Definisjon av sosialt entreprenørskap
Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle innovative løsninger på sosiale, miljø- eller klimamessige utfordringer. Sosialt entreprenørskap er en form for næringsvirksomhet. Sosiale entreprenører befinner seg i rommet mellom privat, frivillig og offentlig sektor og omtales som den fjerde sektor fordi det ofte drives virksomhet i og på tvers av de andre tre.
Virksomhetene kan finansieres på flere ulike måter og bruker ofte en kombinasjon av inntektskilder. De kan selge egne produkter og tjenester, inngå kontrakter med det offentlige for å levere tjenester, motta offentlige tilskudd, motta støtte fra ideelle organisasjoner eller motta gaver fra private givere og investorer.
Selv om mangfoldet er stort, er kjernebudskapet det samme: «Good business doing good». Det må være en levedyktig forretning som gjør noe godt for samfunnet eller en spesifikk gruppe mennesker, samtidig som økonomisk overskudd blir reinvestert i virksomheten eller i samfunnet.
Ashoka, det største globale nettverket for sosiale entreprenører, definerer det slik: «Sosiale entreprenører er personer med innovative løsninger på samfunnets mest presserende sosiale, kulturelle og miljømessige utfordringer. De er ambisiøse og utholdende og tilbyr nye ideer for forandringer på systemnivå.»
Fra sosiale problemer til sosiale resultater
Sosiale problemer oppstår når egenskaper ved individene, relasjonene eller fellesskapet er av en slik karakter at de får vedvarende negative konsekvenser for både individet og samfunnet (Aschehougs definisjon).
Sosialt entreprenørskap vokser alltid fram som følge av et sosialt problem eller en samfunnsmessig utfordring som forårsaker lidelse. Det kan være økonomisk marginalisering, folk som har falt utenfor arbeidslivet eller skolesystemet, ensomhet, migrasjon eller miljø. Det er den sosiale effekten, verdien eller innovasjonen som er viktigst. Profitt er det sekundære objektivet til en sosial bedrift.
I Norge jobber sosiale entreprenører særlig innenfor felt som arbeidsinkludering for unge, eldre, tidligere innsatte og personer med funksjonshemming. Mange av disse inngår samarbeid med NAV eller kommuner som de selger tjenestene sine til. Det jobbes også direkte opp mot skoler, sykehjem, nærmiljøer og private bedrifter.
Bærekraft
Bærekraft handler ikke bare om å ta miljøansvar. For sosiale entreprenører betyr det å være bærekraftig at den økonomiske driften skal gå i balanse eller helst i pluss og at dette bidrar til å holde bedriften gående på sikt. Det betyr at man selger produkter og tjenester for å tjene penger slik at bedriften sikrer sin levedyktighet.
Begrepet bærekraft ble innført av Gro Harlem Brundtland i 1987 og brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved samfunnet. Det blir brukt av politikere og miljøorganisasjoner for å begrunne hvordan fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plass for langsiktige miljøhensyn.
FNs medlemsland har vedtatt 17 globale, felles mål for en bærekraftig utvikling fram mot 2030. Disse bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Dette har ført til et felles språk for næringsliv, offentlige og private aktører omkring begrepet bærekraft.
Doble og triple bunnlinjer
Hovedmålene til en sosial bedrift kan oppsummeres i tre P-er: Profit, People og Planet. Dette fokuset kan også beskrives gjennom såkalt «dobbel» og «trippel» bunnlinje:
- Enkel bunnlinje: å måle kun økonomiske resultater.
- Dobbel bunnlinje: å måle økonomiske og sosiale resultater.
- Trippel bunnlinje: å måle økonomiske, sosiale og miljømessige resultater.
Økonomiske resultater
Sosiale entreprenører søker bærekraft i form av profitt, akkurat som tradisjonelle bedrifter. Men en sosial bedrift reinvesterer sin profitt i det sosiale formålet og resultatet den ønsker å skape.
For å oppnå økonomiske resultater har sosiale entreprenører noen fordeler. Forbrukere vil i større grad ha mer informasjon om produktene og tjenestene de kjøper. Hvis bedriften har sosiale formål og en god historie kan den tiltrekke kunder og bygge lojalitet til sin merkevare.
Sosiale resultater og samfunnseffekt
Det er viktig at resultatene som skal oppnås kartlegges og måles underveis. Måling av samfunnseffekter gir en god indikasjon på om man løser de utfordringene man har bestemt seg for å takle. Hvis man i tillegg har en måte å fortelle sin historie på, ikke bare tall og statistikk, har man et kraftfullt verktøy som kan inspirere ansatte og frivillige, gi mer troverdighet, sende positive signaler til investorer og partnere, samt gi grunnlag for gode pressehistorier og søknader.
Miljømessige resultater
Miljømessige resultater er den delen av bærekraften som omhandler eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker, samt vern av naturen og kulturlandskapet. Dette er særlig aktuelt siden forurensende utslipp i naturen stadig er økende. Dette kalles også «planetbunnlinje» og handler om å holde størrelsen på bedriftens miljøfotspor minst mulig. Man skal minimalisere den negative effekten på miljøet fra produksjonens begynnelse til slutt, for eksempel ved å kontrollere energibruk og redusere produksjonsavfall.
Salg av tjenester til det offentlige
Frivillige organisasjoner, samvirker og stiftelser har en sektortilknytning til frivillig sektor. I privat sektor finner vi aksjeselskap, investeringsselskap og ideelle aksjeselskap, mens man i offentlig sektor finner offentlige virksomheter.
Sosiale entreprenører finansieres ofte med en kombinasjon av inntektskilder. Foruten salg av egne produkter og tjenester, mottas offentlige tilskudd og man inngår kontrakter med det offentlige. De kan motta gaver fra private givere, inngå i en investors portefølje eller inngå i støtteordninger med ideelle organisasjoner.
Det kan imidlertid være utfordrende for sosiale entreprenører å selge produkter og tjenester til det offentlige da anbudsprosesser ofte ikke er tilrettelagt for mindre aktører. Regjeringen ga i 2017 ut informasjonsheftet «Veier til samarbeid», som handler om hvordan man finner nye veier til samarbeid mellom sosiale entreprenører og det offentlige.
I informasjonsheftet snakker man om å skape nye løsninger og modeller for å møte velferdsstatens utfordringer ved hjelp av en ny type prosess kalt samskaping. Samskaping handler om å invitere til samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen. Samskapning kan gjøre det enklere å finne nye og bærekraftige løsninger som kan inkludere sosiale entreprenører.