Norske Kulturarrangører (NKA) er i dag en faglig og politisk sterk interesse- og kompetanseorganisasjon for landets kulturarrangører. Men hvordan kom vi hit?

Kurs- og navneendringene

Norske Kulturarrangører (NKA) ble opprinnelig formelt etablert som Norsk Rockeforbund på Blitz 5.-6. September 1982, Men året før hadde det vært et  avholdt et høringsmøte på Røros. Organisasjonen skulle fremme norsk rock, med utgangspunkt i de frivillige rockeklubbene, som man så for seg som et naturlig sentrum i de lokale rockemiljøene.

 

Høringsmøte om dannelse av Norsk Rockeforbund Røros 1981

Helgen 3.-4. oktober 1981 samlet det seg 72 representanter fra 32 rockeklubber som kom frem til at Norsk Rockeforbund skulle dannes. På møtet ble det blant annet diskutert formål og prinsipp for en fastere organisering av rockemiljøet, hvem som kunne være medlem, organisasjonsform og arbeid for å skape enhet mellom arrangører, artister og publikum. Det var enighet om at medlemmene skulle være ideelle rockeklubber og at organisasjonen skulle være en grasrotorganisasjon. Gruppearbeidet på høringsmøtet på Røros skulle lede frem til et konstituerende møte det påfølgende år. 

Se referat fra høringsmøtet på Røros 

Siden starten I 1982 har organisasjonen vært i stadig utvikling. Mange av de opprinnelige målene og arbeidsområdene har enten falt bort, eller blitt tatt over av andre. Noen av dem har tiden løpt fra, mens andre fortsatt er like aktuelle.

Etter flere år som Norske Rockeforbund endret organisasjonen navn til Norsk Rockforbund uten e, og i 2014 endret landsmøtet navnet til Norske Konsertarrangører (NKA) da organisasjonens arbeidsfelt ble spisset til å være en nasjonal interesse- og kompetanseorganisasjon for landets konsertarrangører. I 2022 endret organisasjonen navn til Norske Kulturarrangører (fortsatt NKA), etter to år med koronapandemi som rystet kulturfeltet til kjernen. Tanken var at gjennom en felles plattform bygget på arrangørfaglig kompetanse skal NKA bidra til en mer hensiktsmessig organisering i kulturfeltet og være en endringsaktør med fokus på bærekraft. Målet er at et samlet arrangørfelt skal styrkes som bransje og samfunnsaktør.


Innsnevring av arbeidsområdet

Norsk Rockorbund (NRF) ble i utgangspunktet opprettet som en organisasjon av og for frivillige rockarrangører. Organisasjonens arbeidsområder utviklet seg imidlertid raskt til å omfatte det meste som hadde med rock å gjøre, inklusive utøverinteresser, musikkavis, kassettkopiering, opplæring og arrangørinteresser. I løpet av siste halvdel av 90-tallet ble flere og flere av disse aktivitetsområdene enten nedlagt eller flyttet over til andre organisasjoner.

 

Samarbeid i Samlet Norsk Rock

På begynnelsen av 90-tallet ble det etablert to nye "rockeorganisasjoner", GramArt og Rockens Interesseorganisasjon (RIO), ved siden av NRF og AKKS. Alle fire søkte driftsmidler over statsbudsjettet.

I 1994 gikk disse fire organisasjonene sammen og opprettet paraplyorganisasjonen Samlet Norsk Rock. Dette skjedde i stor grad på initiativ fra Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité, som ønsket å effektivisere både kommunikasjonen og tildelingsarbeidet. For organisasjonene ble det sett på som fordelaktig å tale rockens sak med én samlet stemme.

NRF var lenge primus motor i dette arbeidet, og fikk blant annet innført en sektorisering av Samlet Norsk Rock der NRF ble arrangørsektor, GramArt og RIO ble utøversektor, mens AKKS ble tiltenkt en rolle som opplæringssektor. Samlet Norsk Rock drev dessuten prosjektet NorgesNettet i perioden 1995 til 1999.

