hvordan de skal forholde seg ved en eventuell evakuering eller ShowStop.

Under operasjonen: Kommunikasjon

Under selve operasjonen må det være etablert gode kommunikasjonsrutiner:

Kontaktmåte: Hvordan holder dere kontakt? Samband er best, men telefon kan også fungere. Det viktigste er at kontakten er pålitelig og rask.

Klarsignal: Skal det gis klarsignal før hver flyging? I så fall, hvem gir det? Dette bør være én person med oversikt over hva som skjer på arrangementet.

Endrede forhold: Hva gjør dere hvis forholdene endrer seg? Plutselig vindøkning, flere mennesker enn planlagt i et område, eller en uforutsett hendelse? Ha klare rutiner for dette.

Avbrudd: Etabler et tydelig signal eller kodeord for umiddelbar landing. Dette må alle involverte kjenne til.

Etter operasjonen: Oppfølging

Når operasjonen er ferdig, bør dere gjennomføre en kort debrief:

Hva gikk bra? Hva fungerte som planlagt? Dette er nyttig lærdom til neste gang.

Hva kunne vært bedre? Var det situasjoner som var utfordrende? Noe som bør gjøres annerledes?

Hendelser: Var det noen hendelser eller nestenulykker? Disse bør dokumenteres og eventuelt rapporteres videre.

Til neste gang: Noter ned erfaringene slik at dere kan bruke dem ved fremtidige arrangementer.

Uautoriserte droner

Selv om vi har kontroll på dronene vi selv har bestilt, kan det hende at andre flyr drone over arrangementet vårt uten tillatelse. Dette kan være alt fra en publikummer som vil ta et bilde, til mer alvorlige tilfeller.

Forebygging

Tydelig informasjon kan forebygge mye. Vurder å:

• Inkludere forbud mot droneflyging i arrangementets ordensregler.
• Ha informasjon om droneforbudet på nettsiden og ved inngangen.

Når vi oppdager en uautorisert drone

Hvis det oppdages en drone over arrangementsområdet som vi ikke har kontroll på:

1. Varsle sikkerhetsleder umiddelbart
2. Forsøk å identifisere operatøren – ofte er vedkommende i nærheten.
3. Dokumenter – noter tidspunkt, sted, dronens utseende og flygemønster. Ta bilder eller video av flygingen.
4. Vurder risikoen – flyr dronen over publikum? Er den til fare for noen?
5. Kontakt politiet hvis dronen utgjør en fare eller operatøren ikke etterkommer pålegg.

Hvem kontakter vi?

Politiet (02800 eller 112 ved fare): Hvis dronen utgjør en umiddelbar fare, eller hvis operatøren ikke etterkommer pålegg om å lande.

Luftfartstilsynet: For å rapportere brudd på droneforskriften i etterkant. Bruk skjema på luftfartstilsynet.no eller send e-post til postmottak@caa.no.

Ikke gjør dette

• Ikke forsøk å skyte ned eller fysisk stoppe dronen – dette kan være farlig og er potensielt ulovlig.
• Ikke bruk jamming-utstyr – dette er forbudt og kan forstyrre annen radiokommunikasjon.
  
  

Forbudssoner og restriksjoner

Det finnes flere typer områder hvor droneflyging er forbudt eller krever spesiell tillatelse. Som arrangør må vi vite om vårt arrangementsted ligger i eller nær slike soner.

Flyplasser

Det er forbudt å fly drone nærmere enn 5 kilometer fra en flyplass uten tillatelse. Denne sonen kan være utvidet eller ha spesiell form rundt enkelte flyplasser.

Hvordan få tillatelse til å fly nær flyplasser

Det er forbudt å fly drone nærmere enn 5 kilometer fra en flyplass uten tillatelse. Hvis arrangementet vårt ligger innenfor denne sonen, er droneflyging likevel mulig – men operatøren må søke om godkjenning via NINOX, Avinors digitale system for koordinering av droneflyging nær lufthavner (ninox.avinor.no). Dette er operatørens oppgave, ikke vår. Det vi som arrangør skal gjøre, er å be om dokumentasjon på at operatøren faktisk har fått godkjenning fra tårnet før flyging starter.

Folkemengder

Som vi har vært inne på, er det forbudt å fly over folkemengder i åpen kategori. En folkemengde defineres som en samling mennesker hvor tettheten gjør det vanskelig for dem å flytte på seg for å unngå dronen.

Hva med spesifikk kategori? Mange tror at man kan fly fritt over folkemengder når man har godkjenning for spesifikk kategori. Det stemmer ikke. Standardscenarioene STS-01 og STS-02 krever at operatøren etablerer et «kontrollert bakkeområde» – det vil si at kun involverte personer som er informert og har samtykket kan oppholde seg i området under dronen.

Med andre ord: Selv i spesifikk kategori er flyging over folkemengder strengt begrenset. Som Luftfartstilsynet påpeker: «De færreste i spesifikk kategori har lov til å fly over folkemengder, så sjekk tillatelsen nøye.»

For oss som arrangører betyr dette:

• En operatør med driftstillatelse i spesifikk kategori har ikke nødvendigvis lov til å fly over publikum.
• Vi må be om å se den konkrete tillatelsen og sjekke hva den faktisk dekker.
• Hvis det skal filmes over publikumsområder, kreves det spesielle tiltak og ofte dispensasjoner.
• Vi som arrangør har et selvstendig ansvar for å vurdere flyging over folkemengder, selv om operatøren har nødvendig tillatelse. Generelt fraråder vi slik flyging.

Verneområder

Droneflyging er som hovedregel forbudt i nasjonalparker, naturreservater og andre verneområder. Arrangerer du utendørs i eller nær et verneområde, må eventuell flyging avklares med forvaltningsmyndigheten.

Militære og sikkerhetsfølsomme områder

Det er forbudt å fly drone over eller nær militære anlegg, fengsler, oljeplattformer og andre sikkerhetsfølsomme installasjoner.

Sjekk dronekartet

Før dere planlegger droneoperasjoner, bør dere sjekke hvilke restriksjoner og forbudssoner som gjelder for arrangementsstedet. SafeToFly (safetofly.no) er et planleggingsverktøy utviklet i samarbeid med bransjeorganisasjonen UAS Norway som samler kartlag fra flere etater i én løsning. Luftfartstilsynet har også informasjon om forbudssoner på sine nettsider.

Grunneierforhold

Droneforskriften regulerer hva som er lov i luften, men sier lite om hva som gjelder på bakken. Det er likevel noen forhold vi bør være oppmerksomme på:

Take-off og landing: Droneoperatøren trenger et sted å ta av og lande fra. Hvis dette er på annen manns eiendom, må det avklares med grunneier. Hvis stedet er innenfor området vi har leid eller disponerer er vi «grunneier» i denne sammenhengen – så vi bestemmer hvor operatøren kan sette opp. Velg et sted som er avsperret fra publikum og har god oversikt over flyveområdet.

Flyging over privat eiendom: Selve overflyging av privat eiendom er ikke forbudt i seg selv, men kan oppleves som inngrep i privatlivets fred – særlig hvis dronen har kamera. Hvis droneoperasjonen innebærer filming av naboeiendommer eller områder utenfor arrangementet, bør dette vurderes opp mot personvernreglene.

Vedlegg

• Vedlegg 1 - Operasjonskategorier for droner – Fullstendig gjennomgang av åpen, spesifikk og sertifisert kategori, inkludert særregler for selvbygde droner.
• Vedlegg 2 - FPV-flyging – Detaljert gjennomgang av krav til observatør, FPV i de ulike kategoriene og hva vi skal spørre om.
• Vedlegg 3 - Sjekkliste godkjenning av droneoperatør – Praktisk sjekkliste med forklaringer og felt for arrangementsinformasjon.

Lenker

• Luftfartstilsynet – droner – Hovedkilde for regelverk og veiledning om droner i Norge.
• flydrone.no – registrering – Portal for registrering av droneoperatører og gjennomføring av teoriprøver.
• safetofly.no – kart med fare- og forbudssoner.
• Datatilsynet – droner og personvern – Veiledning om personvern ved bruk av droner.
• EASA – droner – EU-regelverket og veiledning fra det europeiske luftfartstilsynet.

Dersom dere ønsker å arrangere på et sted hvor det ikke arrangeres eventer til vanlig, eller dere som arrangør ikke har en permanent tillatelse til å arrangere arrangementer i et allerede godkjent lokale, må dere sørge for å overholde eventuell meldeplikt og å skaffe de nødvendige tillatelsene.

De vanligste tillatelsene/meldingene:

• Tillatelse fra huseier/grunneier
• Tillatelse fra Politiet
• Melding til Brannvesenet
• Skjenkebevilling
• Melding til Mattilsynet
  
  

Tillatelse fra huseier/grunneier

Det kan f.eks. være kommunen. Det er viktig å ha avklart leie eller lån av lokale eller område med den som eier stedet. I dialogen rundt dette vil det være naturlig å avklare hvorvidt f.eks. lokalet allerede er godkjent som forsamlingslokale og hva som er godkjent personkapasitet.

Tillatelse fra politiet

Alle arrangementer på offentlig sted, eller som er allment tilgjengelig og kan medføre ordensproblemer skal meldes til politiet i god tid. Større arrangementer «som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold» er søknadspliktig. Dette er regulert i politilovens §11 og §14

Melding til brannvesenet

Brannvesenet i kommunen er selvsagt spesielt opptatt av å forebygge brann, men har også ansvar i forhold til personsikkerhet generelt. Hvis arrangementet vil kunne påvirke brann- eller personsikkerheten i et lokale eller på et område skal det meldes til det lokale Brannvesenet.

Årsaker til meldeplikt kan f.eks. være:

• Vi skal bruke et lokale som normalt ikke brukes til arrangement
• Vi lager installasjoner eller gjør forandringer på et område eller i et lokale som endrer brann- eller personsikkerheten.
• Vi skal samle mange mennesker på et område
• Vi skal gjerde inn et område som normalt er åpent for fri ferdsel
  
  

Skjenkebevilling

For å kunne skjenke alkohol trengs det en bevilling (tillatelse) fra det offentlige. Med skjenking menes salg av alkohol som drikkes på stedet. Skjenkebevilling kan innvilges for en bestemt anledning, for en bestemt del av året eller for inntil fire år av gangen. Både politiet og brannvesenet kan kreve å få fremlagt skjenkebevillingen, hvis det skal serveres alkohol på arrangementet. Det er kommunen som innvilger skjenkebevillinger, og du må søke bevilling for enkeltanledning hvis

• du leier lokaler, tar betalt for alkohol, eller hvis lokalet kun har serveringsbevilling
• du skal ha et arrangement som er åpent for publikum i lokaler uten skjenkebevilling, eller utendørs på et avgrenset område

I forbindelse med søknaden må man ofte sende inn mye av den samme dokumentasjonen som politi og brannvesen krever, men i tillegg skal det oppgis navn og personnummer på skjenkestyrer/skjenkeansvarlig og en stedfortreder. Begge disse må være over 20 år. Styrer/skjenkeansvarlig er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser i denne. Det er den organisasjon, bedrift eller privatperson som har det økonomiske ansvaret for skjenkingen, altså inntekter og utgifter knyttet til skjenkingen, som skal stå oppført som søker på søknaden.

Ulike skjenkebevillinger

• Fast skjenkebevilling: Skjenkebevillingen gis for maksimum 4 år, men kan også gis for kortere perioder.

• Bevilling for en enkelt bestemt anledning eller for en bestemt del av året: Denne bevilgningen er for en bestemt del på året som for eksempel sommeren eller jula. Bevilgningen kan også gjelde en bestemt anledning da knyttet opp til en bestemt begivenhet, som for eksempel en musikkfestival.

• Ambulerende bevilgning: Et alternativ til bevilgning til fast anledning men forutsetter at det dreier seg om et sluttet lag/selskap og at kommunen oppretter sike bevilgninger. Bevilgningen er ment for bryllup, jubileum etc.

Les mer om lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) på Lovdata.no. 

Melding til Mattilsynet

Messer og festivaler som selger mat skal i utgangspunktet melde fra om dette til Mattilsynet. Unntak er foreninger eller lignende som selger frukt og grønt, kaker, pølser, is, brus, steker vafler eller eksempelvis griller ferdigtilberedte hamburgere, ved et kortvarig lokalt arrangement. Skillet mellom hvorvidt man er meldepliktig eller ikke kan synes noe uklart, så ta gjerne kontakt med Mattilsynet for å forklare ditt arrangement og få avklart om dere er meldepliktig eller ikke.

Innhold i søknad om tillatelse til/melding om arrangement:

Søknad eller melding om arrangement til offentlige myndigheter bør inneholde:

• Opplysninger om hvem som er ansvarlig for arrangementet
• Tillatelse fra grunneier eller huseier
• Beskrivelse av arrangementet (type, profil, størrelse osv.)
• Skjenkebevillingen, om dette er aktuelt
• Risikovurdering
• Informasjon om vakthold
• Beskrivelse av hvilke sikkerhetstiltak som er planlagt
• Beskrivelse av området som skal benyttes og installasjoner som skal settes opp, gjerne med kart
• Kart som viser rømningsveier, slukkeutstyr og innsatsveier for utrykningskjøretøy

Ved arrangementer og festivaler der politiet krever å være tilstede vil man som arrangør måtte dekke politiets utgifter tilknyttet arrangementet. Dette omtales som utgifter til særlig politioppsyn.

Refusjon etter politloven §25 som sier følgende:

Når det av ordensmessige grunner er påkrevd med særlig politioppsyn ved allment tilgjengelige sammenkomster eller tilstelninger, for eksempel offentlig dans, fester, konserter, festivaler, forestillinger, idrettsstevner og lignende, kan arrangøren pålegges helt eller delvis å dekke utgiftene til dette oppsynet. Det kan kun kreves dekning for utgifter til særskilt politioppsyn som utføres i umiddelbar tilknytning til arrangementet og som tidsmessig står i direkte forbindelse med avviklingen av arrangementet.

Fra et rundskriv fra politidirektoratet fra 2011 uttalte de blant annet:

Timesatsen er basert på gjennomsnittsbetraktninger og tar opp i seg ulike variable kostander ved denne type oppdrag. I tillegg til lønn og godtgjørelser omfatter satsen kostander som slitasje på materiell, utstyr, bilbruk, administrasjon mv. Satsen tar også hensyn til at oppdragene i stor grad vil utløse 100 % overtid og godtgjørelser for ubekvem arbeidstid.

Refusjonskrav etter politilovens § 25 skal derfor baseres på den faste timesatsen og ikke på hvilke faktiske utgifter, herunder overtid, særkompensasjon, kostgodtgjørelse mv. som måtte være utløst for den enkelte tjenestemann/ kvinne i det konkrete tilfellet.

NKA opplever til tider forskjellig praksis, hos de ulike politidistriktene, når det kommer til hvordan de tolker politilovens § 25. Dette har ført til at det har vært store forskjeller i politikostnader til den enkelte arrangør.

Dimensjonering basert på risikovurdering

Omfanget av særlig politioppsyn vil variere fra arrangement til arrangement, og bør gjenspeile den konkrete risikoprofilen. En familiefestival på dagtid i en småby har helt andre behov enn en større musikkfestival med helgesalg av alkohol i en storby – selv om antall deltakere er likt.

En grundig risikovurdering fra arrangørens side er et godt utgangspunkt for dialogen med politiet om dimensjoneringen. Jo bedre vi kan dokumentere risikobildet, desto lettere blir det for begge parter å finne et oppsyn som er tilpasset det faktiske behovet.

Hvis det er ulike vurderinger av behovet, er det god praksis å ta en åpen dialog der begge sider legger frem sine vurderinger. Erfaringsmessig fører god dokumentasjon fra arrangøren til mer treffsikre løsninger for begge parter. Se kapittelet om risikovurdering for metode og verktøy.

Å lage en sikkerhetsplan er en veldig nyttig prosess for å bevisstgjøre oss som arrangører på den totale sikkerhetsinnsatsen for arrangementet eller festivalen vår. Den vil bidra til trygghet om at vi har gjort et grundig arbeid for å planlegge et trygt og sikkert arrangement, og ikke minst vil en godt gjennomarbeidet sikkerhetsplan kunne dekke de fleste krav som f.eks. politi og brannvesenet har til dokumentasjon.

Det kan være fornuftig å bruke en modell for oppbygging av sikkerhetsplanen som offentlige myndigheter kjenner til, og da er en 5-punktsordre, eller 5-punktsplan et godt utgangspunkt.

En 5-punktsordre bygges opp som dette:

1. Situasjon
   Overordnet beskrivelse av arrangementet
2. Oppdrag og mål
   Hvilke mål har vi for sikkerhetsarbeidet. Har vi en sikkerhetspolicy? Definerte arbeidsoppgaver?
3. Plan og gjennomføring
   Hva skal skje, når skal det skje og hvilke risikoer er forbundet med det som skal skje.
4. Administrasjon og logistikk
   Praktisk informasjon for de som er involvert.
5. Kommunikasjon og ledelse
   Hvem har ansvar, hva er ansvaret. Hvilke kommunikasjonskanaler har vi?
   
   

1.    Situasjon

«Situasjon» er den overordnede beskrivelsen av arrangementet. Dette er denne delen som skal gi leseren et inntrykk av hva vi har med å gjøre. Naturlige punkter under «Situasjon» er:

• Ansvarlig arrangør og daglig leder med kontaktopplysninger
• Beliggenhet
• Beskrivelse av konsept
• Dato og åpningstider
• Kapasitet
• Artistprofil(er)
• Publikumsprofil
• Aldersgrense og alkoholkonsept
• Involvert personell og deres mandat og ansvar
  
  

2.    Oppdrag og mål

Denne delen beskriver hvilke mål vi har satt oss for sikkerhetsarbeidet. Om det er laget en overordnet sikkerhetspolicy skal den inn her. Overordnede mål og sikkerhetspolicy må være forankret i styret og skal være retningsgivende for alt arbeidet vårt med sikkerhet.

Konkrete, målbare mål for sikkerhetsarbeidet hører også hjemme her.

Eksempel på sikkerhetspolicy:

«Arrangementet skal gjennomføres som et trygt, trivelig og profesjonelt arrangement for publikum, artister, personale og andre involverte»

Eksempler på konkrete mål:

• Ingen alvorlig skade på publikum, personale eller artister.
• Sentrale deler av arrangementsområdet skal til enhver tid være overvåket.
• Hendelser skal være fanget opp i løpet av kort tid, enten via bemanning eller overvåkning.
• Alt personale skal være godt instruert i forebyggende sikkerhetsrutiner, samt rutiner ved hendelser beskrevet i sikkerhetsinstruks.
  
  

3.    Plan og gjennomføring

Denne delen skal beskrive hva som skal skje, når det skal skje og hvilke risikoer som er forbundet med det som skal skje. Det er fornuftig å dele inn i faser, med underfaser for større arrangementer. Fasene kan f.eks. være:

• Opprigg
• Gjennomføring
  • Før åpning
  • Åpning og gjennomføring
  • Utslipp og avslutning
  • Natt
• Nedrigg

For hver fase beskrives følgende:

• Navn på fase
• Tidspunkter, fra–til
• Beskrivelse av hva fasen inneholder
• Spesielle risikoer for denne fasen
• Kjøreplan
  
  

4.    Administrasjon og logistikk

Denne delen av planen inneholder praktisk informasjon for de som er involvert i gjennomføring av planen. Den kan f.eks. beskrive oppmøtested, sted for bespisning, hvilket utstyr som er tilgjengelig og hvor, samt eventuelle instrukser for håndtering av utstyret.

