Definisjon av sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle innovative løsninger på sosiale, miljø- eller klimamessige utfordringer. Sosialt entreprenørskap er en form for næringsvirksomhet. Sosiale entreprenører befinner seg i rommet mellom privat, frivillig og offentlig sektor og omtales som den fjerde sektor fordi det ofte drives virksomhet i og på tvers av de andre tre.

Virksomhetene kan finansieres på flere ulike måter og bruker ofte en kombinasjon av inntektskilder. De kan selge egne produkter og tjenester, inngå kontrakter med det offentlige for å levere tjenester, motta offentlige tilskudd, motta støtte fra ideelle organisasjoner eller motta gaver fra private givere og investorer.

Selv om mangfoldet er stort, er kjernebudskapet det samme: «Good business doing good». Det må være en levedyktig forretning som gjør noe godt for samfunnet eller en spesifikk gruppe mennesker, samtidig som økonomisk overskudd blir reinvestert i virksomheten eller i samfunnet.

Ashoka, det største globale nettverket for sosiale entreprenører, definerer det slik: «Sosiale entreprenører er personer med innovative løsninger på samfunnets mest presserende sosiale, kulturelle og miljømessige utfordringer. De er ambisiøse og utholdende og tilbyr nye ideer for forandringer på systemnivå.»

Fra sosiale problemer til sosiale resultater

Sosiale problemer oppstår når egenskaper ved individene, relasjonene eller fellesskapet er av en slik karakter at de får vedvarende negative konsekvenser for både individet og samfunnet (Aschehougs definisjon).

Sosialt entreprenørskap vokser alltid fram som følge av et sosialt problem eller en samfunnsmessig utfordring som forårsaker lidelse. Det kan være økonomisk marginalisering, folk som har falt utenfor arbeidslivet eller skolesystemet, ensomhet, migrasjon eller miljø. Det er den sosiale effekten, verdien eller innovasjonen som er viktigst. Profitt er det sekundære objektivet til en sosial bedrift.

I Norge jobber sosiale entreprenører særlig innenfor felt som arbeidsinkludering for unge, eldre, tidligere innsatte og personer med funksjonshemming. Mange av disse inngår samarbeid med NAV eller kommuner som de selger tjenestene sine til. Det jobbes også direkte opp mot skoler, sykehjem, nærmiljøer og private bedrifter.

Bærekraft

Bærekraft handler ikke bare om å ta miljøansvar. For sosiale entreprenører betyr det å være bærekraftig at den økonomiske driften skal gå i balanse eller helst i pluss og at dette bidrar til å holde bedriften gående på sikt. Det betyr at man selger produkter og tjenester for å tjene penger slik at bedriften sikrer sin levedyktighet.

Begrepet bærekraft ble innført av Gro Harlem Brundtland i 1987 og brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved samfunnet. Det blir brukt av politikere og miljøorganisasjoner for å begrunne hvordan fattigdomsproblemer og miljøproblemer må ses i sammenheng, og for å argumentere for at kortsiktige økonomiske hensyn må vike plass for langsiktige miljøhensyn.

FNs medlemsland har vedtatt 17 globale, felles mål for en bærekraftig utvikling fram mot 2030. Disse bærekraftsmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Dette har ført til et felles språk for næringsliv, offentlige og private aktører omkring begrepet bærekraft.

Doble og triple bunnlinjer

Hovedmålene til en sosial bedrift kan oppsummeres i tre P-er: Profit, People og Planet. Dette fokuset kan også beskrives gjennom såkalt «dobbel» og «trippel» bunnlinje:

• Enkel bunnlinje: å måle kun økonomiske resultater.
• Dobbel bunnlinje: å måle økonomiske og sosiale resultater.
• Trippel bunnlinje: å måle økonomiske, sosiale og miljømessige resultater.

Økonomiske resultater

Sosiale entreprenører søker bærekraft i form av profitt, akkurat som tradisjonelle bedrifter. Men en sosial bedrift reinvesterer sin profitt i det sosiale formålet og resultatet den ønsker å skape.

For å oppnå økonomiske resultater har sosiale entreprenører noen fordeler. Forbrukere vil i større grad ha mer informasjon om produktene og tjenestene de kjøper. Hvis bedriften har sosiale formål og en god historie kan den tiltrekke kunder og bygge lojalitet til sin merkevare.

