Regnskapet gir en faktisk fremstilling av arrangørens økonomi. Denne informasjonen kan brukes til å styre i riktig retning og fatte gode beslutninger. Gjennom revisjonen får man en ekstern person til å kvalitetssikre at regnskapet er satt opp i henhold til lover, regler og god regnskapsskikk.

Et regnskap er en oversikt over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld for en gitt periode og viser hvordan deres økonomiske situasjon er, for eksempel ved utgangen av et regnskapsår.

Det er hovedsakelig to typer regnskap: Det eksterne regnskapet som er det offisielle dokumentet utad og som kan presenteres for offentligheten (også kalt årsregnskapet) og det interne regnskapet som viser en detaljert oppstilling av hvilke kostnader og inntekter dere har hatt i løpet av et år (også kalt driftsregnskapet).

Det er regnskapsplikt for:

• Aksjeselskap
• Foreninger som i løpet av året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
• Stiftelser
• Ansvarlig selskap (DA / ANS) som oppfyller ett av følgende kriterier:
• Har inntekter på 5 millioner eller mer
• Har 5 årsverk eller mer i gjennomsnittlig ansatte
• Har flere enn 5 deltakere
• Dersom noen av deltakerne er juridiske personer med begrenset ansvar.
• Enkeltpersonforetak som i løpet av et har hatt eiendeler med verdi over 20 million- er kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyer enn 20 årsverk.
• Samvirkeforetak med salgsinntekter over 2 millioner kroner.
• Andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt.

Bokføring

For å kunne utarbeide regnskap må alle transaksjoner i virksomheten føres. Dette kalles bokføring og vil si at alle disponeringer skal registreres med bilag, slik at regnskapet gir et riktig bilde av den økonomiske stillingen i virksomheten. Det er viktig at alle bilag registreres, slik at disse ikke kan redigeres i ettertid.

Årsregnskap

Årsregnskapet utarbeides på slutten av året og består av:

• Resultatregnskap
• Balanse

Egenkapital

Egenkapital er hvilke eiendeler dere har, minus gjeld. Driftsresultatet vil påvirke egenkapitalen, ettersom denne vil øke ved overskudd og reduseres ved underskudd. Hvis gjelden er større enn eiendelene, betyr det at dere har negativ egenkapital.

Avskrivninger

Hvis dere investerer i utstyr som har en verdi over tid, er det vanlig at dette føres i balansen og avskrives over flere år. En gylden regel er at utstyr som antas å ha levetid på minst tre år eller har kostpris til kr 15.000 kr eller mer, skal avskrives over de årene den har antatt levetid. Med avskriving menes at man fordeler kostnaden over flere år, slik at verdien på utstyret hele tiden gjenspeiler den faktiske verdien. Kjøper dere for eksempel lydutstyr til kr 200.000, som har antatt levetid på fem år, kan dette eksempelvis avskrives med kr 40.000 pr år.

Merverdiavgift (også kalt moms eller mva.) er en statlig avgift på omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester, og kan kalles en ”sluttbruker-avgift”. Merverdiavgiften beregnes som et tillegg til prisen av den omsatte varen eller tjenesten, som hovedregel med et tillegg på 25 %, men tillegget kan blant annet også være 15 % og 8 %. Størrelsen på tillegget vil være avhengig av hvilken vare eller tjeneste som omsettes.

MVA på 1 - 2- 3

Det er et viktig skille mellom utenfor og innenfor avgiftsområdet. Er omsetningen utenfor avgiftsområdet har man ingen fradragsmuligheter. Billetter til konserter og musikkfestivaler er for eksempel unntatt mva.

Er omsetningen innenfor avgiftsområdet er de vanligste merverdiavgiftssatsene:

- 25 % mva

Servering av mat og drikke som nytes på stedet, merchinntekter og sponsorinntekter dersom de er mva-pliktige

- 15 % mva

Salg av kioskvarer

- 8 % mva

Kinobilletter, persontransport, utleie av rom

- 0 % mva

Fritatt, men innenfor avgiftsområdet

Hovedregelen er at når en næringsdrivende i løpet av en 12-månedersperiode har omsatt for over 50 000 kr i avgiftspliktige varer eller tjenester, så skal virksomheten registrere seg i merverdiavgiftsregisteret. Det er ikke total omsetning pr. kalenderår som teller, men den siste 12-månedersperioden. Dette innebærer at dersom et selskap fakturerer for 40.000 kr i desember første året, og for 12.000 kr i januar det påfølgende året plikter det altså å mva-registrere seg, selv om omsetningen har skjedd i to forskjellige regnskapsår. Et unntak fra hovedregelen om beløpsgrensen på 50.000 kr gjelder for ”veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner”. Slike virksomheter blir først mva-pliktig når omsetningen overstiger 140.000 kroner. Det betyr at for enkelte arrangører vil beløps-grensen for registrering være 140.000 kr og ikke 50.000 kr.