5.    Kommunikasjon og ledelse

Den siste delen av 5-punktsordren beskriver hvem som har ansvar og hva dette ansvaret består i (mandat). Det er fornuftig å lage et organisasjonskart som visuelt viser hvilke nøkkelpersoner som er involvert og hvor i organisasjonen de er plassert. Vær oppmerksom på at det er de personene som har en rolle i forhold til sikkerhetsarbeidet vi ønsker å lage en oversikt over her. For eksempel:

• Daglig leder
• Sikkerhetsleder
• Vekternes leder
• Brannvernansvarlig
• Politiet
• Sanitet

I tillegg til organisasjonskartet vil det, avhengig av arrangementets størrelse, være hensiktsmessig å lage en nærmere beskrivelse av hver rolle: Oppgave(r) og mandat.

Dette punktet skal også beskrive hvilke kommunikasjonskanaler som skal benyttes i sikkerhetsarbeidet, og eventuelle retningslinjer for dette. F.eks. av samband/radio, hvilke(n) kanal(er) skal benyttes og hvem kaller man opp, samt viktige telefonnummer.

Vedlegg

Sikkerhetsplanen er ikke komplett uten enkelte vedlegg. De som minimum bør være med er:

• Kart eller tegning over lokalet/området, med inntegnet infrastruktur som scene og telt, inngang/utgang, toaletter, bar/matutsalg, rømningsveier, brannslukningsutstyr og innsatsveier. Tegn gjerne inn plassering av vakter også.
• Eventuelle utredninger og/eller dokumentasjon på f.eks. personkapasitet eller brannkonsept.
• Risikovurderinger.
• Bemanningsplaner som beskriver posisjon, antall, oppgave i nåsituasjon og oppgave ved en nødsituasjon.
• Prosedyrer og instrukser. F.eks. rutine for evakuering av publikum.

 Se DSBs Veileder for sikkerhet ved store arrangementer for mer informasjon om utarbeidelse av en sikkerhetsplan.

Når det oppstår en nødsituasjon er det viktig at alle som er involvert i arrangementet vet hva de skal gjøre. Å lage prosedyrer for hva vi skal gjøre ved forskjellige typer hendelser, øve på dem og ikke minst gjøre de godt kjent i organisasjonen, er den beste måten vi kan forberede oss på en nødsituasjon.

 Som et minimum er det fornuftig å ha tre forskjellige nødprosedyrer:

• Prosedyre ved brann
• Prosedyre for showstop (hvis arrangementet må stoppes)
• Prosedyre ved evakuering

Øvelse gjør mester: Det er essensielt å øve på rutiner og nødprosedyrer. En enkel og effektiv øvingsmetode er ”TableTop”/skrivebordsøvelse

Nødprosedyrer: Nødprosedyrer kan med fordel bygges opp som en 5-punktsordre, men med et viktig tillegg: Første punkt bør være en oversikt over involverte personer med nødvendige kontaktopplysninger. I tillegg bør prosedyren i størst mulig grad formes som en sjekkliste.

Eksempel på punkter i prosedyre ved brann

Personer involvert

• Arrangørs representant
• Sikkerhetsleder
• Arenaleder/produksjonsleder
• Styrets representant
• Vaktleder

1. Situasjon

Det oppdages røyk eller flammer

2. Oppdrag/mål

Å gjøre alt sikkerhetspersonell i stand til å reagere effektivt og korrekt hvis det oppdages brann eller røyk

3. Plan og gjennomføring

Den desidert viktigste delen av denne planen. En steg for steg beskrivelse av hva som skal gjøres fra sikkerhetsledelsens side og hvilke tiltak de skal sette i verk.

• Hvem skal varsles
• Hvordan skal de varsles
• Skal det gjøres tiltak? I så fall
  • Hvem skal beordre det?
  • Hvem skal utføre?

4. Administrasjon og logistikk

Eventuell praktisk informasjon, f.eks. om lokaliteter og samlingspunkter.

5. Kommunikasjon og ledelse

Beskrivelse av hvem som leder og har ansvar for arbeidet med prosedyren og hvordan det skal kommuniseres.

Øvelse

Øvelse gjør mester, heter det, og for nødprosedyrer kan det ikke bli mer sant. Vi arrangerer eventer kanskje flere ganger i året. Vi øver oss hver gang vi gjennomfører, og blir bedre for hver gang. Nødprosedyrer skal vi svært sjelden, forhåpentligvis aldri, måtte ta i bruk. Altså får vi ikke øvd oss med gjennomføringer. Så da må vi øve på annet vis. Selv om vi har gode prosedyrer så betyr det ikke at vi faktisk kan innholdet. Det betyr ikke at alle involverte er innforstått med hvordan det fungerer, eller hva det er forventet at de skal gjøre.

TableTop/bordøvelse:

En form for øvelse som er enkel å gjennomføre er en såkalt TableTop, eller bordøvelse. I denne øvelsesformen samles nøkkelpersonene fra sikkerhetsplanen og/eller prosedyrene våre rundt et bord for å diskutere et eller flere scenarioer. Man tar da for seg en hendelse, f.eks. «Brann i søppelbøtte», og diskuterer seg gjennom prosedyrene som skal følges ved en slik hendelse.

Det er også mulig å avansere ved å «spille» de forskjellige rollene man har, og man kan få noen til å lage et scenario som utvikler seg, og så lede fremdriften i scenarioet mens man øver og diskuterer:

• Brann i søppelbøtte
• Brannen sprer seg
• Det oppstår panikk blant publikum

Bordøvelser er først og fremst for ledende og/eller nøkkelpersoner, men er enkle å gjennomføre og har nytteverdi på flere områder:

• Man får bevisstgjort alle nøkkelpersoner
• Eventuelle svakheter i prosedyrene kan avdekkes
• Roller og oppgaver blir avklart
• Alle involverte får gjort seg kjent med prosedyrene under rolige omstendigheter, i motsetning til under høyt stressnivå som vil oppstå i en reell situasjon.

Start med risikovurderingen

Risikovurderingen bør være noe av det aller første vi gjør når vi begynner å planlegge et arrangement. Ikke fordi det er et krav vi må oppfylle – men fordi det gir oss oversikt. Når vi tidlig kartlegger hva som kan gå galt, får vi et bedre grunnlag for alle beslutningene som kommer etterpå: Hvor mange vakter trenger vi? Trenger vi sanitet på stedet? Hva slags gjerder må vi ha? Hva må vi gjøre for å forhindre brann? Hvordan sikrer vi at de frivillige jobber trygt?

Alt dette er spørsmål som risikovurderingen hjelper oss å besvare. Starter vi med risikovurderingen, slipper vi å gjette – og vi kan begrunne valgene våre overfor både myndigheter, leverandører og våre egne kollegaer.

En risikovurdering trenger ikke være komplisert. I dette kapittelet viser vi hvordan du kan komme i gang – fra den superenkle metoden til den litt mer omfattende. Det viktigste er å begynne.

Hva er risiko?

En av de offisielle definisjonene på risiko er følgende: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.

Enkelt sagt:

Hva kan gå galt?

Hva, hvorfor og hvordan:

• Risikovurdering er prosessen for å identifisere risikoene, det som kan gå galt, analysere hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan medføre, og deretter bestemme hvilke risikoer som krever tiltak for a) forhindre at det går galt og b) redusere konsekvensen.
• Gjør det så enkelt som mulig! Det er prosessen, ikke metoden er det viktige.
• Husk å utpeke en ansvarlig til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen!

Obs: Det er alltid billigere å forebygge, dvs. forhindre at noe går galt, enn å reparere, altså ta konsekvensen av at det går galt.

Risikovurderingen har liten verdi om det ikke også knyttes opp tiltak til de viktigste risikoene, og at noen er ansvarlige for å følge opp og/eller gjennomføre tiltakene. Derfor ser vi ofte risikoanalyse og tiltaksplan i samme dokument.

Hvorfor risikovurdering?

Det er mange årsaker til at vi skal gjennomføre risikovurderinger, blant annet:

• Forebygge skader/hendelser
• Bevisstgjøre vår egen risikoprofil og synliggjøre forhold som øker risiko
• Synliggjøre behov for tiltak
• Dokumentasjon i tilfelle hendelser
• Det er lovpålagt, blant annet i Arbeidsmiljøloven, Produktkontrolloven, Internkontroll- og byggherreforskriften

Hvordan gjennomføre risikovurdering

Det finnes en rekke forskjellige metoder for å gjennomføre risikovurderinger. Felles for mange av dem er at de er kompliserte.

Det er ikke nødvendig å bruke Norsk Standard eller ISO-godkjente metoder. Det enkle er ofte det beste, og selve prosessen med risikovurderinger er mye viktigere enn hva slags skjema eller metodikk som benyttes.

Arbeidstilsynet har laget en enkel modell for risikovurdering i 4 trinn som kan brukes som utgangspunkt. 

Den superenkle metoden

Om selv de nevnte modellene virker for kompliserte for å komme i gang, så gjør følgende:

• Åpne ditt favorittregnearkprogram, f.eks. Microsoft Excel eller Google Sheets.
• Lag 5 kolonneoverskrifter:
  • Status
  • Hva frykter du kan skje
  • Forebyggende tiltak
  • Begrensende tiltak
  • Ansvarlig
• Samle så mange nøkkelpersoner som mulig
• Fyll ut så mange linjer dere klarer. Tenk på alle faser og områder på arrangementet.
• Dere er i gang!

Den litt mer omfattende, men fortsatt enkle metoden

Spesielt for større arrangementer og i enkelte kommuner vil ikke myndighetene godta den superenkle risikovurderingen. Da må vi gå litt grundigere til verks, men trenger fortsatt ikke å gå ”all in” i forhold til ISO-standarder og lignende.

De fleste modellene kan vi koke ned til følgende:

Planlegging

Før vi begynner på selve vurderingen, må vi minimum fastsette hvilket risikonivå vi aksepterer. Det gjør vi enklest ved å først definere noen mulige tallverdier for sannsynlighet og konsekvens.

F.eks:

Risiko er sannsynlighet x konsekvens, så nå kan vi bestemme hvor høy risiko vi aksepterer.

F.eks.:

Og hvis vi vil, kan vi sette dette inn i en samlet tabell som visualiserer det hele:

* Død kan tolkes i overført betydning, og kan for eksempel være konkurs, kondemnering av utstyr eller uopprettelig miljøskade.

Vi har nå bestemt hvor høy risiko vi aksepterer på vårt arrangement: Alle risikoer med poengsum høyere enn 3 skal vi gjøre noe med.

Hva kan skje?

Nå er vi klar for neste fase, og vi starter med:

1. Hva kan gå galt?

Dette er identifiseringsfasen. Forsøk å finne så mange punkter som mulig. Husk at vi skal tenke på hva som kan gå galt før vi har gjort noen tiltak.

Vurdering/analyse

1. Filtrering og avgrensing

Hvis vi kommer frem til veldig mange hendelser kan vi ta bort de mest usannsynlige (f.eks. et fly ramler ned på festivalen – og det er 20 mil til nærmeste flyplass). Men husk å ta vare på punktene du fjerner. Du bør ha dem tilgjengelig for å se på en gang senere.

1. Hva er årsaken til at det går galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene?

Dette er fasen der vi skal analysere de risikoene vi fant i punkt 1. Analyser hver enkelt risiko for seg. Sett poeng på hver linje for sannsynlighet og konsekvens ut fra tidligere bestemte tabeller. Multipliser verdiene og skriv summen i en egen kolonne. For å vurdere sannsynlighet bruker vi

• Magefølelsen
• Erfaring (egne eller andres)
• Statistikk
• Informasjon om arrangementet (vær, beliggenhet, årstid osv)

Tiltaksplan

Når vi skal lage tiltaksplan, er det hensiktsmessig å jobbe etter prinsippet om at vi skal «redusere risiko så langt det praktisk er mulig og innenfor økonomiske forsvarlige rammer».

Hvis det ikke er praktisk eller økonomisk mulig eller ønskelig, så må vi se etter alternative løsninger.

1. Hva kan vi gjøre for å hindre at det skjer, eller redusere sannsynligheten for at det skjer? Se alltid etter løsninger for å redusere sannsynligheten først! Det er billigere å forebygge enn å reparere!

1. Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen om noe skjer?

Hvis det likevel går galt. Hva gjør vi da?

1. Hvilke tiltak skal gjennomføres for den enkelte risiko? Hvem har ansvaret og når er tidsfristen? En tiltaksplan må være forpliktende og konkret så den er enkel å følge opp.

Tips

• Ta med målsetting eller policy fra sikkerhetsplanen inn i arbeidet med risiko. Den definerer vårt aksepterte risikonivå på et overordnet plan.
• Ta med så mange som mulig i arbeidet med risikovurdering.
• Del gjerne risikovurderingene inn i områder og/eller faser, f.eks:
  • Servering.
  • Frivillige.
  • Rigg/arena.
• Beskriv og/eller dokumenter alt vi vet om arrangementet. Det danner et viktig grunnlag for identifiseringen av mulige risikoer. F.eks.:
  • Kart
  • Hvem er det som kommer? Forventet oppførsel?
  • Kjent for å klatre i tårn? Hvordan type publikum trekker de?
  • Når på døgnet? Når på året? Vinter? Sommer? Regn?
  • Antall frivillige.
  • Hva skal de frivillige jobbe med. Mat, øl, billettsalg, merch, backstage, gjerderigg etc. Hvilke arbeidsoperasjoner skal gjennomføres.
• Finnes det erfaringer fra tidligere arrangement, fra andre tilsvarende arrangement eller fra bransjen? Samle inn og skriv ned.
• Når det jobbes med «Hva kan skje» er det viktig å nullstille seg.
  • Ikke tenk på sannsynlighet eller konsekvens.
  • Ikke tenk på tiltak du har tenkt å gjennomføre.
  • Tenk at du ikke har gjort noe.
• Forsøk å visualisere/se for deg alt som skal skje. Om det finnes en produksjonsplan, bruk denne til å gå gjennom hele programmet for å visualisere hva som kan gå galt.
• Ofte kan en hendelse utløse andre hendelser.
• Vi skiller ofte mellom tre typer konsekvenser:
  • Person.
  • Miljø.
  • Materielle verdier.

Systematisk HMS-arbeid sikrer at vi planlegger, organiserer, utfører og vedlikeholder aktiviteten(e) våre i henhold til HMS-lovgivningen. Vi må ha internkontroll fordi vi er omfattet av enten arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven, alkoholloven, byggherreforskriften eller alle disse. Internkontroll gjør det også enklere for tilsynsmyndigheter å kontrollere at vi har tatt HMS-hensyn. Internkontrollarbeid kan være veldig omfattende, men med en enkel huskeregel kan vi bryte arbeidet ned til noe overkommelig, selv for små organisasjoner.

Tenk på det først og fremst som kvalitetsforbedringsarbeid! Vi skal bli bedre!

PUFF

PUFF står for Planlegge, Utføre, Følge opp og Forbedre. Vi skal se litt nærmere på de enkelte delene.

Planlegge

Kom i gang! Ledelsen har ansvar for at vi gjennomfører internkontroll, men hvem som helst kan selvsagt ta initiativ til at det kommer i gang. Det er jo viktig at hele organisasjonen er med på arbeidet. Ledelsen kan ikke bestemme alene hvordan vi skal bli bedre på det vi gjør.

Start for eksempel med HMS- og/eller sikkerhetspolicyen. Den er et godt utgangspunkt for arbeidet.

Hva gjelder?

Skaff en oversikt over hva vi har å forholde oss til:

• Hvilke lover/regler og forskrifter?
• Interne regler eller rutiner?
• Bransjenorm?
• Publikumskrav?
• Andre myndighetskrav?

Hva har vi?

Dette er innsamlingsfasen. Alt skal samles inn. Det kan være:

• Eksisterende rutiner.
• Skrevne regler.
• Uskrevne regler.
• Sedvaner.
• Opplæring.
• Arbeidsavtaler.
• Kontrakter.
• Brannverndokumentasjon.
• Bruksanvisninger.
• Sertifikater på utstyr.

Hva kan gå galt?

Hvis vi allerede har gjort risikovurderinger for arrangementet vårt, så henter vi frem disse. Hvis ikke må de gjøres nå.

Hva gjør vi?

Dette er fasen der vi skal planlegge og dokumentere tiltak.

Ut fra det vi har samlet inn under «Hva gjelder» og «Hva har vi», samt risikovurderingene som er utført, skal vi nå lage en handlingsplan, eller en tiltaksplan. 

Ledelsen og ansatte må utarbeide dette i fellesskap, og planen må minimum inneholde:

• Hva skal utføres
• Hvem har ansvar for at det blir utført
• Når skal det utføres

Utføre

Lage prosedyrer og rutiner.

Start med å lage prosedyrer og rutiner, så er vi sikker på at alle gjør alt på samme måte, eller at vi gjør det samme fra gang til gang.

Eksempel på en rutine: Ingen skal kjøre truck uten kompetansebevis:

• Nøkler utleveres mot fremvisning av kompetansebevis
• Vedkommende som har nøkkel er ansvarlig for at ikke andre bruker trucken
• Vi skal lage et internt og personlig «Kjørekort» som følger med i trucken til enhver tid

Planlegg opplæring

Lag en plan for hvordan opplæring skal skje. F.eks.:

• På eller i forbindelse med frivilligmøte.
• Gruppeopplæring med gjennomgang før skiftet begynner.
• Arbeidsbeskrivelser for de forskjellige oppgavene.

Gjør informasjonen/rutinene/tiltakene kjent for alle

Det hjelper ikke å ha brukt masse tid på planlegging hvis ingen vet om resultatet. Vi kan f.eks.:

• Sende ut instrukser til alle på forhånd.
• Kreve av alle signerer på at de har lest reglene våre når de møter opp.
• Henge opp oppslag på pauserommet eller der folk spiser.
• Gjennomføre informasjonsmøter.
• Gjøre det kjent gjennom opplæringen.

Gjennomfør arrangementet

Nå skal det som er planlagt settes ut i livet!

 Start gjerne med noen få prosjekter så dere ikke blir motløse med en gang. Noen forslag kan være:

• Å lage én side «Praktisk sikkerhetsinformasjon» som alle frivillige, ansatte og innleide skal lese og signere på at de har lest.
• Planlegge og gjennomføre en gjennomgang av HMS/sikkerhet under frivilligmøtet.
• Lag en skriftlig rutine/regler for bruk av hjelm under rigg.
• Lag et avviksskjema, eller en annen enkel metode for å melde inn avvik (uhell, nestenulykker, noen som har gjort noe de ikke skulle, noe som har skjedd som ikke burde ha skjedd).

Følge opp

Løpende kontroll.

Noen må ta HMS-runder underveis. Én eller flere må få ansvaret. Lag gjerne et skjema eller en mal for hva som skal kontrolleres på hver runde.

Oppfølgingsmøter

Gjennomfør HMS-oppfølgingsmøter med leverandører som jobber på arenaen. Det kan også være et fint tiltak for å fange opp forsinkelser eller kunne gjøre justeringer underveis.

Behandle meldinger om avvik

• Gå gjennom og vurder avviksmeldinger som har kommet inn
• Rett opp eventuelle feil og mangler
• Gjennomfør tiltak hvis nødvendig

Forbedre

Når arrangementet er ferdig må det gjennomføres evaluering. Spør dere selv f.eks.:

• Nådde vi målene vi hadde satt oss?
• Var det uønskede hendelser vi ikke hadde forutsett
• Var det uønskede hendelser fordi rutiner eller regler ikke virket?
• Var det uønskede hendelser fordi det manglet rutiner eller regler?
• Dukket det opp nye risikoer?