Sosiale resultater og samfunnseffekt

Det er viktig at resultatene som skal oppnås kartlegges og måles underveis. Måling av samfunnseffekter gir en god indikasjon på om man løser de utfordringene man har bestemt seg for å takle. Hvis man i tillegg har en måte å fortelle sin historie på, ikke bare tall og statistikk, har man et kraftfullt verktøy som kan inspirere ansatte og frivillige, gi mer troverdighet, sende positive signaler til investorer og partnere, samt gi grunnlag for gode pressehistorier og søknader.

Miljømessige resultater

Miljømessige resultater er den delen av bærekraften som omhandler eksistensgrunnlaget for planter, dyr og mennesker, samt vern av naturen og kulturlandskapet. Dette er særlig aktuelt siden forurensende utslipp i naturen stadig er økende. Dette kalles også «planetbunnlinje» og handler om å holde størrelsen på bedriftens miljøfotspor minst mulig. Man skal minimalisere den negative effekten på miljøet fra produksjonens begynnelse til slutt, for eksempel ved å kontrollere energibruk og redusere produksjonsavfall.

Salg av tjenester til det offentlige

Frivillige organisasjoner, samvirker og stiftelser har en sektortilknytning til frivillig sektor. I privat sektor finner vi aksjeselskap, investeringsselskap og ideelle aksjeselskap, mens man i offentlig sektor finner offentlige virksomheter.

Sosiale entreprenører finansieres ofte med en kombinasjon av inntektskilder. Foruten salg av egne produkter og tjenester, mottas offentlige tilskudd og man inngår kontrakter med det offentlige. De kan motta gaver fra private givere, inngå i en investors portefølje eller inngå i støtteordninger med ideelle organisasjoner.

Det kan imidlertid være utfordrende for sosiale entreprenører å selge produkter og tjenester til det offentlige da anbudsprosesser ofte ikke er tilrettelagt for mindre aktører. Regjeringen ga i 2017 ut informasjonsheftet «Veier til samarbeid», som handler om hvordan man finner nye veier til samarbeid mellom sosiale entreprenører og det offentlige.

I informasjonsheftet snakker man om å skape nye løsninger og modeller for å møte velferdsstatens utfordringer ved hjelp av en ny type prosess kalt samskaping. Samskaping handler om å invitere til samarbeidende partnerskap hvor ulike aktører får definere, designe, implementere og drive fram løsninger sammen. Samskapning kan gjøre det enklere å finne nye og bærekraftige løsninger som kan inkludere sosiale entreprenører.

Sosiale entreprenører og deres bedrifter er like flerfoldige som de sosiale utfordringene de forsøker å løse. Her er en samling med eksempler på virksomheter som jobber med sosialt entreprenørskap. Disse eksemplene er tatt fra Norske Kulturarrangørers prosjekt «Konsertarrangører og sosialt entreprenørskap», hvor medlemmer fikk støtte og midler til å sette opp sosiale prosjekter.

Blåfrostfestivalen

Blåfrostfestivalen har gjennom flere år samarbeidet med stiftelsen RIBO. De jobber med ungdom som av ulike årsaker har havnet utenfor et aktivt arbeidsliv. Disse ungdommene har behov for arbeidserfaring og lærlingplasser som en del av sin utvikling mot et selvstendig liv.

Ungdomsteamet fra RIBO har tatt del i Blåfrostfestivalen ved ansvarliggjøring og inkludering i forbindelse med scenerigging og sikkerhetslogistikk. Gjennom NKAs prosjekt har festivalen fått inspirasjon til å gjøre samarbeidet med RIBO til et helårsprosjekt. Målet er at ungdommene skal jobbe med opp- og nedrigg av scener på festivalen og etterhvert bli så dyktige at de kan leies ut til andre kulturarrangører i regionen.

FUBIAK – Groruddalsprodusentene

Furuset bibliotek og aktivitetshus, FUBIAK, er et åpent og tilgjengelig kulturhus i Groruddalen i Oslo. De tilbyr et lavterskeltilbud hele året, i tillegg til større arrangementer innen flere kunstarter. Huset får besøk av ca. 300.000 hvert år. FUBIAK jobber med ungdom som kjenner på utenforskap, ekskludering, fattigdom, manglende deltakelse og fremmedfrykt.