1999 ble preget av store politiske og organisatoriske endringer. Den klart viktigste av disse kom allerede i desember 1998. I forbindelse med bevilgningene over statsbudsjettet for 1998 - 1999 ble det klart at én samlet stemme ikke var nok til å ivareta interessene til alle organisasjonene i Samlet Norsk Rock. NRF meldte seg derfor ut av Samlet Norsk Rock.


Finne oss sjæl

Norsk Rockforbund sto igjen på egne ben og brukte første halvdel av 2000-tallet til å spisse sin virksomhet. Fra å bli etablert i 1982 som en organisasjon som jobbet for norsk rock, gikk Norsk Rockforbund gradvis fra å være en sjangerorganisasjon (som hadde både musikere og frivillige arrangører som medlem) til å bli en organisasjon for frivillige konsertarrangører og festivaler.

Medlemmene ble inndelt i fire fagråd som igjen valgte sine fokusområder og tillitsvalgte: Fagråd for studentarrangører (FaSt), fagråd for bluesklubber (Norsk Blues Union), fagråd for norske rockefestivaler (NRFE) og fagråd for rockeklubber (FFR).

På landsmøtet i 2006 ble det besluttet at man ønsket å åpne for å være en interesseorganisasjon for alle konsertarrangører innen rock og beslektet musikk. Bakgrunn var at man så at det ville være en fordel om landets konsertarrangører og festivaler sto samlet i én organisasjon, og vedtektene ble da endret slik at også kommersielle aktører kunne bli medlem.

På begynnelsen 2000-tallet hadde NRF utviklet seg til å bli en organisasjon med et stort mangfold av store og små konsertarrangører, spillesteder, festivaler, av frivillige og kommersielle aktører, av aktører som opererer innen sjangre som blues, rock, elektronika, metal, country og pop.

Etter hvert som medlemsmassen har blitt større og man har fått nye type konsertarrangører, ble det tydelig at fagrådsstrukturen ikke lenger var en naturlig inndeling av medlemsmassen. På landsmøte 2010 ble det besluttet å gjennomgå den interne strukturen til NRF, som resulterte i at fagrådsstrukturen ble opphevet på landsmøte 2012.

 

Interessepolitikk, kompetanseheving og medlemsservice

Fra 2000-tallet av har NRF jobbet strategisk interessepolitisk for å bedre rammebetingelsene til landets konsertarrangører. Første store politiske seier ble "kronet" våren 2004 med Samstemtprosessen og kulturløftet på milliarder fra både opposisjonspartier og regjeringspartier i forbindelse med Kulturmeldingen. Siden da har NRF opparbeidet seg et sterkt politisk nettverk, gode samarbeidspartnere og har jevnlig kunne feire nye politiske seire.

Vi har gjennom årene prioritert vekk de aller fleste prosjekter som ikke er direkte relevant for konsertarrangører og har spisset vår virksomhet og det faglige arbeidet inn mot konsertarrangørenes behov. I tillegg til det interessepolitiske arbeidet er god medlemsservice, kompetansedeling og opplæringsarbeid/ kompetanseheving selve ryggraden i vår virksomhet.

I 2014 endret Norsk Rockforbund navn til Norske Konsertarrangører og ble da en interesse- og kompetanseorganisasjon for landets konsertarrangører.

Norske Konsertarrangørers visjon var: Gode konsertopplevelser til alle!

 

NKA blir til NKA etter historisk landsmøte

I årene før landsmøtet 2022 hadde NKA hatt stor medlemsvekst og fått en tydeligere posisjon i musikk- og kulturfeltet. I en medlemsundersøkelse gjennomført høsten 2021 svarte svært mange medlemmer at de ikke bare driver med konsertvirksomhet, men programmerer flere kunst- og kulturuttrykk. Samtidig opplever NKA stadig oftere å få henvendelser fra kulturarrangører som ikke driver konsertvirksomhet, men som likevel ønsker medlemskap og den tilgangen det gir til NKAs kompetanse. Dette er bakgrunnen for utvidelsen og navneendringen til Norske Kulturarrangører (NKA) som ble vedtatt på landsmøtet, 22. april 2022. Styret og administrasjonen så på navneendringen som del av en naturlig utvikling og det var ønskelig med en organisk vekst for organisasjonen i årene etter landsmøtet. De eksisterende medlemmenes interesser vil ivaretas minst like godt som før navnendringen.