Det er viktig å ikke glemme å ta frem igjen evalueringen og erfaringene fra forrige arrangement når vi er i gang med neste, selv om det kanskje er et helt år mellom de to.

Hele poenget med alt arbeidet med planlegging, utføring og oppfølging er jo at vi skal bli bedre – og da må vi lære av våre erfaringer og gjøre justeringer til neste gang!

Uavhengig av om vi har fem eller 105 personer som jobber med sikkerhet på arrangementet vårt, er det fornuftig å lage en bemanningsplan.

En bemanningsplan er en plan som blant annet sier noe om:

• Posisjon/post/hvor skal de forskjellige jobbe

• Når (dag/klokkeslett) skal de forskjellige jobbe

• Hvor mange skal jobbe på de forskjellige postene

• Hva er oppgaven på de forskjellige postene
  
  

Hvorfor skal vi lage en bemanningsplan?

Det er flere grunner til at vi bør lage en bemanningsplan, men de viktigste er:

• Det er en viktig del av sikkerhetsplanen og søknad(er) til politi/brann:
  Bemanningsplanen viser hvordan vi i praksis skal utføre sikkerhetsarbeidet vi planlegger for. Dette er viktig informasjon for blant annet politiet som skal vurdere både deres behov for tilstedeværelse og vår evne til å ta vare på publikum.
• Det er et godt grunnlag for dialog med vekterselskap:
  Vi kan bruke bemanningsplanen som et grunnlag for innhenting av tilbud fra vekterselskaper.
• Den viser hvor mange frivillige/ansatte vi har behov for:
  Bemanningsplanen gir oss en oversikt over hvor mange frivillige vi må skaffe eller hvor mange ansatte vi må ha på jobb for å ivareta sikkerheten.
• Den er en del av opplæringen:
  Alle som skal jobbe med sikkerhet eller vertskapsroller trenger opplæring, og de trenger å være trygge på oppgavene sine. Postinstruksene fra bemanningsplanen beskriver oppgavene og kan brukes både til opplæring og som repetisjon/huskeliste.

Det beste stedet å starte er med et kart over lokalet eller arenaen. Da får du lettere oversikt over hva du trenger. Hvis du ikke har et kart så bør du lage et. Om så bare et håndtegnet kart som viser scene(r), inn-/utganger, bar, serveringspunkter, toalettområde og ikke minst rømningsveier. Når du har et kart over arrangementsområdet, så begynner du å tegne inn forskjellige posisjoner. Vi kaller det poster. Du trenger ofte poster som:

• Port-/dørvakter ved alle rømningsveiene.
• Kontroll av akkreditering/adgangsbevis til f.eks:
  • Front of House.
  • Backstage.
  • Scenen.
  • Frivillig-/ansattområdet.
  • Handicap-plattformen.
• Billettkontroll.
• Visitering/bag-search i inngangen.
• Pit/scenegrav (mellom scenen og barrikadene).
• Noen som teller personer inn/ut så vi er sikker på at vi ikke slipper inn for mange.
• Streifende brannvakter.
• Skjenke og/eller ordensvakter.
  
  

Lag en oversiktstabell

Når dere har plassert postene på kartet, føres disse over i en tabell før dere begynner å beskrive hver enkelt post.

Dato/fra kl. – til kl.

Hvis dere har arrangement over flere dager, med forskjellig behov de forskjellige dagene, så skriver dere opp dag/dato. Dere bør i alle fall ha med mellom hvilke klokkeslett den aktuelle posten må være bemannet.

Hvor/hva

Hvor er posten og hva er hensikten med den. F.eks. «Portvakt rømningsvei Nord», eller «Innslipp, billettkontroll». Om du setter navn på posten kan du også lage en kolonne for dette. F.eks. «Port 1» eller «Innslipp».

Type

Er det en frivillig eller en vekter som skal bemanne posten?

Ønsket antall

Hvor mange ønsker vi skal bemanne den aktuelle posten? Statiske port/-dørvakter er f.eks. alltid hyggeligere om man er to. Hvor mange vi trenger til billettkontroll kommer an på hvor mange inngangssluser vi har, og så videre.

Minimum antall

Det er ikke alltid vi kan få det som vi ønsker, så da bør vi vurdere hvor mange vi minimum kan greie oss med per post. En rømningsdør kan f.eks. fint bemannes av én person, selv om det kanskje blir kjedelig å stå der etterhvert, mens vi ikke kan ha færre billettkontrollører enn vi har inngangssluser.

Oppgaver, normalsituasjon

Så må vi beskrive hva oppgaven(e) til den/de som står på den aktuelle posten er – i normalsituasjon. Det kan f.eks. være: «Passe på så folk ikke går inn i FOH, setter seg/lener seg på utstyret, eller setter fra seg ølen sin», eller «Kontrollere at publikum har gyldig armbånd og at armbåndet sitter skikkelig på armen».

Noen poster kan ha en annen funksjon ved utslipp (etter at arrangementet er ferdig), og da må dette også beskrives under oppgaver. For eksempel kan de som har drevet med billettkontroll i inngangen kontrollere at publikum ikke tar med seg alkohol ut fra arrangementsområdet når de går hjem: «Fjerne inngangsslusene. Stå klar med søppelsekker til glass. Ingen drikke skal ut».

Oppgaver, evakuering

Lag en egen kolonne som beskriver hvilke(n) oppgave(r) de forskjellige postene har under en eventuell evakuering. For eksempel: «Åpne porten i full bredde for evakuering. Veilede publikum ut», eller «Bistå gjestene med å komme seg vekk fra området. Pass på så det ikke blir press i trappene».

Samband

Bemanningsplanen er også fin til å plassere inn, både på kartet og i tabellen, hvem som skal ha samband/radio/walkie-talkie. I en nødsituasjon er det stor fordel å bruke samband fremfor mobiltelefon, da det går mye raskere og vi kan få varslet mange personer samtidig.

Minimum bør sikkerhetsleder og port/-dørvaktene ved rømningsveiene ha samband.

Skriv ut postinstrukser

Informasjonen du nå har satt inn i tabellen kan overføres, eller flettes til postinstrukser for hver enkelt post. Dette kan være et A4-ark eller tilsvarende som vi skriver ut, laminerer og henger opp ved de forskjellige postene. Eller vi kan skrive dem ut i mindre format og dele ut til de som skal bemanne postene. Den viktigste informasjonen er navn på posten og oppgavene. På den måten er beskrivelsen av oppgavene alltid tilgjengelig for de som skal utføre den. Det er ikke alltid så lett å huske hva posten heter, og om det er et stort arrangement vil vi gjerne kalle opp «Port 1» i stedet for «Marianne» som er den som bemanner posten med samband. Når postinstruksen tydelig viser at vedkommende står på «Port 1», så slipper vi misforståelser om hvem som skal svare når vi roper opp porten på sambandet.

Backaplan i Gøteborg, Sverige 1998. Diskotek. 63 døde.
«The Station» i Rhode Island, USA 2003. Klubb/rockekonsert. 100 døde.
«Cromañón» i Buenos Aires, Argentina 2004. Konsert. 194 døde.
«Kiss» i Santa Maria, Brasil 2013. Klubb/konsert. 242 døde.
«Colectiv» i București, Romania 2015. Klubb/konsert. 64 døde.
Formosa Fun Coast i New Taipei, Taiwan 2015. Utendørsfestival. 15 døde, 508 brannskadde.
Tomorrowland i Boom, Belgia 2025. Utendørsfestival. Scenen totalt utbrent 1 dag før åpning – ingen publikum til stede.
«Pulse» i Kočani, Nord-Makedonia 2025. Nattklubb/konsert. 63 døde.
«Le Constellation» i Fribourg, Sveits 2026. Kjellerbar. ~40 døde.

Brann i konsertlokalet eller på arenaen vår kan potensielt få katastrofale konsekvenser, som denne listen over noen av konsert- og festivalbrannene de siste tiårene tydelig viser – innendørs som utendørs. Brannvern er et av temaene vi må fokusere ekstra på i planlegging og utarbeidelse av sikkerhetsplan, risikovurderinger, rutiner og beredskapsplaner. Som med mange andre potensielle trusler mot arrangementet vårt kan vi ikke helgardere oss mot at det skal skje, men vi kan minimere sannsynligheten for at det skal skje og redusere konsekvensene om det likevel skulle skje.

Vi kan redde liv gjennom god planlegging og effektiv implementering av planene.

Det er tre punkter vi minimum må fokusere på:

• Forhindre brann – Lage gode regler og rutiner, minimere bruk av brannfarlige stoffer eller utstyr og kun bruke godkjente og erfarne pyroteknikkleverandører
• Varsle og slukke – Sørg for gode rutiner for å varsle alle – helst med forhåndsskrevne talemeldinger!
• Evakuering – Vær sikker på at vi har god nok rømningskapasitet for alle!

Hovedgrunnlaget for alt vi gjør, må være en grundig risikovurdering. Se kapittel 8 om risikovurdering for en overordnet innføring, og eget avsnitt om brannspesifikk risikovurdering lenger ned i dette kapittelet.

Relevant lovverk

Brannvern ved arrangementer reguleres av flere lover og forskrifter:

• Brann- og eksplosjonsvernloven (2002) – overordnede krav, aktsomhetsplikt (§ 5) og meldeplikt til brannvesenet (§ 7). For oss som arrangør er dette den sentrale loven.
• Forskrift om brannforebygging (2015) – krav til dokumentasjon, opplæring og systematisk brannvernarbeid. Gjelder alle som bruker bygninger og områder.
• TEK17 kapittel 11 – tekniske krav til bygninger: rømningsveier, brannalarmanlegg, slukkeutstyr og materialer. Direkte relevant når vi vurderer om et lokale er egnet for arrangementet vårt.
• Eksplosivforskriften og forskrift om pyrotekniske artikler – regulerer all bruk av pyroteknikk. Krever godkjent personell, søknad og melding.
• Forskrift om håndtering av farlig stoff – regulerer brannfarlig gass som propan og LPG, relevant for flammemaskiner og matservering.
  
  

Meldeplikt til brannvesenet

Meldeplikt til brannvesenet er lovpålagt (brann- og eksplosjonsvernloven § 7). Plikten gjelder typisk når arrangementet holdes i et bygg eller på et område som ikke normalt brukes til slike arrangementer, eller når persontallet overstiger det som er godkjent for lokalet. Kommunen kan i tillegg ha fastsatt lokale forskrifter med egne kriterier.

Se kapitlet om tillatelser for fullstendig oversikt over hvem som skal melde, frister og hva meldingen skal inneholde. Sørg for å melde i god tid – minst 3–6 uker før arrangementet, alt etter hva det lokale brannvesenet krever eller forventer

Forhindre brann

Det desidert viktigste punktet. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre at brann oppstår. Vi har kommet langt om vi innfører regler og rutiner som skal gjelde for alle på arenaen eller i lokalet vårt. Vi må sørge for mest mulig flammehemmende materialer i ting vi bygger på arenaen eller bringer inn i lokalet. Vi må passe på at elektrisk utstyr og ledninger er uten skade, godkjent for bruken og at det ikke overbelastes. Vi må sørge for forskriftsmessig oppbevaring og bruk av brannfarlige stoffer og brannfarlig utstyr. Skal vi ha pyroteknikk i tilknytning til arrangementet, er det viktig å sørge for at vi bruker en anerkjent leverandør som vet hva de holder på med.

Regler og rutiner

Bruk tid på å utarbeide regler som gjelder for vår arena, gode rutiner som underbygger disse, samt et regime for oppfølging av at rutiner og regler blir fulgt. Vi bør minimum ha regler som handler om bruk av åpen flamme, varme arbeider, håndtering av brannfarlige stoffer som propan og frityr, bruk av åpen grill samt hvordan søppel skal håndteres. Om vi ikke ønsker bruk av åpen flamme på vår arena, angir vi dette i regelverket som distribueres til leverandører, partnere, ansatte og frivillige. 

Gode rutiner for avfallshåndtering hører inn her. Avfall er en reell og hyppig brannårsak – fulle søppelposer og pappkasser som hoper seg opp bak scener, i ganger eller ved foodtrucks, kan antennes raskt og spre brann til nærliggende konstruksjoner. Tøm søppeldunker kontinuerlig gjennom hele arrangementet, ikke bare etter stenging. Containere og avfallspunkter plasseres i god avstand fra telt, scener og andre brennbare konstruksjoner. Engangsgrill og grillkull skal avkjøles fullstendig og oppbevares i ubrennbare beholdere med lokk før de kastes. Røykere bes bruke godkjente askebegere – ikke kast sigarettstumper i ordinære søppelkurver.

Flammehemmende materialer

Årsaken til de fleste av brannene nevnt i innledningen var en kombinasjon av pyroteknikk eller annen åpen flamme og brennbare materialer. Jo mer brennbart materiale i et lokale, jo raskere sprer brannen seg.

Vi skal forsikre oss om at inndekking av scenen, molton og andre stoffer er flammehemmende og dokumenterbart sertifisert – ikke bare muntlig forsikret. Det samme gjelder teltduk og fiberduk brukt til å dekke bakken. Leverandøren skal på forespørsel fremvise dokumentasjon (relevante standarder: DIN 4102 B1 og tilsvarende EN-standarder). Lett antennelige materialer er ikke tillatt i rømningsveier.

Elektrisk utstyr og gass

Elektrisk utstyr er dessverre en vanlig brannårsak.. Provisoriske anlegg er særlig utsatte. De viktigste tiltakene: ikke bruk skadet utstyr eller ledninger, ikke koble på mange strømforbrukere på skjøteledninger, sørg for jordfeilbrytere i provisoriske fordelingstavler, plasser generatorer utenfor publikumsområdet, seksjonér anlegget slik at feil i én del ikke tar ned hele riggen, og sørg for at nødbelysning fungerer uavhengig av hovedstrøm.

All fast installasjon skal utføres av autorisert elektriker – det gjelder også tilsynelatende enkle inngrep som krever verktøy. Støv og smuss som samler seg i koblinger og fordelingspunkter er en undervurdert brannrisiko, særlig på festivalområder der riggen har stått i flere dager. Sørg for jevnlig tilsyn og rengjøring av skjøter og fordelingspunkter gjennom hele arrangementet.

Propan og frityrfett skal ikke lagres inne på arenaen utover det som er absolutt nødvendig for løpende drift. Gassflasker skal oppbevares utendørs i låsbart, luftig og ikke brennbart skap – aldri under bakkenivå, og aldri i kjellere eller nedsenkede scenearealer. Tomme flasker behandles som fulle og oppbevares på samme måte. Dersom dere trenger mer gass i løpet av arrangementet, skal leveransen skje utendørs i god avstand fra publikum. Fyll aldri gasstank mens arrangementet pågår.

Der det brukes transportabelt gassfyrt aggregat til oppvarming, skal gasstanken plasseres utenfor lokalet med et midlertidig gjerde rundt slik at publikum ikke har tilgang. Tanken beskyttes med påkjøringsvern der det ferdes kjøretøy.

Gassforbrukende utstyr skal aldri stå uten tilsyn mens arrangementet pågår.

Der vi oppbevarer eller håndterer brannfarlige stoffer skal det henge godt synlige skilt med «Røyking forbudt» og «Åpen flamme forbudt». Dette gjelder gasskapene, lagerpunkter for scenemateriale og serveringsboder med gassutstyr.

Regelverksvarsel: Endringer i forskrift om håndtering av farlig stoff trer i kraft 1. januar 2027. Sjekk DSBs nettsider for oppdatert informasjon.

Pyroteknikk og flammemaskiner

Det aller viktigste tiltaket ved bruk av pyroteknikk er å bruke en leverandør med ansatte som har gyldig kompetansebevis (gyldighet 5 år, utstedes av DSB-godkjent kursarrangør). Avfyring krever søknad til både politi og brannvesen i forkant. Be alltid leverandøren om risikovurdering og handlingsplan, og sørg for at dekor og tepper ved scenen er brannhemmende. 

Flammemaskiner reguleres ikke av eksplosivforskriften, men av forskrift om håndtering av farlig stoff. Bruk innendørs skal alltid meldes til brannvesenet – bruk utendørs med gassbeholdere over 60 liter skal også meldes. 

Regelverksvarsel: Regelverket for pyroteknikk er under revisjon. Sjekk alltid DSBs nettsider for gjeldende krav. 

Utenlandske pyroteknikere som ikke har norsk kompetansebevis, kan ikke utføre pyroteknisk arbeid i Norge på selvstendig grunnlag. Arbeidet må skje under tilsyn av en norsk sertifisert pyrotekniker. Se Vedlegg 1 om pyroteknikk for detaljer om krav til kompetansebevis, godkjenningsøknadsprosess, oppbevaringsgrenser og flammemaskiner.

Varsle og slukke

Om innsatsen for å forhindre brann ikke er tilstrekkelig og uhellet likevel er ute, er det avgjørende viktig at brannen eller branntilløpet blir oppdaget raskt, at vi har gode rutiner, og at frivillige og personell har fått opplæring i å bruke slukkeutstyr.

Brannalarmanlegg

I bygninger som blir benyttet til konserter skal det finnes et heldekkende brannalarmanlegg med optiske detektorer og overføring til en nødalarmsentral, eller til et sted i bygget med personell som har ansvar for å iverksette tiltak.

I bygg der man sporadisk holder konserter er det ofte ønskelig å håndtere problematikken med at brannalarmanlegget utløses av scenerøyk eller pyrotekniske effekter. Utgangspunktet er at brannalarmanlegget skal være aktivt under all drift. Det er kun åpnet for utkobling av et mindre antall detektorer ved sporadiske arrangementer, og da kun med kompenserende tiltak som sikrer at røyk/brann oppdages og varsles minst like raskt som med et fullt fungerende anlegg – organisatoriske tiltak som brannvakt alene er ikke tilstrekkelig. Utkobling av hele soner eller store arealer er i strid med plan- og bygningsloven § 29-6.

OBS! Utkobling av hele eller store deler av brannvarslingsanlegget er ikke akseptert av myndighetene. Direktoratet for byggkvalitet har uttalt at dette er i strid med plan- og bygningsloven, slik det fremgår av veiledningen til TEK17 kapittel 11. Der dette er nødvendig skal brannalarmanlegget prosjekteres på nytt av et godkjent firma. Den anbefalte løsningen er å oppgradere brannalarmanlegget med moderne multikriteriedetektorer som skiller scenerøyk fra brannrøyk. Dette løser problemet permanent og er den eneste tilnærmingen som er fullt ut lovlig 

For utendørsarrangementer bruker vi menneskelige detektorer – brannvakter – med klare instrukser, kjent kommunikasjonslinje og forhåndsdefinerte posisjoner.

Varsle publikum og ShowStop

Det er dokumentert at talemelding som forklarer situasjonen forebygger panikk og gir vesentlig kortere evakueringstid enn rene tonesignaler – forskning viser at folk er ute på rundt fire minutter med innspilt melding, mot over seks minutter med alarm alene. Forbered hvem som varsler, hvordan og hva som skal sies. Innendørs er det krav om lydsignal. I bygg som er åpne for publikum, som konsertlokaler, er lyssignal i tillegg påkrevet etter TEK17 § 11-12.

Skal vi varsle under en konsert, trenger vi en ShowStop-prosedyre: musikken stoppes, lyset slås på, artistene tas av scenen av scenemester, og forhåndsskrevet melding formidles via PA-anlegget. ShowStop er en beskrivelse av prosedyre dersom arrangementet som avvikles må stoppes. Alle som jobber ved eller på scenen skal kjenne prosedyren. Se kapittel om prosedyrer og øvelser for mer.