Groruddalsprodusentene er et skoleringsopplegg for ungdom, der de får opplæring og kunnskap for å kunne gjennomføre egne arrangementer for andre ungdom. Prosjektet skaper framtidens kulturprodusenter, bygger gode rollemodeller og gir ungdom en mulighet for å lære og knytte kontakter i kulturbransjen. Etter gjennomføring vil det første kullet tilbakeføre sin kunnskap til det neste, slik at ungdom lærer av ungdom. De blir leid ut til andre arrangementer på FUBIAK, og inntektene fra dette tilbakeføres til prosjektet.

Kongsberg Jazzfestival og Fontenehuset

Kongsberg Jazzfestival og Fontenehuset Kongsberg har samarbeidet om driften av Jazzboksen i flere år. Medlemmene av Fontenehuset sliter med angst og depresjon, noe som kan være utfordrende å kombinere med konvensjonelt arbeidsliv.

Fontenehuset har i forbindelse med prosjektsamarbeidet de to siste årene fått etablert sin egen container på Jazzboksen-området. Denne fungerer som kaffebar under festivalen. Dette gjør at terskelen blir lavere for Fontenehusets brukere med tanke på å være i kontakt med festivalens publikum. Å selge blir en ekstra oppgave for læring og mestring, samtidig som det vil bidra til økonomisk bærekraft i samarbeidet.

Mablisfestivalen

Mablisfestivalen holder til i utkanten av Stavanger sentrum. De inngikk et samarbeid med EMbo, som er et botiltak for enslige mindreårige flyktninger. Samarbeidet gikk ut på å inkludere de unge flyktningene i forskjellige aktiviteter i forbindelse med festivalen.

I 2018 arrangerte de sykvelder i samarbeid med EMbo, Røde Kors Ungdom og K46. Ingrid Bergtun, kjent fra Symesterskapet på NRK, holdt gratis sykurs og bidro med spesiallaget design. Fretex donerte tekstiler som de lagde handlenett og hårbånd av. Disse ble solgt under festivalen og inntektene ble tilbakeført til prosjektet, som skal drives på helårsbasis.

Malakoff Rockfestival

Malakoff Rockfestival driver ungdomshuset Gymmen Scene & Studio, som har scene, øvingslokale og lydstudio, og som står for mange forskjellige arrangementer. Den sosiale utfordringen festivalen jobber med er inkludering og integrering av mindreårige flyktninger som bor på det lokale flyktningmottaket i Nordfjordeid. Festivalen ønsker å skape trygge omgivelser for flyktningene og gi følelsen av tilhørighet.

Flyktningene blir opplært i de ulike oppgavene som skal til for å drive en scene, som for eksempel markedsføring, teknisk lyd og lys, servering, vedlikehold og administrasjon. De arrangerer en rekke arrangementer for og med ungdom under 18 år som skal skape økonomisk bærekraft for videre drift.

Miniøya

Miniøya inkluderer barn i form av kunstneriske innslag, dekor og forprosjekter med profesjonelle utøvere. Miniøya har i mange år samarbeidet med Dragen fritidsklubb på Grünerløkka i Oslo. Flere av barna og ungdommene som benytter tilbudet på Dragen kommer fra familier med utfordringer av sosial eller økonomisk karakter.

Prosjektet gikk ut på å lage en stor menneskestyrt blekksprutmarionette som forestilling på Miniøya. Barna jobbet hele uka før festivalen sammen med profesjonelle utøvere med å bygge figuren og øve på forestillingen. Målet med prosjektet var å lage en pop up-forestilling med en installasjon hvor selve forestillingen kunne selges til andre arrangementer. Ideen for økonomisk bærekraft var at installasjonen kunne bookes av andre arrangementer og festivaler hvor honoraret gikk til aktiviteter på Dragen fritidsklubb.

Morodalsfestivalen

Morodalsfestivalen jobber for å alminneliggjøre annerledeshet og synliggjøre mangfold. Det er en årlig, inkluderende musikkfestival for folk med og uten psykisk utviklingshemming. De så at det var en utfordring å skape møteplasser på tvers av sosiale kulturer og funksjonsnivå, så vel som inkludering og sysselsetting av mennesker med psykisk utviklingshemming.

Moro Foto er festivalens egen fotogruppe og de som jobber der er utviklingshemmede. De har vært festivalfotografer i flere år og tar stemningsbilder fra festivalen. Moro Foto laget i 2018 en jubileumsbok som ble solgt under festivalen, på lokale markeder og på Facebook. De fikk også intervjue sine favorittartister til boken. Pengene de fikk inn fra salget går til nye fotobokprosjekter for gruppen.