Registrering, vilkår og plikter

Dersom en virksomhet overstiger 50.000 / 140.000 kr i avgiftspliktig omsetning i løpet av en 12 måneders periode foreligger det altså en plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Registrering er ikke frivillig. Konsekvensen av registrering i mva-registeret er at virksomheten vil kunne kreve fradrag for inngående mva på kostnader til bruk i den avgiftspliktige virksomheten, men registreringen innebærer også en plikt for den næringsdrivende eller den ideelle eller allmennyttige organisasjonen til å kreve inn mva fra den kunden de omsetter varen eller tjenesten fra.

En rekke vilkår må være oppfylt før den næringsdrivende eller allmennyttige organisasjonen må mva-registrere seg:

Omsetning
Et vilkår for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er at det foreligger «omsetning». Med «omsetning» menes all levering av varer og tjenester mot vederlag.

Avgiftspliktige varer eller tjenester
Det andre vilkåret er at det som omsettes er «avgiftspliktige varer eller tjenester». Hovedregelen i merverdiavgiftsloven er at all omsetning av varer og tjenester er avgiftspliktig– altså «innenfor avgiftsområdet».

Næringsdrivende
Det siste vilkåret for avgiftsplikt er at det må være næringsdrivende som omsetter de avgiftspliktige varene og tjenestene. Utgangspunktet i praksis er at man ansees som næringsdrivende hvis avgiftspliktig salg over tid antas å ville overstige avgiftspliktige innkjøp, slik at utgående avgift blir høyere enn inngående avgift.

Omsetningsoppgaver

Dersom selskapet er avgiftspliktig og mva- registrert må det levere omsetningsoppgaver. I en omsetningsoppgave stilles det opp en oversikt over hvor mye mva den avgiftspliktige for en gitt periode har betalt på sine anskaffelser knyttet til den avgiftspliktige omsetningen, og hvor mye mva som er krevd inn fra kunden. Dersom selskapet har krevd inn mer mva enn de har betalt, må mellomlegget betales inn til Skattemyndighetene. Dersom selskapet har betalt mer mva på sine anskaffelser, enn det de har krevd inn på sin avgiftspliktige omsetning, vil inngående mva være høyere enn utgående, og selskapet vil få refundert mellomlegget.

Ved for sen levering av omsetningsoppgavene vil det påløpe renter og gebyrer. Dersom man utelater å levere oppgaver vil man også oppleve at Skatteetaten fastsetter omsetningsoppgaven ved skjønn, hvilket vil si at de beregner hvor mye de antar selskapet har omsatt for, og selskapet må da betale mva på denne omsetningen, uavhengig av hvor reell den er. Sender man i ettertid inn omsetningsoppgave vil de innsendte oppgavene normalt erstatte de skjønnsfastsatte og differansen mellom de skjønnsfastsatte og de reelle vil gjøres opp. Gebyrene fastholdes likevel.

Delt omsetning

Som vi var inne på over finnes det både avgiftspliktig og avgiftsunntatt omsetning, og det er slett ikke uvanlig at en konsertarrangør har omsetning innenfor begge kategoriene. Eksempelvis kan en arrangør ha inntekter fra både billettsalg og fra salg av mat- og drikkevarer. Hvordan det forholdsmessige fradraget beregnes er i utgangspunktet opp til hver enkelt næringsdrivende. Det viktigste er at metoden som er valgt reflekterer den faktiske bruken på en mest mulig riktig måte. Les mer i NKAs Økonomihåndbok for konsertarrangører for eksempler på dette.

Uttaksmoms

Ved innkjøp av varer som er ment til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, enten helt eller delvis, vil selskapet fradragsføre inngående mva. Dersom denne varen deretter gis bort, eller selges til underpris, må selskapet beregne såkalt uttaksmoms.

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Dersom dere er en frivillig organisasjon kan dere mest sannsynlig søke om momskompensasjon. Formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet. Ordningen skal kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester basert på årsregnskap ett år tilbake i tid. Søkerne må være registrert i Frivillighetsregisteret innen søknadsfristen går ut.

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvalter ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner etter bestemmelsene i Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner. Mer informasjon om ordningen, søknadsskjema og frister finnes på lottstift.no.