Slukke brann

Å slukke brann er brannvesenets jobb. Vår hovedoppgave er å få alle i sikkerhet – men å klare å slukke et branntilløp i tidlig fase kan utgjøre forskjellen mellom «en uheldig hendelse» og katastrofe.

Slukkeutstyr og merking

Gjør deg kjent med hva slags slukkeutstyr som finnes i lokalet og hvor det er plassert. Eksisterende utstyr skal aldri flyttes fra sin faste plass. Sett inn ekstra utstyr der det er nødvendig – særlig på scenen og ved FOH – og merk alt tydelig på arenakart. 

Velg riktig type: CO₂ på scenen og ved FOH (ingen skade på utstyr), AF-apparat der det brukes frityrolje (vann må aldri brukes på frityrolje), pulver for gass og brennbare væsker. Brannteppe er et godt supplement i mange situasjoner.

Opplæring i brannvern

Alle i organisasjonen bør ha grunnleggende brannvernopplæring: hva de skal se etter i sin daglige funksjon, hvem de varsler og hvordan, hvilken rolle de har under evakuering, og – for de som er utpekt til det – bruk av slukkeutstyr. Praktisk øvelse i bruk av slukkeapparat kan gjøres på frivilligmøte eller i mindre grupper.

Fremgangsmåten er enkel å lære: trekk ut sikkerhetsplinten, rett munningsstykket mot brannen og hold deg lavt, klem inn håndtaket og beveg strålen fra side til side rettet mot brannkilden – ikke mot flammene. Hold to til tre meters avstand. Et håndslukkeapparat tømmes på 10–15 sekunder – bruk det effektivt og trekk deg ut dersom brannen ikke lar seg kontrollere umiddelbart. Norsk Brannvernforening har instruksjonsvideoer som egner seg godt til opplæring.

Innsatsvei

Like viktig som å slukke, varsle og evakuere er at brannvesenet, politiet og ambulansen har fri kjørevei inn til arrangementsområdet. Avtal med nødetatene på forhånd hvilken vei dette skal være, skriv det inn i sikkerhetsplanen og sørg for at minimum alle som jobber med sikkerhet kjenner til dette. Pek ut noen til å møte brannvesenet ved inngangen, sørg for at biler ikke parkerer i innsatsveien, og forsøk å unngå evakuering i innsatsveien.

Vi anbefaler en tidlig dialog med brannvesenet i planleggingsfasen – gjerne med felles befaring av arenaen. Se kapitlet om prosedyrer og øvelser for mer om bordøvelser med nødetater.

Evakuering

Når vi har oppdaget og varslet publikum om brannen, må vi få evakueringen til å fungere så effektivt som mulig. Mesteparten av det arbeidet er gjort i planleggingen.

Rømningskapasitet og krav

Antallet personer vi kan invitere avhenger av lokalet og rømningskapasiteten. For bygninger gjelder TEK17 kapittel 11. Et bygg er godkjent for et visst antall personer – ønsker vi flere, eller bruk til noe annet enn bygget er beregnet til, skal brannteknisk rådgiver vurdere dette.

De viktigste preaksepterte ytelsene å kjenne til for innendørs lokaler er: minimum 1,2 m fri bredde på rømningsdører, 1 cm fri dørbredde per person, minst to utganger ved mer enn 150 personer, maks 30 meter til nærmeste utgang, og dører skal slå ut i rømningsretningen. For telt gjelder samme prinsipper; se kapitlet om midlertidige konstruksjoner.

For arrangementer med sittende publikum gjelder i tillegg følgende (basert på Byggforskseriens anvisning 321.036): mellom stolrader skal det være fri avstand på minst 40 cm. Antall sitteplasser mellom to gangpassasjer skal ikke overstige 30: er det gangpassasje bare på én side, begrenses antallet til 15. Gangpassasjer skal ha fri bredde på minst 1,2 meter, og samlet bredde dimensjoneres med 1 cm per sitteplass som forventes å benytte passasjen. Løse stoler og benker bør kobles sammen eller festes i gulvet for å hindre at de velter og blokkerer rømningsveier. Husk at disse kravene gjelder det faktiske oppsettet – kontroller avstander og passasjer på nytt dersom stoloppsett endres underveis i arrangementet. 

For utendørsarrangementer gjelder ingen tilsvarende tekniske krav, men TEK17-prinsippene er et godt utgangspunkt. Kapasiteten på rømningsveiene bør ikke overstige 60 personer per breddemeter per minutt. DSBs veileder bruker 8 minutter som planleggingsmål for å nå et sikkert sted.

Prosedyre for evakuering

Prosedyren skal si noe om hvem som kan beordre evakuering, hvordan vaktene varsles om å åpne porter og dører, og hvilken rolle frivillige og ansatte har. Husk at bevegelseshemmede skal ha like god mulighet til å komme seg ut – noen bør ha ansvar for å hjelpe dem spesielt. Se kapitlet om prosedyrer og øvelser for mal og gjennomføring.

Camping og brannvern

Campingfelt er en særlig utfordring for brannvern. Telt, soveposer og annet campingutstyr er ofte brennbart, og tettheten av folk og utstyr kan gjøre evakuering vanskelig.

Fra 2022 gjelder nye regler i TEK17 § 11-6 (7) for lovlig etablerte campingplasser: minimum 4 meters avstand mellom campingenheter målt fra ytterpunkt til ytterpunkt – inkludert alt tilbehør som fortelt, spikertelt, terrasse og levegg. Campingplassen skal i tillegg deles inn i parseller med grunnareal på maks 1 200 m², med branngater på minst 8 meters bredde mellom parsellene. Disse kravene er teknisk sett rettet mot permanente og sesongbaserte campingplasser, men DiBK anbefaler at de samme prinsippene legges til grunn overalt der det forekommer overnatting – inkludert midlertidig festivalcamping.

Andre viktige tiltak for campingområder:

• Avstandskrav: Minst 4 meter mellom campingenheter (ytterpunkt til ytterpunkt, inkl. fortelt og terrasse), i tråd med TEK17 § 11-6 (7).
• Branngater: Del campingfeltet inn i seksjoner med tydelige branngater – minimum 8 meters bredde – som gir tilgang for nødetater og rask evakuering.
• Forbud mot åpen ild: Åpen ild – inkludert engangsgrill – bør være forbudt i og rundt campingfeltet, med mindre det er tilrettelagt med bålplasser på trygg avstand.
• Røyking: Definerte røykeområder utenfor campingfeltet anbefales.
• Slukkeutstyr: Plasser brannslukkere og brannslanger strategisk i hele campingfeltet, og merk dem tydelig på campingkartet.
• Nattevakter: Campingfelt bør ha egne brannvakter gjennom natten.
• Informasjon til gjester: Gjester skal informeres om brannregler og evakueringsprosedyrer ved innsjekk. 
  
  

Brannansvarlig og roller

Brannvernleder

Vi anbefaler sterkt å peke ut én navngitt brannvernleder for arrangementet. Denne personen er det naturlige kontaktpunktet overfor brannvesenet og kan ha spesielt ansvar for: brannteknisk risikovurdering, melding til brannvesenet, dialog med brannvesenet, branninspeksjon av arenaen, brannvernopplæring for stab og frivillige, og fullmakt til å stanse aktiviteter som utgjør en brannrisiko. Brannvernlederen bør ikke ha så mange andre oppgaver at brannvernansvaret nedprioriteres.

Eier vs. arrangør

Bygningseier er ansvarlig for at bygget oppfyller lovens krav – godkjent brannvarslingsanlegg, rømningsveier i henhold til TEK17, og tilgjengelig brannteknisk dokumentasjon. Vi som arrangør er ansvarlige for det som skjer i og på lokalet: persontall, plassering av utstyr og dekor, brannfarlige stoffer og effekter, opplæring av personell og varsling av publikum.

Sørg alltid for å avklare skriftlig med bygningseier før arrangementet: godkjent persontall, status på brannvarslingsanlegget, eventuelle branntekniske avvik, og hvem vi kontakter hos eier ved problemer.

Daglig inspeksjon og dokumentasjon

Under flerdags- eller campingarrangementer bør det gjennomføres daglige brannrunder med loggføring. Et forslag til sjekkliste for brannrunden og mal for dokumentasjon under arrangementet finnes i Vedlegg 2: Sjekklister og dokumentasjon.

Brannspesifikk risikovurdering

Brannvern skal inngå som et eget tema i arrangementets risikovurdering. Se kapitlet om risikovurdering for metodikk. Viktige scenarier å vurdere: brann i scene eller scenedekor (pyroteknikk, kortslutning), brann i serveringsareal (gass, frityrolje), brann i campingfelt, brann i telt eller midlertidig konstruksjon, og brann i strømaggregat eller kabel.

Ressurser og lenker

• DSBs veileder for sikkerhet ved store arrangementer (PDF)
• Brann- og eksplosjonsvernloven på Lovdata
• Forskrift om brannforebygging på Lovdata
• TEK17 kapittel 11 – DiBKs veiledning
• Eksplosivforskriften på Lovdata
• Forskrift om pyrotekniske artikler på Lovdata
• Forskrift om håndtering av farlig stoff på Lovdata
• Norsk Brannvernforening – opplæring og kurs

Vedlegg

• Vedlegg A Pyroteknikk – detaljerte krav, kompetansebevis, søknadsprosess, oppbevaringsgrenser
• Vedlegg B Sjekklister – sjekkliste brannrunde, dokumentasjonsoversikt, loggmaler

Relaterte kapitler i Arrangørwikien:

• Tillatelser – meldeplikt til brannvesenet, frister og innhold
• Prosedyrer og øvelser – ShowStop, evakueringsøvelser, bordøvelser med nødetater
• Risikovurdering – metode, maler og gjennomføring
• Midlertidige konstruksjoner – krav til telt, scener og rigg

Vi jobber i en bransje full av lyd! Det er viktig å passe på at dine medarbeidere, leverandører og publikum har tilgang til hørselvern og ørepropper. Støy er blant annet omfattet av forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Veilederen har en nærmere beskrivelse av tillatte grenseverdier, og i forståelse med Helse- og omsorgsdepartementet har også Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal veileder, «Musikkanlegg og helse – veileder til arrangører og kommuner» for vurdering av lydnivå når musikkhøyttalere brukes.

Krisekommunikasjon handler om å gi riktig informasjon til riktige mennesker på riktig tidspunkt – før, under og etter en alvorlig hendelse. Det handler ikke bare om medier og pressemeldinger, men om alt fra å varsle publikum i sanntid til å gi ro til primærvitner og koordinere med nødetater.

Vi som arrangerer konserter og kulturarrangementer møter sjelden alvorlige kriser – og det er bra. Men når det skjer, skjer det raskt. Da er det ikke tid til å finne ut hvem som skal si hva, eller når vi sist byttet passord på Facebook-siden. Det er arbeidet vi gjør på forhånd som avgjør om vi mestrer situasjonen.

Vi anbefaler at alle arrangementer har en enkel krisekommunikasjonsplan – ikke noe langt dokument, men en konkret og oppdatert plan som alle relevante vet om. Selve arbeidet med å lage planen er ofte like verdifullt som den ferdige planen.

Se også: Kapitlet om prosedyrer og øvelser (for bordøvelser og ShowStop-trening), kapitlet om brannvern (for talemelding og ShowStop-prosedyre), og kapitlet om terror (for terrorscenariet). Sikkerhetsplanens punkt 5 definerer organisasjonskart og sambandsstruktur som krisekommunikasjonen bygger på.

Tre grunnprinsipper

God krisekommunikasjon bygger på tre prinsipper som vi bør internalisere før krisen inntreffer:

Vær ærlig og konkret

Krebs-metoden er et vel dokumentert rammeverk: Bekreft det vi vet. Si tydelig hva vi ikke vet ennå. Gi konkrete handlingsanvisninger. Et eksempel fra vår virkelighet: «Vi er kjent med at det har begynt å blåse kraftig. Vi vet ikke om det vil forverres. Vi ber alle holde seg bak de oppmerkede sonene – følg instrukser fra personalet.» Det som virker: ærlighet, presisjon og handling. Det som ikke virker: vage forsikringer eller taushet.

Hva er Krebs-metoden? Brian Krebs er en amerikansk journalist og ekspert på krisekommunikasjon. Han har studert hvordan myndigheter og organisasjoner kommuniserer under kriser og destillert funnene til en enkel trestegsløsning: (1) Bekreft det vi vet. (2) Si tydelig hva vi ikke vet ennå. (3) Gi konkrete handlingsanvisninger. Metoden er i dag et etablert verktøy i beredskapsmiljøer verden over.

Folk reagerer rasjonelt

Forskning på over 500 krisehendelser viser at panikk er sjeldent – folk flest reagerer med ro og hjelpsomhet når de får tydelig og ærlig informasjon. Det vi kaller «panikk» er som oftest forvirring og manglende informasjon. Konklusjonen er viktig for oss: Vi skal gi ærlig, klar og konkret informasjon. Ikke avdramatisere. Ikke holde tilbake for å «unngå panikk». Tydelig informasjon med klare handlingsanvisninger er det mest effektive vi kan gjøre.

Vis hjertelag, kunnskap og handlekraft

Svein Graffs «Hjerte-Hode-Hender»-modell er enkel og effektiv. Vis hjertelag: «Vi er svært lei oss for det som har skjedd og gjør alt vi kan for å ta vare på dem som er berørt.» Vis kunnskap: «Vi samarbeider tett med politiet og er fullt oppdatert.» Vis handlekraft: «Her er hva vi gjør akkurat nå.» Alle tre elementer bør være til stede i den første uttalelsen.

Hvem er Svein Graff? Svein Graff er en norsk kommunikasjonsekspert med lang erfaring fra krisekommunikasjon i norsk næringsliv og offentlig sektor. Han er kjent for sitt praktiske og jordnære perspektiv og har forelestet og veiledet mange norske virksomheter i mediehåndtering og kriseledelse. Hans «Hjerte-Hode-Hender»-modell er enkel nok til å huske under press, og tar utgangspunkt i at en god første uttalelse må adressere følelser, fakta og handling på én gang.

Før hendelsen: Roller og plan

Roller og ansvar

Vi må avklare tre nøkkelroller på forhånd:

• Kommunikasjonsansvarlig: Koordinerer all kommunikasjon under en hendelse. Rapporterer til kriseledelsen.
• Talsperson: Den som uttaler seg til media og offentligheten. Må være tilgjengelig og edru til enhver tid under arrangementet.
• Vara for begge: Begge roller må ha dedikerte varaer som kjenner planen like godt som primærpersonen.

Prinsippet er enkelt: Kun autoriserte personer uttaler seg. Alle andre ansatte og frivillige som konfronteres av media eller publikum svarer: «Jeg vet ikke detaljer, men vår talsperson [navn] kan hjelpe deg.»

Publiseringsflyt

Publiseringsflyten bestemmer hvem som kan si hva, når. Grunnprinsippet:

1. Kriseledelsen fastsetter hva som kan sies (budskapet)
2. Kommunikasjonsansvarlig utformer tekst og velger kanal
3. Godkjenning fra kriseledelse (kan gå raskt – muntlig er ok)
4. Publisering: eksternt (nettside, sosiale medier, presse) og internt (samband, e-post, SMS) parallelt

Internkommunikasjon er like viktig som eksternkommunikasjon. Egne ansatte og frivillige må få informasjon før, eller senest samtidig med, offentligheten. Har vi en koordineringssentral (KO), laster vi ned publiseringsflyt-diagrammet og henger det opp der.

Last ned: Vedlegg 4 – Publiseringsflyt (diagram). Kan henges opp i koordineringssentralen (KO).

Vi bør også avklare på forhånd hvor kriseledelsen møtes fysisk. Ha to geografisk atskilte møtesteder klare – ett primært og ett alternativt. Hvis hendelsen skjer på eller nær primærstedet, kan det være utilgjengelig eller uegnet som arbeidssted akkurat når vi trenger det mest.

Øvelser

I kapittelet om prosedyrer og øvelser beskrev vi bordøvelsen som metode. For krisekommunikasjon bør vi utvide øvelsen til å inkludere simulert mediepress: La noen spille journalister som ringer og stiller ubehagelige spørsmål. La talspersonen øve seg på å svare under press. Legg inn en forsinkelse i informasjonsflyten og se hva som skjer. En krisekommunikasjonsøvelse trenger ikke ta mer enn 30–60 minutter, og erfaringen er uvurderlig.

Før hendelsen: Forbered budskap og verktøy

Holding statements og talepunkter

En holding statement er en første offentlig uttalelse vi kan gi når vi fortsatt vet lite. Den kan vi forberede på forhånd for de mest sannsynlige scenarioene. Malen følger Hjerte-Hode-Hender:

Eksempel på holding statement: «Vi er kjent med at det har vært en hendelse ved [sted/område] og vi gjør nå alt vi kan for å bringe klarhet i situasjonen. Vi er svært lei oss for det som har skjedd og gjør alt vi kan for å ta vare på dem som er berørt. Vi følger situasjonen nøye og samarbeider nært med det lokale politiet. Vi har ingen bekreftet informasjon ennå, men vil publisere nyheter så snart vi vet noe mer.»

Vi bør også forberede FAQ-er (hyppige spørsmål) og talepunkter for de mest sannsynlige scenarioene. Se Vedlegg 6 for maler.

Last ned: Vedlegg 6 – Budskapsmaler

Kanaler og målgrupper

Vi må vite på forhånd hvem vi kommuniserer med og gjennom hvilke kanaler. Noen nøkkelgrupper:

• Publikum: primært via PA-system, nettside, sosiale medier og app-varsling
• Egne ansatte og frivillige: via samband og SMS/gruppechat
• Nødetater og samarbeidspartnere: via dedikert kontaktperson i kriseledelsen
• Medier: via talsperson og pressemeldinger
• Pårørende: via dedikert pårørendetelefon (se avsnitt 7)

Husk kanalredundans: om én kanal faller ut, må vi ha et alternativ klart. Se Vedlegg 5 for interessent- og kanalmatrise.

Last ned: Vedlegg 5 – Interessent- og kanalmatrise.

Telefoner og nummer

Vi må tenke gjennom telefonsituasjonen på forhånd. Arrangementets daglige kontaktnumre – billetttelefon, administrasjon, nøkkelansatte – vil bli ringt av både media og bekymrede pårørende når noe alvorlig skjer. Vi må bestemme hvem som svarer på disse, hva de skal si, og hvordan de raskt kan videresende til rett person. Vi bør også avklare hvordan vi kommuniserer ut nummeret til talsperson og pårørendetelefon – om dette publiseres på nettsiden, i sosiale medier eller kunngjøres via PA-systemet.

Teknisk infrastruktur

Vi trenger å ha teknisk infrastruktur på plass før arrangementet.

Den enkle løsningen: Opprett en Signal- eller WhatsApp-gruppe for kriseledelsen. Sørg for at alle har appen installert og testet. Legg alle nødvendige påloggingsinformasjoner og passord skriftlig tilgjengelig på et kjent sted – ikke bare i én persons hode.

Den mer omfattende løsningen: Bruk en dedikert samhandlingsplattform (Slack, Teams) for kriseledelsen, kombinert med et massevarslingssystem for ansatte og et verktøy for medieovervåking. Ha en dark site klar til aktivering – en ferdigpreparet, minimalistisk nettside uten markedsføring eller annet støy, som erstatter den vanlige nettsiden under en krise og fungerer som den autoritative kilden for oppdateringer, pressemeldinger og kontaktinformasjon.

Under hendelsen: De første timene

Kommunikasjon til publikum

I kapittelet om brannvern beskrev vi ShowStop-prosedyren og talemelding. De samme prinsippene gjelder for all krisekommunikasjon til publikum under en hendelse. Nøkkelprinsippene:

• Bruk PA-systemet aktivt – det er vår viktigste kanal for direkte kommunikasjon til publikum.
• Gi tydelige, konkrete handlingsanvisninger: «Gå rolig mot nordre utgang» er bedre enn «Forlat området».
• Gjenta nøkkelinformasjon – det tar opptil 10 minutter fra en instruksjon gis til alle i mengden har fått den med seg.
• Bruk positive formuleringer: «Gå mot [sted]» fremfor «Ikke gå mot [sted]».
• Unngå alarmerende ord som «evakuering» eller «brann» unntatt når det er nødvendig.

Koordinering med andre aktører

I kapittelet om bemanningsplanen beskrev vi hvem som skal ha samband. Under en krisesituasjon er dette avgjørende. Har arrangementet en koordineringssentral (KO) eller koordineringssentral (KO), er dette naturlig koordineringspunkt: all informasjon bør gå via denne, slik at ingen aktører kommuniserer uavhengig av hverandre. Mindre arrangementer uten fast KO må avklare på forhånd hvem som tar denne koordineringsrollen under en hendelse.

Husk: Kun politiet gir opplysninger om antall skadde og drepte. Vi bekrefter aldri slike tall – selv om vi har informasjon. Vi avklarer budskap og avsender med politiet før vi uttaler oss om alvoret i en hendelse.

Mediehåndtering under hendelsen

Når pressen ringer:

• Kjøp deg tid: «Kan jeg ringe deg tilbake om 10 minutter?» er alltid lov.
• Finn ut hva journalisten allerede vet og hva han vil ha svar på.
• Avklar budskap med kriseledelsen før du sier noe.
• Still krav om sitatsjekk ved lengre intervjuer.
• Ha et fysisk avgrenset intervjusted – vekk fra åsted, men synlig og tilgjengelig.

Strategien for medier kan være proaktiv (vi tar initiativet og går ut med informasjon før de ringer) eller reaktiv (vi svarer på spørsmål). Proaktiv er nesten alltid bedre: Vi setter agendaen, og vi viser åpenhet.

Desinformasjon og rykter på sosiale medier bør håndteres raskt. Våre egne kanaler må være den autoritative kilden – publiser jevnlig, også når vi ikke har ny informasjon («Vi har ikke ny informasjon, men følger situasjonen tett»).

Vurder også tidlig om det er behov for å opprette en dedikert pårørendetelefon – et eget nummer bemannet av noen med både empati og oversikt over situasjonen. Les mer om pårørendehåndtering i eget delkapittel.

Huskeliste – de første timene

• Varsle kriseledelse og aktiver kriseledelsen.
• Sikre situasjonsforståelse: hva har skjedd, hva er omfanget?
• Start loggføring – tid, beslutninger, hvem kontaktet hvem.
• Avklar hvem som uttaler seg til media.
• Intern orientering til egne ansatte og frivillige.
• Publiser første holding statement på nett og sosiale medier.
• Bemann pårørendetelefon og kunngjør nummeret.
• Start medieovervåking (nettaviser og sosiale medier).
• Koordiner budskap og avsender med politi og andre aktører.
• Korriger feilinformasjon og rykter aktivt.
• Vurder behov for pressetreff eller pressekonferanse.

Last ned: Vedlegg 3 – Utvidet huskeliste for de første timene (print-vennlig)

Medier og sosiale medier

Sosiale medier beveger seg raskere enn alle andre kanaler. En video fra hendelsen kan nå tusenvis av mennesker før vår første uttalelse er klar. Vi trenger en bevisst strategi:

• Start medieovervåking så snart vi aner at noe er på gang.
• Våre egne kanaler må være den autoritative kilden.
• Publiser jevnlig – også «ingen ny informasjon»-oppdateringer.
• Svar på trender og hyppig stilte spørsmål, ikke nødvendigvis hvert enkelt innlegg.
• Korriger feilinformasjon raskt og tydelig, med lenke til korrekt kilde.

Vi vet at ikke alle arrangører har ressurser til dedikerte overvåkingsverktøy. Den enkle løsningen er å følge med på arrangementets egne kanaler og søke opp arrangementsnavn og relevante emneknagger jevnlig.

Etter hendelsen: Pårørende, evaluering og læring

Pårørendehåndtering

Pårørende er en av våre mest sårbare målgrupper. Nøkkelprinsippene:

• Dedikert pårørendetelefon – bemannet av noen med kunnskap og empati, ikke bare fakta.
• Den som bemanner pårørendetelefonen gir kun informasjon som er godkjent av kriseledelsen – ikke noe mer, uansett press eller spørsmål.
• Pårørendesamlingssted bør være fysisk adskilt fra presseoppstillingen.
• Aldri opplys om identitet på skadde eller døde – dette gjør alltid politiet.
• Koordiner med politiet om hvilken informasjon som kan gis til pårørende.
• Tilrettelegg for minnemarkeringer og uformelle samlinger i dagene etter.

Evaluering og læring

I kapittelet om internkontroll snakket vi om PUFF-prinsippet (Planlegge, Utføre, Følge opp, Forbedre). Evaluering av krisekommunikasjonen er en del av «Følge opp og Forbedre»-fasen. Etter enhver alvorlig hendelse bør vi:

• Gjennomføre en debrief med kriseledelsen innen 48 timer.
• Skrive en incident summary: hva skjedde, hva fungerte, hva fungerte ikke.
• Identifisere konkrete forbedringspunkter i krisekommunikasjonsplanen.
• Oppdatere planen og dele erfaringer med NKA.
  
  

Nedlastinger og ressurser

Vi har samlet alle verktøyene som selvstendige nedlastinger. Disse er ment å printes ut, fylles inn og tas med på arrangementsdagen.

• Vedlegg 1 – Sjekkliste for krisekommunikasjonsforberedelser
• Vedlegg 2 – Mal for krisekommunikasjonsplan
• Vedlegg 3 – Huskeliste: De første timene
• Vedlegg 4 – Publiseringsflyt/diagram
• Vedlegg 5 – Interessent- og kanalmatrise – mal
• Vedlegg 6 – Maler for budskap: holding statements, FAQ, talemelding
• Vedlegg 7 – Medieguide: Når journalisten ringer
• Vedlegg 8 – Kontaktliste-mal

Midlertidige konstruksjoner som for eksempel høyttalertårn, telt og scener kan potensielt gjøre stor skade om de kollapser. Nest etter brann er noen av de største ulykkene på arrangementer knyttet til midlertidige konstruksjoner som ramler ned.

For de fleste arrangementer handler midlertidige konstruksjoner i stor grad om å forholde seg til eksterne leverandører, gjennom å:

• Velge en seriøs leverandør
• Stille krav til leverandørene
• Samle inn nødvendig dokumentasjon
• Være bevisst rollen som sikkerhets- og HMS-koordinator på arenaen vår
• Følge opp at kravene blir etterfulgt

Det er også viktig å være klar over at arrangøren i mange tilfeller har rollen som byggherre under opprigging og nedrigging av midlertidige konstruksjoner. Dette innebærer blant annet ansvar for å koordinere sikkerheten mellom ulike leverandører og virksomheter som jobber på arenaen samtidig. Se kapittelet om aktuelt lovverk for mer om byggherreansvaret og Byggherreforskriften.

Lovverket

Midlertidige konstruksjoner som skal stå kortere enn to måneder krever ikke søknad og tillatelse i henhold til Plan- og bygningsloven (pbl. § 20-3). Dette betyr at vi slipper å gå gjennom en formell søknadsprosess og ikke er pålagt å bruke foretak med ansvarsrett. Det betyr imidlertid ikke at vi slipper dokumentasjonsarbeidet – det er like omfattende uansett om det er søknadsplikt eller ikke. Kommunen kan føre tilsyn og kreve at all dokumentasjon fremlegges, og vi som arrangør er selv ansvarlig for at kravene er oppfylt.

Det er særlig viktig å være klar over at store deler av byggteknisk forskrift (TEK17) gjelder fullt ut også for midlertidige konstruksjoner under to måneder. Dette inkluderer krav til produktdokumentasjon (kap. 3), konstruksjonssikkerhet (kap. 10) og brannsikkerhet (kap. 11). Andre kapitler – som krav til uteareal og plassering (kap. 8), planløsning (kap. 12), miljø og helse (kap. 13) og energi (kap. 14) – gjelder bare så langt de passer. For praktisk veiledning om brannsikkerhet i midlertidige konstruksjoner – blant annet brannhemmende materialer, rømningskapasitet og brannsikkerhet i telt – se kapittelet om brannvern (kap. 14).

For gjentakende konstruksjoner: En festival som setter opp den samme scenen eller det samme teltet på samme sted år etter år kan ikke uten videre regne med å falle inn under unntaket for kortvarige tiltak. Kommunaldepartementet har presisert at en innretning som plasseres for kortere tid, men gjøres om og om igjen hvert år, normalt ikke kan anses som midlertidig. I slike tilfeller kan kommunen vurdere at tiltaket i realiteten er varig, og at det krever ordinær søknad og tillatelse etter pbl. § 20-1 – med alle krav det medfører. 

Byggherreansvaret i praksis

Som arrangør har vi rollen som byggherre under rigging og nedrigging. Byggherreforskriften gir oss noen konkrete plikter:

• Utarbeide en SHA-plan (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) før riggingen starter. Planen beskriver hvilke risikoer som er knyttet til rigg og nedrigg, og hvilke tiltak som skal iverksettes. SHA-planen kan bygges ut fra risikovurderingen vi allerede gjør for konstruksjonene.
• Føre oversiktslister over alle som utfører arbeid på arenaen til enhver tid. Det er et krav etter Byggherreforskriften og handler om at vi vet hvem som er på «byggeplassen» vår.
• Koordinere sikkerhetsarbeidet mellom alle virksomheter som jobber samtidig på arenaen. Hvis scenerigger, teltleverandør og elektrikere jobber på samme område, er det vi som arrangør som har ansvaret for at de ikke utsetter hverandre for fare.

For større arrangementer med mange samtidige entreprenører kan det være fornuftig å utpeke en egen SHA-koordinator. Se kapittelet om aktuelt lovverk (kap. 2.5) for mer om Byggherreforskriften. 

Veilederen for sikkerhet ved store arrangementer (DSB, 2017) er grundig på dette temaet. Nedenfor har vi forsøkt å gi en mer praktisk tilnærming.

Leverandører

I de fleste tilfeller er det et firma som leverer den midlertidige konstruksjonen til arrangementet vårt. Det er vi som arrangør som er ansvarlig for publikums sikkerhet. Da må vi stille krav til leverandørene våre for å sikre at kvaliteten er høy og sikkerheten er ivaretatt. Vi er ikke, og skal ikke være ingeniører med dybdekunnskap om midlertidige konstruksjoner, men vi skal være eksperter på hvilket ansvar som hviler på våre skuldre.

Velg en seriøs leverandør

Det er ikke alltid lett å vite om leverandøren vi velger har den kunnskapen, erfaringen, yrkesstoltheten og kvaliteten som er nødvendig. Derfor er referanser utrolig viktig. Et godt forarbeid kan spare oss for mye hodebry og eventuelle ulykker.

• Sjekk referanser: Ring til andre arrangører som har brukt samme leverandør og spør hva slags erfaring de har med firmaet.
• Besøk lageret deres: Besøk leverandøren og be om å få se lageret deres. Om de har det ryddig på lageret og om det ser ut som de tar vare på utstyret sitt, så kan det være en god indikator på at vi har med et seriøst firma å gjøre.
• Ha møter med leverandøren og lytt til magefølelsen.

Bruk sunn fornuft og lytt til magefølelsen. Kommer dere godt overens med leverandøren? Sier de fornuftige ting? Gir de deg svar du forstår, når du spør? Hvis det ikke kjennes riktig, så er det kanskje ikke det.

• Billigst er ikke nødvendigvis best – for arrangementet: Det heter at pris og kvalitet henger sammen. Ofte er det dessverre sant. Det betyr ikke at vi automatisk bør velge de dyreste leverandørene, men at vi må gjøre noen aktive vurderinger i prosessen med valg av leverandør. Kanskje gjør lav pris oss i stand til å booke en større artist. Men er det verdt det om artisten får elendig lyd eller i verste fall blir skadet fordi leveransen var av dårlig kvalitet?
• Ingen valgmuligheter? Det er ikke alle arrangører som har flere leverandører å velge mellom i sin region. I så fall har vi et enda større ansvar i forhold til å følge opp at leveransen får god kvalitet og har tilstrekkelig sikkerhet. Ha en åpen dialog med leverandøren om dette.

Still krav

Vi må stille krav til leverandørene våre. Vi kan ikke bare forvente at de skal levere i henhold til lover/regler og våre kvalitetskrav uten at vi forsikrer oss om det. For all del, det finnes utrolig mange flinke og seriøse leverandører, men det er vi som arrangør som blir sittende i saksa om noe faller i hodet på publikum. Det er vår plikt å gjøre alt vi kan for å forhindre at det skjer. Å stille krav til leverandørene handler ikke om å være vanskelig. Det handler om:

• Å sikre oss selv som arrangør.
• Å heve nivået på arrangementet – for alle.
• Profesjonalitet.
• Å levere kvalitet til publikum og alle involverte.

Hvilke krav skal vi stille?

Det er flere ting vi bør stille krav om til leverandørene, men noen av dem er:

• Firma-CV: En oversikt over hvilke oppdrag de har erfaring med.
• Referanser: En liste over hvem de har gjort oppdrag for tidligere.
• Ansvarsforsikring: Alle leverandører, også enkeltpersonforetak, må ha en ansvarsforsikring. Disse forsikrer leverandøren mot krav i forbindelse med skader på personer eller ting som følge av leverandørens handlinger.
• HMS egenerklæring: Leverandøren må minimum gi deg en erklæring som bekrefter at de følger gjeldende HMS-regelverk.
• Sertifikater/kompetansebevis: Hvis leverandøren skal benytte f.eks. lift eller truck under monteringen, bør vi kreve å få se sertifikat og/eller kompetansebevis for den/de som skal bruke disse maskinene.
• Risikovurderinger med tiltaksplaner: Leverandør skal risikovurdere operasjoner/arbeidsprosesser som kan innebære risiko. Det kan f.eks. være klatring i trossene på scenen. Hvordan skal personen sikres og hvilken plan har man for å redde ned noen som faller og blir hengende? Vurderingene skal dokumenteres og kunne fremvises på forespørsel.
• Produkt-/teknisk dokumentasjon: Leverandøren skal kunne vise frem dokumentasjon på konstruksjonen de leverer. Dette kan være f.eks. maksimale vind-/snølaster, vektbegrensninger, brannmotstand, kapasitet, godkjenninger osv.

Andre krav vi kan stille er: 

• Måling av vind/nedbør: Be leverandøren oppgi de spesifikke vindgrensene for sine konstruksjoner – altså ved hvilken vindstyrke ulike tiltak skal iverksettes (for eksempel senke scenetaket, åpne eller lukke teltvegger) og når konstruksjonen må evakueres. Denne informasjonen er avgjørende for arrangementets værplan. Se kapitlet om ekstremvær for mer om værplan med handlingsnivåer og vindmåling.
• Lynavledning: Spesielt hvis vi arrangerer i et lynutsatt område, eller på en tid av året med stor sannsynlighet for lyn, kan det være fornuftig å spørre leverandøren om de har montert lynavledere.
• Dokumentasjon på kapasitet i telt: Avhengig av konstruksjon bør vi kunne be leverandør om dokumentasjon på hvor mange personer teltet er godkjent for.
• Beredskapsplaner: Vi bør være sikre på at det finnes beredskapsplaner for tiltak som skal gjennomføres hvis været blir så ekstremt at det utgjør en fare for konstruksjonen. Grensene for disse tiltakene bør fremgå av værplanen som er omtalt over. 
• Grunnforhold og infrastruktur i grunnen: Før forankring av konstruksjoner – for eksempel ved nedslåing av spyd for å sikre telt – må vi avklare med grunneier eller arenaen om det finnes kabler, vannrør, fjernvarme, fiber eller annen infrastruktur i bakken. Vi bør også informere leverandøren om hva slags grunn arenaen har (asfalt, grus, jordbruksmark, myr), slik at de kan dimensjonere forankringen riktig. Et spyd som treffer en strømkabel kan ha fatale konsekvenser.
  
  

Montør – en egen rolle

Leverandør og montør er ofte det samme firmaet, men ikke alltid. Selv når de er det, er det nyttig å forstå at det er snakk om to ulike roller med ulikt ansvar.

Leverandøren er ansvarlig for at utstyret er i orden når det forlater lageret: at produktdokumentasjon og monteringsanvisninger følger med, at konstruksjonen er feilfri ved levering, og at den er kontrollert og merket i henhold til gjeldende krav (CE-merking, periodisk kontroll osv.).

Montøren overtar ansvaret når utstyret ankommer arenaen. Montøren er ansvarlig for å kontrollere at ingen deler er skadet ved levering, at kun originale deler benyttes, at monteringen gjøres i samsvar med produsentens monteringsanvisninger, og for montørenes egen sikkerhet under arbeidet. Montøren bør kunne fremvise relevant dokumentasjon som firma-CV, ansvarsforsikring, HMS-dokumentasjon, samt eventuelle sertifikater (truck, kran, sveising osv.) og opplæringsdokumentasjon for mannskapet. Vi bør også be om å få se risikovurderinger og prosedyrer for risikoarbeid – som arbeid i høyden, bruk av løfteutstyr og arbeid i dårlig vær.

Vi som arrangør er ansvarlig for å koordinere og samordne HMS-arbeidet mellom leverandør og montør, kontrollere at kravene til begge er oppfylt, sørge for at brukerne har tilstrekkelig kunnskap om konstruksjonen, og at sikkerheten for publikum og personell ivaretas under arrangementet.

Det kan være lurt å nedfelle denne ansvarsfordelingen skriftlig i en enkel avtale – særlig når montør og leverandør er ulike firmaer. Da vet alle hvem som har ansvar for hva, og det blir lettere å følge opp.

Dokumentasjon

Egenskapene til alle produktene som brukes i en konstruksjon skal kunne dokumenteres. For oss som arrangør betyr det som regel at vi må avkreve leverandørene for dokumentasjon på konstruksjonen, f.eks. en scene eller et rammetelt, og eventuelt en samsvarserklæring. 

Samsvarserklæring

Om en konstruksjon består av komponenter som i utgangspunktet ikke hører sammen, skal utstyrsleverandøren kunne fremvise en samsvarserklæring. Erklæringen skal dokumentere at komponentene som benyttes passer sammen og at de er godkjent for å brukes sammen. Siden 2023 finnes det også en egen europeisk standard for midlertidige konstruksjoner brukt på arrangementer: NS-EN 17879. Standarden dekker blant annet scenetak, scenegulv, høyttalertårn og lignende, og stiller detaljerte krav til dokumentasjon. Vi trenger ikke å kunne standarden selv, men det kan være nyttig å spørre leverandøren om de kjenner til den og om deres konstruksjoner er i samsvar med den.
 

Lag overordnede sikkerhetsregler for arenaen vår

Det kan være fornuftig å lage en avtale, eller i alle fall regler for sikkerhet på arenaen vår som leverandørene må bekrefte at de har lest og forstått. Reglene kan for eksempel si noe om:

• At alle er pliktige til å følge norsk lovverk.
• At alle skal bruke nødvendig personlig verneutstyr.
• At risikofylte operasjoner skal risikovurderes.
• At hjelm er påbud ved alt arbeid med tunge gjenstander over hodet.
• At alle konstruksjoner over 0,5m høyde som er beregnet for personer skal sikres med rekkverk.
• At alt utstyr som monteres over hodet på personer skal ha en sekundær sikring (f.eks. vaier), og at konstruksjonen utstyret er festet i skal være godkjent for dette.
• Slå fast at arrangør har det overordnede ansvaret for sikkerheten og forøvrig si noe om fordelingen av ansvar mellom arrangør, leverandør (og ev. montør).
• At det forventes at leverandør minimum stiller på oppstarts-/informasjonsmøte og på overleveringsmøte når konstruksjonen er ferdig.
• At alle ulykker eller nestenulykker skal meldes inn til arrangør.
• Hva er konsekvensene av at reglene ikke overholdes, f.eks. at det kan føre til bortvisning eller at riggingen blir stoppet av arrangøren.

Det kan også være lurt å inngå en enkel skriftlig avtale med leverandørene som avklarer hvem som har ansvar for hva. For eksempel: leverandøren er ansvarlig for at konstruksjonen er korrekt montert i henhold til produsentens anvisninger, mens vi som arrangør er ansvarlig for å koordinere sikkerheten på arenaen og sørge for at konstruksjonen brukes innenfor de oppgitte grensene. En slik avtale skaper klarhet og forebygger misforståelser, spesielt om noe skulle gå galt.

Sign-off

En del store arrangementer, særlig i andre land i Europa, bruker et sign-off-regime som rett og slett betyr at leverandøren ved overlevering til arrangør må signere på at konstruksjonen er levert og montert i henhold til produsentens anvisninger, og at den nå er trygg å bruke. Det er ingenting i veien for at tilsvarende system skal kunne brukes av mindre arrangører også. Det krever ikke så mye arbeid, men gir oss en ekstra trygghet før vi skal ta i bruk konstruksjonen(e).

• Gjennomfør et overleveringsmøte med leverandøren
• Be leverandøren signere på at konstruksjonen er levert og montert i henhold til produsentens anvisninger, og at den nå er trygg å bruke
• Lag gjerne en «godkjent»-lapp som henges på konstruksjonen
• Bruk systemet på f.eks. telt, scenekonstruksjoner, tribuner, høyttalerrigger, stillaser og lignende.

For større eller mer komplekse konstruksjoner bør vi også vurdere å engasjere en uavhengig kontrollør – for eksempel en konstruksjonsingeniør – som kan bekrefte at konstruksjonen er korrekt montert før den tas i bruk. Dette er ikke et lovkrav for de fleste arrangement, men det er en anbefaling fra DSBs veileder og gir en ekstra trygghet. 

Sikkerhet under rigging og nedrigging

Rigging og nedrigging er blant de farligste fasene av et arrangement. Selv om vi har dyktige montører, er det viktig at vi som arrangør kjenner til de viktigste sikkerhetshensynene – både fordi vi har koordineringsansvar, og fordi vi kan observere ting som bør stoppes.

Arbeid i høyden

Arbeid i høyden skjer på nesten alle arrangementer med scener eller tårn. Ved arbeid i høyden skal det alltid brukes fallsikring. Tenk også gjennom hvordan man får ned en person som blir hengende etter et fall – det må finnes en plan for redning, ikke bare for sikring. Husk at de som jobber under andre arbeidstakere også trenger vern: hjelmpåbud gjelder ved fare for å få utstyr i hodet. 

Nedrigging fortjener ekstra oppmerksomhet 

Erfaringen viser at mange ulykker skjer under nedrigging, ikke opprigging. Etter et langt arrangement er folk slitne, det er ofte tidspress, og det kan være fristende å ta snarveier. Sikkerhetskravene gjelder like fullt under nedrigging som under opprigging.

Hold kontroll på hvem som er hvor 

Avsperring av riggeområdet under tunge løft er viktig. Ingen uvedkommende bør oppholde seg under konstruksjoner som er under montering eller demontering. Vurder om det er behov for å ha en egen sikkerhetsansvarlig til stede under kritiske faser av riggen.

Se også kapitlet om HMS for generelle HMS-tiltak under rigg.

Følg opp at kravene etterleves

Du som arrangør må følge opp at kravene du stiller til leverandørene etterleves, ellers forsvinner poenget med å gjøre det.

• Vær synlig, gå runder på arenaen for å se at alt går riktig for seg.
• Gjennomfør oppfølgingsmøter hvis du har sagt at du skal gjøre det.
• Si i fra til leverandørene hvis du mener noe ikke er riktig.
• Gjennomfør overleveringsmøter.
  
  

Konstruksjoner under flerdagers arrangementer

Når et arrangement strekker seg over flere dager, trenger vi å føre tilsyn med konstruksjonene også etter at de er tatt i bruk – ikke bare ved overleveringen.

• Daglig visuell inspeksjon av de viktigste konstruksjonene. Se etter løse deler, skader, endringer i forankring, og ting som har blitt hengt opp eller festet uten at det er avklart med leverandøren.
• Sjekk etter dårlig vær. Hvis det har blåst kraftig, regnet mye eller vært uvær over natten, bør vi gjennomføre en ekstra sjekk – og vurdere om leverandøren bør tilkalles for en mer grundig kontroll.
• Hold en enkel logg. Skriv ned hva som er sjekket og når. Det trenger ikke være komplisert – et ark per konstruksjon med dato og signatur holder.
• Avklar hvem som har ansvaret. Sørg for at det er tydelig hvem i arrangørstaben som har ansvar for å følge med på konstruksjonene dag for dag.

 Se også kapitlet om internkontroll for mer om løpende kontroll under arrangementet.

Vær nysgjerrig

Hvis du har gjort godt forarbeid med å velge leverandør og å stille krav, og dere har god dialog med leverandøren, skal det normalt være lite å følge opp underveis i riggingen. Det skader uansett ikke å vise interesse og være nysgjerrig på hva som skjer på arenaen vår. Spør gjerne hvis du ser noe du synes er rart eller ikke forstår. Om du er oppriktig nysgjerrig og/eller vitebegjærlig vil det ofte øke og forbedre dialogen med leverandøren, og kanskje du lærer noe underveis i tillegg. Men pass på at du ikke blir i veien eller hindrer leverandøren i å utføre arbeidet sitt. Vi ønsker god, ikke dårlig, stemning når vi sammen skal lage gode opplevelser for publikum.

Husk de små konstruksjonene

Som regel fokuserer vi på de store konstruksjonene. Det er de som er mest komplisert og normalt vil de gjøre størst skade om de kollapser. Da er det lett å glemme de små konstruksjonene. Pop-up eller partytelt kan også gjøre stor skade på ting eller mennesker om de f.eks. flyr avgårde i kraftig vind. Det viktigste er å sikre dem skikkelig, helst med en kombinasjon av ballast/vekter og barduner. Ved kraftig vind blir et telt veldig fort som et seil med enorm kraft selv om det har små flater. 

Store skjermer og delay-tårn

LED-skjermer og delay-høyttalere monteres ofte på egne støttestrukturer – enten frittstående tårn eller rammer. Disse er midlertidige konstruksjoner på lik linje med scener og telt, og skal behandles med samme krav til dokumentasjon, forankring og sign-off.

Et par ting som er spesielt viktig å være oppmerksom på: 

• Ikke forankre frittstående strukturer til scenen med mindre scenen er dokumentert og beregnet for dette. En LED-skjerm i vind skaper store krefter som kan overbelaste en scene som ikke er dimensjonert for sideveis belastning.
• Grunnforhold er ekstra viktige for frittstående tårn. Et smalt, høyt tårn med stor seilfang trenger solid forankring – og det betyr at vi trenger å vite hva slags grunn det står på.
• Informer artistene. Hvis det står store strukturer nær scenen som kan utgjøre en risiko ved sterk vind, bør dette inngå i beredskapsplanen og artistene bør informeres.

Standarden NS-EN 17879 (2023) dekker blant annet denne typen støttestrukturer. 

Henge noe i taket?

De færreste rammetelt er konstruert for å henge noe i taket. Selv om det kan være svært fristende å henge fronttrossa fra takbjelkene i teltet, vil det være forbundet med stor fare hvis ikke bjelkene er beregnet for dette. Leverandøren skal kunne fremvise dokumentasjon på lastgrenser som ikke må overskrides. Hvis du henger noe over hodet på folk, er det utrolig viktig at vi har dobbel sikring. En sekundærsikring skal være i stand til å holde igjen det du henger opp hvis det opprinnelige festet ryker. Plaststrips er ikke bra nok som sekundærsikring! 

Svakeste ledd bestemmer

Husk at det er det svakeste leddet som bestemmer hva hele riggen tåler. Hvis selve bjelken tåler 2000 kilo, men festet du bruker bare tåler 800 kilo, da tåler riggen 800 kilo – ikke 2000. Dette gjelder hele veien fra festepunkt til konstruksjon. Spør leverandøren om lastgrensene for alle ledd i kjeden, ikke bare for hovedkonstruksjonen.

Vær også oppmerksom på at punktlaster fra trusser (lysbjelkestativ) ikke er det samme som jevnt fordelte laster. En truss som legges over to punkter legger mesteparten av vekten på støttepunktene, ikke jevnt over hele spennet. Det er en vanlig feilberegning som kan føre til overbelastning.

Spesielt om ulike konstruksjonstyper

Selv om prinsippene for god leverandørhåndtering er de samme uansett konstruksjonstype, er det noen ting som er verdt å vite om de vanligste typene:

Stillaser brukes i mange sammenhenger – som tribuner, observasjonstårn, trapper og som del av scenekonstruksjoner. Forskrift om utførelse av arbeid (kap. 17) skal følges i alle tilfeller der stillaser inngår. Oppsetting og kontroll skal gjøres av personell med godkjent stillasbyggerkurs. Merk at stillaskravene gjelder for stillasdelen av konstruksjonen – andre riggelementer (f.eks. scenetak) følger andre regler.

Scener er ofte den mest komplekse konstruksjonen. Komponentene bør være CE-merket og klassifisert, og det skal foreligge samsvarserklæring for sammensetningen. Alle presenninger og tekstiler bør være av brannhemmende materiale. Scenen bør beskyttes mot lynnedslag og jordes – dette bør utføres av en godkjent installatør. Husk rekkverk bak og på sidene uansett høyde, og vær oppmerksom på at noen scener tåler dårlig sideveis belastning. For scener med bevegelige deler (scenegulv som heises eller roterer) gjelder også Forskrift om utførelse av arbeid kap. 10–13, da dette regnes som arbeidsutstyr.

Telt er til for mennesker, og da gjelder brannsikkerhet og rømning. Teltet må være dimensjonert for planlagt publikumstall og ha tilstrekkelig rømningskapasitet. Større rammetelt skal ha dokumentasjon som viser konstruksjon og monteringsanvisninger. Standarden NS-EN 13782 omhandler sikkerhet for midlertidige telt og kan være nyttig å kjenne til for større teltinstallasjoner. Se kapittelet om brannvern (kap. 14) for mer om brannsikkerhet og rømning i telt.

Tribuner brukt som publikumsareal skal tåle dynamiske laster (folk som beveger seg, hopper, stamper), ikke bare statisk vekt. De skal ha tilstrekkelig rømningsbredde, og være utformet slik at alle kan komme seg trygt ut – også personer med nedsatt funksjonsevne. Kontroller at leverandøren har dokumentasjon som tar hensyn til dette. 

Strøm til konstruksjonene

Scener med lyd og lys, telt med belysning, og andre konstruksjoner trenger som regel strøm. Provisorisk elektrisk installasjon på arrangementer skal utføres av autorisert installatør. Spør leverandøren om strømbehovet for konstruksjonen og sørg for at det er koordinert med elektrikere. Kapittelet om brannvern (kap. 14) dekker de viktigste prinsippene for sikker strømforsyning på arrangementer, blant annet krav til jordfeilbrytere, seksjonering av anlegget og generatorplassering. 

Ikke gjør endringer uten å avklare med leverandøren

Når en konstruksjon er ferdig montert, er det viktig at vi ikke gjør endringer uten å avklare det med leverandøren først. Selv tilsynelatende små endringer – som å henge opp et reklamebanner, flytte et rekkverkselement, eller legge til ekstra utstyr – kan påvirke vindlaster eller stabiliteten til konstruksjonen. Hvis vi trenger å gjøre noe med konstruksjonen etter at den er overlevert, tar vi en telefon til leverandøren og spør om det er greit.

Lær av erfaringene

Når arrangementet er over, bør erfaringene med de midlertidige konstruksjonene inngå i arrangementets samlede evaluering. Var det noe som ikke fungerte som planlagt? Var det hendelser eller nestenulykker knyttet til konstruksjonene? Fungerte samarbeidet med leverandørene godt? Dokumenter det, slik at vi kan lære av det til neste gang. Se kapittelet om internkontroll for mer om evaluering etter arrangementet.

Klimaendringer gjør at vi som arrangører i økende grad må forholde oss til ekstremvær – værforhold som avviker betydelig fra det normale, og som kan utgjøre en fare for mennesker, utstyr eller gjennomføringen av arrangementet. Eksempler er kraftig vind, lyn og tordenvær, intens varme og styrtregn.

Det positive er at de fleste værfenomener er forutsigbare – i alle fall her i Norge. Med god planlegging og riktig beredskap kan vi ivareta sikkerheten til publikum, frivillige, ansatte, innleide og artister.

Hvorfor er dette viktig?

Det finnes flere eksempler fra de siste årene der arrangører har måttet forholde seg til ekstremvær i større eller mindre grad. Noen ganger handler det om avlysning av allerede pågående arrangementer, mens andre ganger kan det handle om arrangementer der man må ta den vanskelige avgjørelsen på forhånd. Er det trygt å gjennomføre eller ikke?

Som med brann og andre alvorlige hendelser er det tre punkter vi minimum må fokusere på:

• Forebygge – Planlegge for ekstremvær og ha klare rutiner
• Oppdage – Overvåke værforholdene
• Respondere – Vite hva vi skal gjøre når været slår til

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på arrangementer som har blitt påvirket av værhendelser i Norge de siste 8 årene. Her er noen av dem:

Aktuelt lovverk

Vi har allerede et ansvar for å håndtere ekstremvær gjennom eksisterende lovverk, blant annet: 

Produktkontrolloven pålegger oss å sørge for at arrangementet ikke kan medføre helseskade og at det er sikkert. Vi er pliktige til å skaffe oss nok kunnskap om arrangementet til å vite om det kan medføre helseskade.

For oss som arrangør betyr dette at vi må vurdere hvordan forskjellige værforhold kan påvirke sikkerheten på arrangementet, og ha planer for hvordan vi skal håndtere det.

Arbeidsmiljøloven handler om å sikre trygge arbeidsforhold. Den gjelder for alle som jobber på arrangementet vårt – inkludert frivillige. Arbeidsplassforskriften utdyper dette, og sier blant annet at vi må beskytte de som jobber utendørs mot ugunstige værforhold.

For oss som arrangør betyr dette at riggepersonell, vakter, teknikere og frivillige har krav på tilrettelegging ved ekstremvær. Det kan være tilgang til skygge og pauser ved varme, eller ly ved regn og vind.

Byggteknisk forskrift (TEK17) kapittel 7 og 10 stiller krav til konstruksjonssikkerhet, inkludert vindlaster. Dette gjelder også for midlertidige konstruksjoner som scener og telt.

Værplan

En værplan beskriver hva vi skal gjøre når værforholdene endrer seg – fra normalt vær til potensielt farlig vær. Formålet er å ha klare retningslinjer og å fjerne usikkerheten i en stresset situasjon.

Hva bør værplanen inneholde?

Som et minimum bør værplanen vår beskrive:

• Hvem som er ansvarlig for å overvåke været
• Hvor og hvordan vi henter værinformasjon
• Definerte handlingsnivåer (grønn/gul/oransje/rød) med klare terskelverdier
• Konkrete tiltak for hvert nivå
• Prosedyrer for kommunikasjon og varsling
• Prosedyrer for evakuering

Beredskapsnivåer

Et enkelt og effektivt system er å dele inn i fire nivåer basert på fargekoder:

Det er viktig at alle som skal være involvert i avgjørelser og utførelse av tiltak til enhver tid vet hvilket nivå vi er på, og hva det innebærer.

Overvåking av været

Vi trenger ikke være meteorologer, men vi må ha systemer for å følge med. 

Noen kilder til værinformasjon:

• Meteorologisk institutt (yr.no) – Gratis varsler, nedbørsradar og lynovervåking
• com – Kommersiell tjeneste spesielt god på vind og visualisering av værfenomener
• Appen «My lightning tracker» - Lynovervåking, flere kilder
• no beredskapstelefonen – For store arrangementer vil Meteorologisk institutt kunne gi mer detaljerte og lokalspesifikke prognoser.
• Egne målinger – Vindmåler og termometer på arenaen gir sanntidsdata

Sjekk oftere jo mer ustabilt været er. Start værovervåkingen minst én uke før arrangementet, og intensivér når vi nærmer oss.

Vind

Vind kan gjøre mest umiddelbar skade på et arrangement. Scener, telt, gjerder, bannere og løse gjenstander kan bli farlige prosjektiler i sterk vind.

Vindterskler – et utgangspunkt

OBS! Disse verdiene er generelle utgangspunkt. Dine egne terskler må tilpasses konstruksjonene du har. Be leverandørene om dokumentasjon på vindgrenser for scener og telt.

Husk at vindstøt kan være betydelig kraftigere enn middelvinden – en middelvind på 10 m/s kan ha vindkast på 15–20 m/s.

Aktuelle tiltak ved sterk vind

• Fjerne duk og bannere fra gjerder.
• Sikre eller fjerne bannere, skilt, parasoller og andre løse gjenstander.
• Demontere quickup-telt.
• Senke sceneteppet hvis scenen har det.
• Fjerne bakvegger på scener for å redusere vindfang.
• Evakuere personer fra telt som ikke tåler vinden.
• Flytte personalet vekk fra høye konstruksjoner.

Vi må også passe på våre egne. Ved sterk vind bør vi stanse arbeid i høyden og gi tydelig beskjed til riggere og teknikere om når de skal trekke seg tilbake. Det er bedre å avbryte arbeidet en time for tidlig enn et minutt for sent.

Lyn og tordenvær

Tordenvær er en av de mest akutte truslene vi kan stå overfor. Lynnedslag i eller i nærheten av mennesker vil ofte gi katastrofale utfall, og ved utendørsarrangementer med mange mennesker i åpent lende er risikoen betydelig.

30/30-regelen

En enkel huskeregel for lynsikkerhet:

1. 30 sekunder: Mindre enn 30 sekunder mellom lyn og torden = lynet er nærmere enn 10 km. Om dere ikke har vurdert evakuering allerede, er det nå på høy tid.
2. 30 minutter: Vent minst 30 minutter etter siste lyn før utendørsaktiviteter gjenopptas.

Handlingsterskler for lyn

Denne tabellen er basert på en prosedyre utarbeidet av selskapet Bright (Nå Creative Technology (CT)) for mange år siden. Den har siden den gangen blitt bearbeidet og forbedret gjennom økt erfaring fra flere forskjellige personer, og har etter hvert mer eller mindre blitt bransjestandard i Norge.

Det er viktig å forstå at tabellen ikke er absolutt. Lyn og tordenvær kan være ubarmhjertig uforutsigbart, med plutselige lynnedslag langt utenfor de grensene som oppgis her.

Hvis dere er usikre er det bedre å være sikker: Ta avgjørelsen om tiltak heller enn å vente for lenge. 

Det er viktig at alle som jobber på arrangementet vet hva de skal gjøre ved tordenvær – også innleide leverandører. Gå gjennom prosedyrene på produksjonsmøtet, og sørg for at gruppeledere kan videreformidle beskjedene.

Hvor er det trygt?

Det finnes ingen helt trygge steder utendørs under tordenvær, men noen steder gir vesentlig bedre beskyttelse enn andre:

• Tryggest: I solide bygninger med elektrisk anlegg og vann/kloakk (boliger, skoler, kjøpesentre). Det elektriske anlegget og rør leder strømmen til bakken dersom lynet slår ned.
• Nest tryggest: I lukkede kjøretøy med metallkarosseri (biler, busser). Det er metallrammen – ikke gummihjulene – som gir beskyttelsen. Motorsykler og golfbiler gir ingen beskyttelse.
• UNNGÅ: Høye konstruksjoner, metalltårn, enkeltstående trær, åpne områder

VIKTIG: Telt gir ingen beskyttelse mot lyn – uansett størrelse eller type. Ved tordenvær må alle forlate telt og søke ly i bygninger eller kjøretøy. Dersom evakuering ikke er mulig, bør folk i store telt holde seg unna metallstenger som har kontakt med bakken.

Ved tordenvær

• Søk ly FØR tordenværet er rett over – hører du torden, er du allerede innenfor rekkevidde.
• Unngå kontakt med metallgjerder, stolper, konstruksjoner og andre gjenstander som kan lede strøm.
• Hold avstand til vann – gå bort fra innsjøer, bassenger og strandlinjen.
• Ikke stå oppreist i åpent terreng.
• Hvis du ikke kan komme i ly: Sett deg på huk med føttene samlet og hodet bøyd ned – ikke legg deg flat på bakken.
• Hvis dere er en gruppe: Spre dere med minst 5 meters avstand, slik at noen kan gi førstehjelp dersom én blir truffet.
  
  

Varme

Med klimaendringene ser vi stadig flere og mer intense hetebølger – også i Norge. Ekstrem varme er farligere enn mange tror, spesielt når den kombineres med høy luftfuktighet, fysisk aktivitet og alkoholinntak.

Hvorfor lavere terskler i Norge?

Varmeterskler må alltid tilpasses lokal akklimatisering – det vil si hvor vant befolkningen er til varme.

Det er viktig å forstå at nordmenn har vesentlig lavere toleranse for varme enn befolkningen i Sør-Europa. WHO understreker at terskler for varmetiltak må være stedsspesifikke, basert på lokal akklimatisering. For oss som arrangører betyr dette at vi bør iverksette tiltak ved lavere temperaturer enn det internasjonale retningslinjer ofte angir.

Meteorologisk institutt definerer «norsk hetebølge» som ≥27°C i fem eller flere sammenhengende dager – markant lavere enn søreuropeiske standarder. Sveriges værtjeneste SMHI angir at helserisikoen øker allerede ved 26°C over tre dager, med begrunnelsen at nordiske befolkninger ikke er tilpasset høye temperaturer.

Når blir det farlig?

VIKTIG: Disse tersklene gjelder lufttemperatur i skygge. Ved direkte soleksponering kan den opplevde varmebelastningen være 8–15°C høyere. Følg med på «følt temperatur» på yr.no – det er denne temperaturen vi bør planlegge tiltak etter.

Luftfuktighet forsterker varmebelastningen

I Norge har vi generelt lav luftfuktighet sammenlignet med mange andre land. Det er likevel viktig å være klar over at høy luftfuktighet reduserer kroppens evne til å kjøle seg ned gjennom svette. En temperatur på 28°C med høy luftfuktighet kan oppleves som 35°C.

Arbeidstakere

Vi har ansvar for alle som jobber på arrangementet – også ved varme. Riggepersonell, vakter, teknikere og frivillige, blant andre, må ha tilgang til skygge, pauser og drikke.

Det er verdt å merke seg at internasjonale standarder for varmestress (ISO 7243) skiller mellom arbeidere som er vant til å jobbe i varme og de som ikke er det. De fleste som jobber på norske arrangementer er ikke vant til varme arbeidsforhold. I praksis betyr det at vi bør vurdere ekstra pauser og skyggetilgang allerede ved 22–25°C for personell som utfører tungt fysisk arbeid – som rigging, bæring eller bygging av scener.

WHO anbefaler at arbeidere som utfører fysisk arbeid i varme bør ha tilgang til 0,5–1 liter væske per time, avhengig av temperatur og arbeidsintensitet. Vi kan også vurdere å rotere personell mellom sol- og skyggeposisjoner. 

Tiltak ved høye temperaturer

Infrastruktur:

• Opprett områder med skygge (seil, telt, parasoller).
• Sett opp gratis vannstasjoner – minimum hver 100–200 meter.
• Tillat tomme vannflasker inn på området.
• Installer vanndusjer eller tåkeanlegg ved scener og gangarealer der det er mulig.
• Ha kjøleutstyr tilgjengelig for sanitetspersonell (is, våte håndklær). 

Informasjon:

• Oppfordre aktivt til hydrering via høyttalere og skjermer.
• Minn om solbeskyttelse (solkrem, hatt, skygge).
• Informer om symptomer på varmerelatert sykdom.

Personell: 

• Sørg for tilgang på skygge og pauser.
• Sikre væsketilgang – WHO anbefaler at arbeidere som utfører fysisk arbeid i varme bør ha tilgang til 0,5–1 liter væske per time, avhengig av temperatur og arbeidsintensitet.
• Vurder å rotere personell mellom sol- og skyggeposisjoner.

Heteslag – kjenn symptomene

Heteslag er livstruende og krever umiddelbar handling. Symptomene kan være:

• Høy kroppstemperatur (over 40°C).
• Rød, varm og tørr hud (manglende svette er et faresignal).
• Forvirring, desorientering eller bevisstløshet.
• Hodepine, svimmelhet, kvalme.

Ved mistanke om heteslag: Kjøl ned personen umiddelbart med vann og vifting. Ring 113.

Nedbør

Kraftig nedbør skaper utfordringer for både sikkerhet og gjennomføring, men hvor mye det påvirker oss vil være veldig forskjellig fra arena til arena, sted til sted, region til region. Vi må bestandig følge med på Meteorologisk institutt sine farevarsler for å forstå hvor stor risiko den kommende nedbøren kan være for oss. Vi må også kjenne vår egen risiko. Et arrangement nær vassdrag vil naturlig nok være mer utsatt for flomrisiko ved kraftig styrtregn.

Styrtregn (kortvarig, under 3 timer)

Det er viktig å skille mellom styrtregn (intense byger over kort tid) og vedvarende regn (jevn nedbør over flere timer).

Styrtregn er intense regnbyger som varer fra noen minutter til noen få timer. Lyn, torden, hagl og kraftige vindkast hører ofte sammen med styrtregn. Styrtregn er mest vanlig om sommeren.

Merk: MET sender ikke ut rødt farevarsel for styrtregn. Rødt arrangørnivå er vår egen terskel for umiddelbar evakuering.

Kilde: Meteorologisk institutt, Farevarsel for styrtregn

Vedvarende regn (langvarig, over 6 timer)

Ved langvarig nedbør er det totalmengden som avgjør – ikke bare intensiteten. Farevarslene fra MET varierer etter region, men som tommelfingerregel: 

Verdiene varierer betydelig mellom Østlandet (lavere terskel) og Vestlandet (høyere terskel). Sjekk alltid yr.no og varsom.no for lokale farevarsel.

Kilde: Meteorologisk institutt, Farevarsel for regn

Praktiske tiltak ved nedbør

Forberedelser:

• Kartlegg lave punkter og naturlige dreneringsveier på området
• Etabler kontakt med lokal beredskap (brannvesen, kommune)
• Ha flis, grus eller matter tilgjengelig
• Sikre elektriske installasjoner mot vann

Under arrangementet:

• Følg med på værradar (yr.no har 90-minutters nedbørvarsel).
• Abonner på farevarsel fra varsom.no (gratis).
• Ha planer for avrenning slik at vann ledes bort fra publikumsområder.

Vær oppmerksom på:

• Kombinasjonen av mye regn og torden krever spesiell aktsomhet.
• Ved langvarig regn: Våt bakke gir dårligere feste for telt og konstruksjoner.
• Gjørmete underlag kan skape folkemengdeutfordringer og fallskader.
• Personell som står ute i regn over tid trenger tilgang til ly, mulighet til å skifte til tørt tøy, og varme drikker.
  
  

Kommunikasjon og varsling

God kommunikasjon er avgjørende – både for å forebygge problemer og for å håndtere værhendelser når de oppstår. Vi må tenke på hva publikum trenger å vite før de kommer, mens de er på området, og når noe skjer.

Forebyggende informasjon

Ved å informere publikum på forhånd kan vi bidra til at de kommer bedre forberedt og tar vare på seg selv under arrangementet.

Før arrangementet kan vi bruke hjemmeside, sosiale medier og billettinformasjon til å formidle:

• Værvarsel for dagene arrangementet varer.
• Råd om bekledning og utstyr.
• Informasjon om vannstasjoner, skyggeplasser og andre fasiliteter.
• Oppfordringer tilpasset værtypen (se eksempler nedenfor).

Under arrangementet kan vi forsterke budskapene via storskjermer, høyttalere og personalet:

• Påminnelser om væskeinntak på varme dager.
• Informasjon om hvor vannstasjoner og skygge finnes.
• Varsler om forventet værforverring før det skjer.

Eksempler på forebyggende budskap:

Ved varme: «Husk å drikke mye vann i dag – gratis vannstasjoner finner du ved alle scener. Solkrem og hatt anbefales.»

Ved forventet vind: «Det er meldt sterkere vind utover kvelden. Gå en ekstra runde for å sikre telt og løse gjenstander før dagen avsluttes. Vi følger med på situasjonen og kommer med mer informasjon hvis situasjonen endrer seg.»

Beredskapsmeldinger

Når været faktisk slår til, må vi nå ut til publikum raskt og tydelig. 

Bruk flere kanaler samtidig, avhengig av hva vi har tilgjengelig:

• Høyttaleranlegg – Umiddelbar beskjed til alle på området.
• Storskjermer – Visuell informasjon som forsterker budskapet.
• SMS til billettkjøpere – Når registrerte deltakere direkte.
• App (hvis tilgjengelig) – Push-varsler.
• Sosiale medier – For bredere rekkevidde.
• Personalet – Tren vakter og frivillige til å gi informasjon.

Forhåndsskrevne meldinger

Lag ferdige meldinger for ulike scenarioer. I en stresset situasjon er det lett å si feil. Med ferdig tekst sikrer vi at budskapet er riktig og rolig.

Eksempel på ShowStop-melding ved tordenvær:

«På grunn av værsituasjonen er alle konsertene avsluttet inntil videre. Ingen må oppholde seg nærmere enn 15 meter fra scener eller andre store konstruksjoner og ikke søke ly under trær. Mer informasjon vil bli gitt så snart som mulig.»

Evakuering på grunn av vær

Værrelatert evakuering følger samme prinsipper som annen evakuering. Sørg for at evakueringsplanen tar høyde for værscenarioer, og at eventuelle oppsamlingsområder gir ly mot den aktuelle værtypen. 

Se kapitlet «Prosedyrer og øvelser» for ShowStop og evakueringsprosedyrer.

Huskeliste: Værplan

Før arrangementet:

• Utarbeid en værplan med definerte nivåer og terskelverdier.
• Definer hvem som er væransvarlig.
• Få dokumentasjon på vindgrenser fra leverandører.
• Finn ut hvilke forsikringer dere har og om de eventuelt dekker avbrudd eller avlysninger på grunn av ekstremvær.
• Opprett rutiner for værovervåking.
• Lag forhåndsskrevne meldinger for ulike scenarioer.
• Planlegg forebyggende informasjon til publikum (hjemmeside, billettinfo).
• Tren personalet på værprosedyrer og hvordan gi informasjon til publikum.
• Planlegg oppsamlingsområder for evakuering.
• Gjør værprosedyrene kjent for alle som skal jobbe – ansatte, frivillige og innleide.

Under arrangementet:

• Overvåk været fortløpende.
• Legg inn værrapporter som et fast punkt på morgenmøter.
• Oppdater nøkkelpersoner ved endringer.
• Gi forebyggende informasjon til publikum når det er relevant (varme, forventet vind, nedbør).
• Ha samband/radio til rask kommunikasjon.
• Dokumenter værobservasjoner og beslutninger.

Ved værhendelser:

• Aktiver riktig handlingsnivå.
• Iverksett planlagte tiltak.
• Kommuniser tydelig med personale og publikum.
• Ta beslutninger basert på planens terskelverdier.
• Dokumenter hendelsen for evaluering.
  
  

Lenker

• Meteorologisk institutt (yr.no) – Værvarsler og radar
• MET-varsler – Ekstremværvarsler
• Veileder for sikkerhet ved store arrangementer (DSB)
• Se Arrangørwiki-kapitlene om Risikovurdering, Prosedyrer og øvelser og Midlertidige konstruksjoner

Kilder, eksempler på værrelaterte hendelser:

^[1]https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/e1x7m4/Kvelertak-konserten-avlyst-pa-grunn-av-sterk-vind

^[2]https://www.moss-avis.no/kultur/rygge/halmstad/denne-helgen-kommer-dde-loveshack-og-plumbo-til-rygge-men-det-gjor-ogsa-uvaret/s/5-67-677863

^[3]https://www.nrk.no/nordland/vm-i-skreifiske-er-avlyst-1.14486783

^[4]https://www.vg.no/rampelys/i/P4BJP0/peer-gynt-stoppes-av-ekstremvaeret-avlyser

^[5]https://www.nrk.no/buskerud/skarverennet-2024-avlyst-og-deltakerne-etterlyser-bedre-sikkerhet-1.16852825

^[6]https://www.nrk.no/nyheter/tons-of-rock-stoppes-pa-grunn-av-lyn-1.16944005

^[7]https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/festival-avlyst-pa-grunn-av-lynnedslag-1.16944099

^[8]https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/mye-regn-og-tordenvaer-pa-slottsfjellfestivalen_-_-kle-deg-godt-1.16957911

^[9]https://www.tb.no/avlyser-fyrverkerikonserten-vi-ma-tenke-pa-sikkerheten/s/5-76-2420707

^[10]https://www.dagbladet.no/kjendis/avlyser/81842930

^[11]https://www.nrk.no/innlandet/vinjerock_-matte-forlate-konsertscenen-pa-grunn-av-lyn-og-torden-1.17498594

^[12]https://www.nrk.no/nordland/krise-for-festival-_-avlyser-flere-konserter-1.17529887

^[13]https://www.nrk.no/innlandet/innlandet-forbereder-seg-pa-ekstremvaeret-_amy_-1.17596986

^[14]https://www.opp.no/nyheter/n/kwAJbL/avlyst-festivalhelg-gir-milliontap-det-er-forferdelig-trist

13. november 2015 angrep terrorister en konsert med Eagles of Death Metal i Paris og drepte 90 publikummere. Angrepet gikk hardt inn på mange i bransjen. Det føltes som et angrep på alt vi arrangører står for – at folk, uansett bakgrunn, legning og hudfarge, skal kunne komme sammen for felles musikkopplevelser.

Angrepene i Nice, Berlin og Manchester i 2016 og 2017 gjorde spørsmålene enda mer presserende: Hvordan forholder vi oss til risikoen for terror? Hvem har ansvaret, og hva skal vi konkret gjøre?

I dag er dette ikke lenger nye spørsmål – men de er fortsatt viktige. Norske arrangører har bygget mye kompetanse siden 2016, og det finnes nå langt bedre verktøy og veiledning å støtte seg til.

Må vi sikre oss?

Ifølge produktkontrollovens § 1 skal vi sørge for at arrangementet vårt ikke medfører helseskade og er sikkert. Vi er pliktige til å skaffe oss nok kunnskap om arrangementet til å vurdere om det kan medføre helseskade eller være usikkert.

Det betyr at vi som arrangører må gjøre risikovurderinger – også for tilsiktede handlinger. Konsekvensene av et terrorangrep vil alltid være alvorlige. Sannsynligheten er heldigvis svært lav – men den er ikke null. Og den kan vi ikke beregne oss ut av på samme måte som andre risikoer.

Et nyttig alternativ til tradisjonell sannsynlighetsvurdering er rammeverket Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bruker: vi vurderer trussel (fra trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST)), sårbarhet (egne svakheter og tiltak) og konsekvens (hva som kan skje). Til sammen gir dette oss et grunnlag for å bestemme hvilke tiltak som er rimelige og nødvendige.

Loven, usikkerheten og faglig veiledning tilsier alle at vi bør gjøre noe. Men hva og på hvilket nivå, må vi bestemme basert på vårt eget arrangement og dialog med politiet.

Hva gjør vi?

1. Forstå trusselbildet

PST har det overordnede ansvaret for å vurdere terrortrusselen i Norge. Vi bør alltid lese gjeldende PSTs nasjonale trusselvurdering og – spesielt relevant for oss – PSTs trusselvurdering for folkesamlinger og arrangementer. Sistnevnte ble publisert i 2025 og er den første som er spesifikt rettet mot arrangører.

Noen viktige poeng fra gjeldende trusselvurderinger, per mars 2026:

• Terrortrusselen mot Norge er moderat. PST vurderer at én eller flere aktører kan ha evne og vilje til å gjennomføre terror.
• Trusselbildet er sammensatt. Både ekstrem islamisme, høyreekstremisme og personlig motiverte aktører («ensomme angripere») vurderes som potensielle trusselaktører.
• Folkerike mål med få sikringstiltak er de mest sannsynlige angrepsmålene. Arrangementer, kjøpesentre og kollektivknutepunkter nevnes eksplisitt.
• Angrepsmidlene er ofte enkle: kniv, kjøretøy, brannstiftelse eller improviserte eksplosiver. Det krever lite planlegging og er vanskelig å oppdage på forhånd.
• Høytider og merkedager kan øke risikoen – slike dager samler mange mennesker og har symbolverdi for angripere.
• Målforskyvning er et reelt fenomen: et arrangement som sikrer seg godt kan bidra til at naboer eller tilstøtende folkemengder blir mer attraktive mål.

Kilde: PSTs trusselvurdering for folkesamlinger og arrangementer 2025, PSTs nasjonale trusselvurdering 2026, Fokus 2026 (E-tjenesten), Europol TE-SAT 2025

2. Vurder din egen sårbarhet

Det neste vi bør gjøre er å vurdere om arrangementet vårt er spesielt utsatt eller attraktivt for et mulig angrep. NKA har laget en egenvurdering for dette basert påoffisielle råd og veiledere – en praktisk sjekkliste i tre deler som hjelper oss å vurdere eksponering, sårbarhet og beredskap.

Last ned og bruk «Egenvurdering – terror og tilsiktede handlinger» (se vedlegg). Den kan også brukes som utgangspunkt for dialog med politiet.

3. Snakk med det lokale politiet

Politiet har ansvar for å verne oss mot alt som truer den alminnelige tryggheten – inkludert terrorangrep. Men vi som arrangører har også et ansvar. Det betyr at vi bør sette oss ned med politiet og diskutere om vi skal gjøre tiltak, og i så fall hva.

Husk at kunnskap og erfaring varierer innad i politiet, akkurat som hos oss. Ta med egenvurderingen som utgangspunkt for en saklig dialog. Politiet kan sitte på konkret informasjon om trusler mot ditt arrangement, og vi bør forvente innsyn i vurderinger som brukes som grunnlag for pålegg vi ikke forstår.

Det viktigste er at dialogen er basert på analyse og fakta – ikke følelser. Og at vi er forberedt på at svarene kan variere fra distrikt til distrikt.

4. Bygg lagvis sikring

Vårt viktigste poeng er at om vi er gode på generell sikkerhet og beredskap, er vi også godt rustet mot terror og andre tilsiktede handlinger.

NSMs rammeverk for helhetlig sikring beskriver fem lag: forebygge, detektere, forsinke, håndtere og begrense skade. Britiske fagmyndigheter bruker en tilsvarende modell: avskrekke, oppdage, forsinke, begrense og respondere. Felles for begge er at de ulike lagene med tiltak til sammen gir en mer robust sikring enn noe enkelt tiltak kan gi alene.

I praksis for oss som arrangører betyr dette:

• Avskrekke: synlige vakter, gjerder, adgangskontroll og tunge kjøretøysperringer signaliserer at det vil kunne være mer utfordrende å gjennomføre et angrep
• Oppdage: videoovervåking, årvåkne vakter, søk av bager og sekker, og godt trenet personell som gjenkjenner mistenkelig oppførsel
• Forsinke: porter, gjerder, naturlige hindringer og soner gjør det vanskeligere å nå publikum eller komme seg unna
• Håndtere og begrense: gode og innøvde beredskapsplaner, kommunikasjonssystemer og evakueringsprosedyrer

Kjøretøysikring (HVM – Hostile Vehicle Mitigation): Kjøretøyangrep mot folkemengder er den mest dokumenterte terrormetoden mot arrangementer internasjonalt. Vi bør alltid sørge for separasjon mellom kjøretøytrafikk og publikumsarealer. Det kan gjøres med sertifiserte barrierer, betongblokker, biler, naturlige hindringer (vann, terreng) eller gatemøbler og kunst. Husk at HVM-løsningene ikke må blokkere rømningsveier eller hindre publikumsflyten. Trenger vi veiledning til valg og plassering, bør vi søke faglig hjelp.

Kilde: NSM Grunnprinsipper for fysisk sikkerhet, UK CoP SSE 2026, HVM Wikipedia, Europol TESAT 2025

5. Vær forberedt – PLIVO og beredskap

Beredskap handler om hva vi gjør når noe skjer. For terror og alvorlig vold er PLIVO – Pågående Livstruende Vold – det nasjonale rammeverket. Prosedyren er godkjent av Politidirektoratet (POD), Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

PLIVO handler om koordinert innsats fra nødetatene. For oss som arrangører handler det om å kjenne til de sivile handlingsalternativene og sørge for at personellet er brifet:

• Løp – kom deg bort fra trusselen
• Skjul – finn et trygt gjemmested og lås deg inne
• Handle – forsvare deg om det er absolutt nødvendig

Dette tilsvarer britiske «Run, Hide, Tell». Sikresiden.no tilbyr gratis e-læring (3–5 minutter per modul) om PLIVO og håndtering av voldssituasjoner.

I tillegg bør vi:

• Ha prosedyrer for evakuering og invakuering (nedlåsing) – ikke bare for brann, men for alvorlige voldshandlinger.
• Ha klare kommunikasjonslinjer: hvem varsler hvem, og hvordan.
• Øve på prosedyrene – minimum en bordøvelse per sesong.
• Sørge for at personellet vet hvem de skal kontakte og hvordan de eskalerer ved en alvorlig hendelse.

Kilde: PLIVO Wikipedia, Sikresiden.no, Martyn's Law (UK), NSM Veileder terrorsikring

Rekognosering og årvåkenhet

De fleste terrorangrep forutsetter en form for rekognosering – angriperen besøker stedet på forhånd for å kartlegge sikkerhetstiltak, rømningsveier og angrepsmuligheter. Det er noe vi og personellet vårt kan være oppmerksomme på:

• Person som gjentatte ganger fotograferer eller filmer sikkerhetsopplegg, adgangskontroll eller vakters plassering.
• Uvanlig interesse for «baksiden» av arrangementet – leveringsporter, strømaggregater, sikre soner.
• Mistenkelige gjenstander – bager uten eier, pakker eller kofferter.

Vi trenger ikke skape paranoia, men vi bør gi personellet en enkel briefing om hva de skal se etter og hvem de skal kontakte. Rapporter alltid til politiet ved konkret mistanke.

Bombetrusler – grunnprinsipper

Om vi mottar en bombetrussel – per telefon, e-post eller melding – er de viktigste prinsippene:

• Varsle politiet umiddelbart (ring 112).
• Ikke røre mistenkelige gjenstander.
• Beslutningen om evakuering tas av politiet – vi iverksetter ikke på eget initiativ uten politiets ordre, med mindre det er åpenbar overhengende fare.
• Ha planlagte evakueringsruter og oppsamlingssteder – og sørg for at personellet kjenner dem.

Generelle retningslinjer for sikkerhetsavstand: bag/koffert – min. 100 m, bil – min. 200 m, stort kjøretøy – min. 400 m. Disse er ideelle og ikke alltid mulige å oppnå, men de gir et utgangspunkt for planlegging.

Det viktigste

Vi som arrangører har ansvar for sikkerheten på arrangementet – inkludert risikoen for tilsiktede handlinger. Det er ikke noe som tyder på at et angrep er nært forestående, men det kan heller ikke utelukkes. Og om det skjer, vil det sannsynligvis skje med enkle midler: kjøretøy, kniv, brann eller improviserte eksplosiver.

Det vi kan gjøre:

• Lese PSTs gjeldende trusselvurdering – og særlig nye, dedikerte vurderinger for folkesamlinger.
• Bruke NKAs egenvurdering for å forstå arrangementets eksponering og sårbarhet.
• Ha en god dialog med det lokale politiet.
• Bygge lagvis sikring der vi utnytter tiltak vi allerede har.
• Sørge for at personellet kjenner PLIVO og «Løp, skjul, handle».
• Øve på evakuerings- og invakueringsprosedyrer.

Vi kan ikke redusere risikoen til null. Men vi kan gjøre oss mindre attraktive som mål, og vi kan begrense konsekvensene om noe likevel skjer. Tiltakene skal stå i rimelig forhold til risikoene vi har identifisert gjennom vår egenvurdering og dialog med politiet.

Det finnes i dag god nasjonal veiledning å støtte seg til, blant annet NSM/POD/PSTs «Veileder for terrorsikring» og PSTs trusselvurdering rettet spesifikt mot arrangører. 

Ressurser og lenker

• PSTs trusselvurdering for folkesamlinger og arrangementer 2025 (PDF) – Viktig kilde for norske arrangører
• PSTs nasjonale trusselvurdering (gjeldende) – Oppdateres årlig
• NSM/POD/PST: Veileder for terrorsikring – Norsk rammeverk for sikrings- og beredskapstiltak
• NSM: Grunnprinsipper for fysisk sikkerhet – Helhetlig sikringsmodell
• no: PLIVO / Løp, skjul, handle – Gratis e-læring for alle
• DSBs veileder for sikkerhet ved store arrangementer – Norsk standardverk for arrangementssikkerhet
• ProtectUK – Gratis internasjonal ressurs fra britisk politi
• Europol TE-SAT (Terror Situation and Trend Report) – Årlig rapport om terrorisme i Europa
• NKA: Egenvurdering – terror og tilsiktede handlinger – Vedlegg til dette kapittelet
  
  

Andre relevante kapitler i Arrangørwikien

• Risikovurdering – metode og rammeverk
• Sikkerhetsplan – overordnet ramme
• Bemanningsplan – visitasjon, bag search og adgangskontroll
• Brannvern – brann kan også være en tilsiktet handling
• Krisekommunikasjon – kommunikasjon under alvorlige hendelser
• Prosedyrer og øvelser – bordøvelser og beredskapstrening

Hvordan vi planlegger og dimensjonerer medisinsk og prehospital dekning for arrangementet vårt.

Hvorfor medisinsk beredskap?

Som arrangør har vi en omsorgsplikt (fra engelsk: duty of care) overfor alle som befinner seg på området – publikum, ansatte, frivillige og artister. Det betyr at vi har ansvar for å sørge for forsvarlig håndtering av sykdom og skade, uavhengig av om vi driver en liten byfestival eller et flerdagers arrangement med camping.

Erfaringstall viser at 1–2 % av publikum søker helsehjelp per arrangementsdag. Det høres kanskje lite ut, men ved 5 000 besøkende er det 50–100 personer. Uten forberedelse er det fort gjort å belaste lokal AMK og legevakt unødvendig – og det kan i verste fall gå utover andre som trenger akutt hjelp i kommunen.

Det er tre grunner til at vi planlegger medisinsk beredskap: (1) vi skal håndtere sykdom og skade forsvarlig på stedet, (2) vi skal ikke belaste det offentlige helsevesenet unødig, og (3) vi skal oppfylle lovkrav. Med riktig forberedelse er dette fullt håndterbart.

Det er verdt å merke seg at dette feltet er i utvikling. DSBs veileder fra 2017 er et godt utgangspunkt for norske arrangører, men internasjonal best practice (særlig Purple Guide 2024) har beveget seg mot en mer helhetlig, risikobasert tilnærming som vi bør la oss inspirere av.

Se også kapitlet om risikovurdering for generell risiko- og sårbarhetsanalyse.

Lovverk vi må kjenne til

To lover er særlig relevante for medisinsk beredskap ved arrangement:

Folkehelseloven kapittel 3 (miljørettet helsevern) gir kommunen myndighet til å stille helsemessige krav til arrangementer. Etter forskrift om miljørettet helsevern § 14 skal blant annet forsamlingslokaler og steder der allmennheten har adgang meldes til kommunen – dette gjelder for mange arrangementer. Kommunen kan kreve tiltak med hjemmel i folkehelseloven § 10 og § 14, og i ytterste fall stanse virksomheten. Kontakt med kommunen om helsemessige krav skjer gjerne i samme prosess som øvrige tillatelser.

Se kapitlet om tillatelser for generell oversikt over meldeplikt og søknader.

Helsepersonelloven gjelder for alt helsepersonell som praktiserer ved arrangementet. Sykepleiere, ambulansearbeidere og leger opererer under denne loven, og de har plikt til å handle forsvarlig innenfor sin kompetanse – uavhengig av hvem som har ansatt dem.

DSBs veileder for sikkerhet ved store arrangementer (2017), Vedlegg 2, inneholder Helsedirektoratets overordnede retningslinjer for medisinsk beredskap. Offentlige myndigheter kjenner godt til denne, men vi skal huske på at det er en veileder og kapitlet om medisinsk beredskap er et utgangspunkt. Det er vår risikovurdering som avgjør behovet. Last ned DSBs veileder på dsb.no.

Medisinsk behovsvurdering

Medisinsk behovsvurdering er en del av den generelle risikovurderingen vi gjør for arrangementet (se kapitlet om risikovurdering), men den krever at vi ser spesielt på faktorer som påvirker helse og skadehåndtering.

Det viktigste å forstå er at medisinsk dekning skal dimensjoneres basert på en helhetlig vurdering – ikke bare antall deltakere. DSBs poengtabell er et nyttig startpunkt, men den bør aldri brukes alene. Et familievennlig matmarked og en hardrock-festival med identisk besøkstall trenger ikke det samme medisinske apparatet.

Behovsvurderingen bør gjøres tidlig i planleggingsprosessen, helst i dialog med den som skal ha rollen som medisinsk leder. Den trenger ikke være avansert, men den bør være gjennomtenkt og skriftlig dokumentert. Det beste stedet å starte er med å gå gjennom sjekklisten under og notere vurderingen vår for hvert punkt.

Faktorer vi bør vurdere:

• Type arrangement og aktivitetsnivå: Stående konsert, sittende teater, motorsport og moshpit har svært ulik risikoprofil.
• Publikumsprofil: Alderssammensetning, sårbare grupper, forventet alkohol- og rusbruk.
• Varighet og døgnprofil: Arrangementer over seks timer og nattlige arrangementer krever større kapasitet.
• Vær og klima: Varme og kulde er undervurderte faktorer, særlig ved camping og utendørsarrangementer.
• Avstand til sykehus og ambulanse: Distriktsarrangementer krever mer egenberedskap.
• Camping: Gir erfaringsmessig omtrent dobbelt så mange henvendelser per dag som dagsarrangementer.
• Smitte og hygienerisiko: Særlig relevant ved store menneskemengder og mangelfull sanitær.
• Historiske tall: Har vi arrangert dette før? Hva viser tallene?

Resultatet av vurderingen bør dokumenteres skriftlig og legges ved den medisinske planen.

Vi har laget en sjekkliste du kan bruke for å gjennomføre behovsvurderingen steg for steg:

Last ned: Vedlegg 1 – Sjekkliste for medisinsk behovsvurdering

Hvem trenger vi? Kompetansenivåer og roller

Et problem i dag er at begrepene «førstehjelper», «medic» og «sanitetspersonell» brukes uten tydelig definisjon. Det gjør det vanskelig for oss å vite om vi har riktig kompetanse på plass.

Vi skiller mellom fire nivåer:

• Nivå 1 – Førstehjelper: Godkjent førstehjelpskurs, kan HLR og grunnleggende førstehjelp. Typisk frivillig med kurs fra Røde Kors eller Norsk Folkehjelp.
• Nivå 2 – Førstehjelp, avansert nivå: Dypere førstehjelps- og sanitetskunnskap enn et standard 40-timers kurs. Røde Kors og Norsk Folkehjelp tilbyr begge opplæring på dette nivået, og det finnes tilsvarende kompetanse hos andre aktører. Disse kan håndtere et større spekter av situasjoner og jobbe mer selvstendig enn en grunnleggende førstehjelper.
• Nivå 3 – Autorisert helsepersonell: Sykepleier eller ambulansearbeider med akutt- eller prehospital erfaring. Kan håndtere mer alvorlige tilstander og gi legemidler.
• Nivå 4 – Lege: Medisinsk beslutningsmyndighet. Helst med prehospital erfaring.

I tillegg til kompetansenivåer bør vi avklare roller:

• Medisinsk leder har overordnet ansvar for den medisinske planen, bemanning og samvirke med AMK. Ved store og komplekse arrangementer bør medisinsk leder være lege. Medisinsk leder bør delta i planleggingen, ikke bare møte opp på arrangementsdagen.
• Teamleder(e) sanitet har operativt ansvar i felt – koordinerer innsatsen og kommuniserer opp til medisinsk leder.
• Medisinsk faglig rådgiver er aktuelt der arrangøren ikke har eget helsepersonell – en navngitt lege eller AMK-kontakt som har bidratt i planleggingen og kan tilkalles ved behov.

Husk at titlene «medic» og «sanitetspersonell» ikke er beskyttede i Norge. Vi bør alltid be om konkret dokumentasjon på kompetansen til de som skal jobbe medisinsk på arrangementet vårt.

Se kompetansematrisen for detaljer om hvert nivå:

Last ned: Vedlegg 4 – Kompetansematrise

Hvor mye trenger vi?

Tre veiledende nivåer – tilpass alltid til din behovsvurdering:

Disse nivåene er veiledende. Den medisinske behovsvurderingen avgjør hva vi faktisk trenger. Dokumenter alltid hvorfor vi avviker fra anbefalingene – både oppover og nedover.

Lav risiko

Vi bør ha førstehjelpsutstyr og hjertestarter tilgjengelig, sørge for at minst én person med kompetanse er til stede, og ha en kjent prosedyre for å ringe 113 og lede ambulanse til stedet.

Moderat risiko

Vi bør ha et dedikert førstehjelpsteam med avansert førstehjelpskompetanse, inkludere minst ett autorisert helsepersonell i teamet, og opprette en egen sanitetspost. Vi bør ta kontakt med AMK i forkant.

Høy risiko (typisk: flerdagers, camping, høy rusforekomst, lang avstand til sykehus)

Vi bør ha en medisinsk leder – helst lege – med plass i kommandostrukturen, planlegge for lagdelt bemanning, ambulansekapasitet og observasjonsplasser. Vi bør ta forhåndskontakt med AMK og nærmeste sykehus.

DSBs poengtabell kan brukes som et «sanity check» på dimensjoneringen:

Last ned: Vedlegg 2 – DSBs beregningsmodell med brukskommentar

Samarbeid med offentlig helsetjeneste

En viktig ting å forstå er at offentlig helsetjeneste har ansvar for befolkningen – men ikke noen plikt til å stille egne ressurser på arrangementet vårt. Vi planlegger vårt eget beredskap. Det er ikke dermed sagt at vi er alene, men ansvaret for at publikum får hjelp på stedet, ligger hos oss.

Det betyr ikke at vi ikke bør involvere det offentlige. Vi bør ta kontakt med legevakten, AMK og/eller ambulansetjenesten AMK tidlig – gjerne 6–12 måneder i forveien ved de største arrangementene. Med et notat om grunndata og en foreløpig behovsvurdering kan de bidra til vurderingene om ordinær kapasitet tåler belastningen, og gi råd om riktig nivå på egen beredskap. Denne dialogen er verdifull, og det offentlige helsevesenet sitter med lokal kunnskap om responstider og kapasitet som vi ikke har.

Se kapitlet om prosedyrer og øvelser og sikkerhetsplan for overordnet beredskapsorganisering, og kapittelet om sikkerhetsplan (punkt 5: Kommunikasjon og ledelse) for sambandsplan.

Temaer vi bør ha på radaren

Rus og nye stoffer

Fentanyl og syntetiske opioider er svært potente og finnes i Norge – også på kulturfestivaler. Ved arrangementer med vesentlig rusrisiko bør nalokson være tilgjengelig, og minst én person i det medisinske teamet bør kunne gjenkjenne tegn på opioidoverdose.

Mental helse

Psykiske kriser, panikkanfall og overveldelse forekommer, og behovet er økt. Vi bør vurdere samarbeid mellom det medisinske teamet og eventuelle trygghetsteam eller vertskap, slik at psykisk nød fanges opp tidlig.

Smittevern

Smittevern bør inngå i den medisinske planleggingen, særlig ved arrangementer med mange mennesker tett sammen over lengre tid. Enkle tiltak som tilgjengelig håndvask og rutiner for sykt personell koster lite og reduserer risiko.

Velge medisinsk leverandør

Når vi kjøper inn medisinsk beredskap, bør vi alltid be om: dokumentasjon på kompetansenivå for alt personell, forsikring (ansvar og yrkesskadeforsikring), relevante referanser og GDPR-rutiner for pasientdata. Vi bør også avklare tydelig hva leverandøren leverer, hva vi selv må skaffe, og hvem som har ansvar for hva.

Husk: «medic» og «sanitetspersonell» er ikke beskyttede titler i Norge. Be alltid om konkret dokumentasjon.

Last ned: Vedlegg 5 – Sjekkliste for valg av leverandør/Due diligence-sjekkliste

Fra plan til gjennomføring

Alt dette bør munne ut i en skriftlig medisinsk plan – gjerne kalt sanitetsplan. Planen bør godkjennes av medisinsk leder, gjennomgås med personellet i en briefing før arrangementet starter, og evalueres i en debrief etterpå.

Vi har laget en mal du kan bruke som utgangspunkt.

Vedlegg:

• Vedlegg 1: Sjekkliste for medisinsk behovsvurdering
• Vedlegg 2: DSBs beregningsmodell med brukskommentar
• Vedlegg 3: Mal for medisinsk plan / sanitetsplan
• Vedlegg 4: Kompetansematrise – nivåer og roller
• Vedlegg 5: Sjekkliste for valg av medisinsk leverandør