Månefestivalen

Månefestivalen i Fredrikstad er en av Østfolds største musikk- og kulturfestivaler. Månefestivalen driver Månegartneriet, som produserer lokal mat, blomster og planter og har utsalg hele sommersesongen på torget i Gamlebyen.

En av de største utfordringene for flyktninger er å danne nettverk blant nordmenn. Prosjektet på Månegartneriet introduserer bosatte flyktninger for norsk kultur- og arbeidsliv. Gjennom å kombinere sosialiseringsaktiviteter, språk- og arbeidstrening settes målgruppa i stand til å knytte nettverk, forstå den norske arbeidsmodellen og -markedet. Salgsinntektene fra gartneriet skaper økonomisk bærekraft og bidrar til videreføring av gartneriet.

Noen sosiale entreprenører i Norge

• Epleslang: Produsent av eplemost. Eplene hentes fra private eplehager og høstes av mennesker med nedsatt funksjonevne.
• =Oslo: Utgiver av et gatemagasin som selges av narkomane.
• Pøbelprosjektet: Hjelper unge som har falt utenfor skolesystemet inn i arbeidslivet.
• IT-selskapet Unicus: Konsulentselskap som ansetter mennesker med autismespekterdiagnose.

Internasjonale sosiale entreprenører

• Arch-Way, UK: Bruker kunst, musikk og teater for å hjelpe mennesker med psykiske lidelser.
• Ignition Brewery, UK: Bryggeri som lærer opp og ansetter mennesker med lærevansker.
• STREAT, Australia: Kafékjede som lærer opp og ansetter blant annet hjemløs ungdom.
• Made in Carcere, Italy: Produsent av handlenett som lærer opp og ansetter kvinnelige innsatte.

Idéutvikling

Når du skal starte med å utforme en idé til et sosialt prosjekt er det lurt å dele prosessen i tre:

1. Utfordringen du vil løse,
2. Selve løsningen og
3. Hvilken forskjell dette vil gjøre for dem du vil nå.

Hva kan påvirke ideen din?

Deretter bør du kartlegge ytre faktorer som kan ha en påvirkning på ideen din, både positive og negative.

1. Hva kan hjelpe deg i oppstarten av prosjektet, som for eksempel gratis lokale eller økonomisk støtte fra en sponsor?
2. Hva kan komme i veien for utførelsen av prosjektet, som at en eventuell prosjektleder trekker seg eller at det ikke blir nok deltakere?
3. Er det andre faktorer som kan påvirke ideen din?

Problemtreet: Utfordringer og løsninger

En annen måte å få et overblikk over det prosjektet ditt på, er gjennom et «problemtre». Ved å bryte ned utfordringen og stykke den opp kan du begynne å identifisere områder der du kan gjøre en forskjell.

1. Hva er problemet? Identifiser den sosiale utfordringen du har bestemt deg for å løse. Beskriv utfordringen og hvem som rammes av den. Prøv å finne hovedutfordringen, selv om prosjektet kan takle flere problemer på samme tid. 
2. Roten til alt ondt. Hva er røttene til denne utfordringen? Identifiser årsakene til din hovedutfordring og grunnene til at det har blitt slik. 
3. Hva blir konsekvensene? Identifiser konsekvensene av utfordringen, altså resultatene av årsakene. Hva blir de negative resultatene av disse årsakene? Hvilke «råtne frukter» bærer treet ditt som en konsekvens av denne utfordringen? 
4. Hvordan ser løsningen ut? Til slutt er tiden inne for å begynne utformingen av en god løsning for å gjøre dette til et sunt tre som bærer sunne frukter.

Iverksettelse av ideen

Det er viktig å kartlegge styrker og svakheter ved deg selv som initiativtaker. Det gjør deg bedre i stand til å identifisere hvilke felter du vil trenge gode støttespillere på. Det neste punktet vil være å kartlegge hva slags støttespillere du trenger. Det er også viktig å få en oversikt over motivasjonen for prosjektet og målene for å lettere kunne kommunisere det på en klar og presis måte til støttespillere og samarbeidspartnere.

Deg som initiativtaker

Det første punktet vil være å kartlegge din posisjon:

1. Hva er din motivasjon for å sette i gang prosjektet?
2. Hva er du flink til? Hvilke erfaringer har du hatt som kan være relevante for prosjektet?
3. Hvilke viktige kontakter har du som kan komme til nytte?
4. Hvor mye arbeidskapasitet og tid har du til prosjektet?

Støttespillere og ressurser

Deretter er det på tide å se på støttespillerne og ressursene du har rundt deg:

1. Har du noen i ditt team som kan hjelpe deg med prosjektet og hvilke egenskaper har de? Hva kan deres oppgaver være?
   • Er deres erfaringer og kunnskaper nyttige for prosjektet? Er det noe kompetanse som savnes?
2. Har dere samarbeidspartnere som kan hjelpe til med gjennomføring, promotering, finansiering og salg?
3. Har styremedlemmene erfaringer og kunnskaper som er relevante for bedriftens målsetting og forretningsmodell?
4. Har dere essensielle ressurser på plass for gjennomføring av prosjektet, som for eksempel kjøretøy, lokale, utstyr og webside?

Hva skal dere gjøre?

Sosialt entreprenørskap betegnes ved at det skal gi sosiale resultater og ha økonomisk bærekraft gjennom salg av produkter eller tjenester.

1. Er det sosiale formålet tydelig og oppnåelig? Hvordan skal det løses?
2. Hvordan tjene nok penger til å bli økonomisk bærekraftig?
3. Hvordan fastsette pris på produkter og tjenester?
4. Hvordan nå kundene?
5. Unique Selling Point (USP). Hva er det med dine produkter eller tjenester som gir mer verdi eller løser et sosialt problem bedre enn andre?
6. Er det et reelt behov for prosjektet og det du ønsker å oppnå?

Måle resultater

Å kunne vise til konkrete sosiale resultater kan være avgjørende for å tiltrekke seg potensielle samarbeidspartnere, investorer og tilskuddsordninger.

1. Hvilke metoder skal dere bruke for å måle og vise til de sosiale resultatene?
2. Har dere etablerte økonomirutiner?
3. Hva er ledelsen og styrets funksjon?

Planlegg framover

Til slutt bør dere legge en plan for seks måneder fremover.

1. Har dere planlagt en foreløpig tidslinje med tanke på milepæler og aktiviteter?
   • Er planene fremover dokumentert og realistiske? Legg planer for hva som må gjøres i forhold til milepælene og alt som må gjøres i forkant. Har dere nok tid?
2. Plan B: Har dere alternative strategier for hva dere skal gjøre dersom plan A ikke fungerer?
3. Har dere kartlagt de største risikoene?

Aktører som jobber for å fremme sosiale entreprenører

• Ferd - Sosiale entreprenører investerer i sosiale entreprenører med bærekraft og målbare sosiale resultater og bidrar til å styrke deres marked.
• Ashoka Norge har som visjon å bidra til å styrke mangfoldet av sosiale entreprenører i Norge.
• Reach for Change er et program for sosiale entreprenører som jobber med å forbedre barn og unges liv.
• SoCentral i Oslo er et miljø og en samarbeidspartner for dem som utvikler nye løsninger på lokale og globale samfunnsutfordringer. De har investert i møteplasser hvor mennesker som har slike løsninger kan sitte sammen, møtes og utveksle ideer.
• Wilstar er en stiftelse som satser på å løfte fram sosiale entreprenører innen maritimt miljø, menneskerettigheter og utdanning ved å gi dem finansiell støtte og tett oppfølging.
• Katapult Accelerator støtter opp om innovative teknologiske løsninger som fremmer miljø og sosiale resultater.
• Innovasjon Norge har en verktøykasse for gründere på sine nettsider.
• SESAM (Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon) Senteret representerer et nasjonalt kunnskapsmiljø for økt forskningsbasert sosial innovasjon i det norske velferdssamfunnet.
• KS er kommunesektorens organisasjon. De har flere innovasjonsverktøy på sine nettsider som kan være av nytte for sosiale entreprenører, særlig de som planlegger å selge tjenester til det offentlige.

Økonomisk støtte til sosiale entreprenører

I 2018 ble det publisert en kartlegging av støttespillere for sosiale entreprenører i Norge. Denne viser hvilke selskapsformer de ulike aktørene støtter og hvilken type støtte de tilbyr.

Litteratur

• «Sosialt entreprenørskaps-håndboka», Norske Konsertarrangører
• «Veier til samarbeid - Sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor.» Kommunal- og moderniseringsdepartmentet
• «Sosialt entreprenørskap i Norge.» Benedicte Brøgger
• «Vilje til endring. Sosialt entreprenørskap på norsk.» Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig