Europeiske festivaler er under stadig større press grunnet forhold som økte artisthonorar, inflasjon, større krav til teknikk og produksjon, uforutsigbare værforhold, og usikkerhet knyttet til tilskudd og sponsormidler. En ny rapport fra det europeiske nettverket Live DMA med navn «Under Pressure But Still Standing» gir et innblikk i hvordan dette oppleves for festivalene og hvordan de organiserer seg for å møte disse utfordringene.
– Trendene som beskrives i rapporten er gjenkjennelige også for norske forhold. Presset på arrangørene, som må balansere ulike publikumsforventninger og begrensede ressurser, øker. I ytterste konsekvens vil det kunne lede til at handlingsrommet for kunstnerisk risikotaking reduseres, gjennom at det tvinger seg frem vanskelige valg mellom idealer, ambisjoner og økonomi, som vil få konsekvenser for selve programinnholdet, sier daglig leder Siri Haugan Holden i Norske Kulturarrangører.
Flere utfordringer
Rapporten, som ble publisert 25. juni, identifiserer en rekke aspekter som legger press på arrangørene:
Økte kostnader. Ikke bare artisthonorar, men også infrastruktur, reise, arbeidskraft og produksjon blir stadig dyrere. Noen av aktørene i rapporten påpeker at disse kostnadene øker med 20 til 30 prosent hvert år samtidig som flere av inntekstskildene minker. Det skaper en stadig større ubalanse mellom inntekt og utgifter.
Ubalanse mellom økning av billettpriser og kostnader. Billettinnteker utgjør en stor del av festivalenes økonomi, men arrangørene opplever ikke at de har mulighet til å justere billettprisene tilsvarende de økte utgiftene. For å prøve å demme opp for dette, undersøker mange festivaler alternative prismodeller: earlybird-billetter, studentrabatt og «betal det du vil»-ordninger er ulike møter arrangørene tester for å sikre billettinntekter samtidig som folks mulighet til å delta på festivalen ivaretas.
Ansatte og helse. Kostnader knyttet til bemanning legger press på festivalene. For noen aktører utgjør lønnsutgifter den største posten på budsjettet. Andre har ikke mulighet til dette, og er helt avhengig av å fordele store arbeidsmengder på få mennesker, eller innsatsen fra ulønnede frivillige. Rapporten viser at lange arbeidsdager, stor risiko og utmattelse kan gjøre festivalarbeid både fysisk og psykisk utmattende.
Usikre værforhold. Mange opplever stadig større risiko for ekstremvær og andre forstyrrelser knyttet til klimaforandringer. Stormer, hetebølger og annet gir skjerpede krav til planlegging av festivaler, og kan skape store problemer med avvikling.
Økte forventninger. Festivalene opplever at det stilles stadig strengere krav til at de skal fungere som en samfunnsaktør som jobber for bærekraft, mental helse, sosial rettferdighet, tilgjengelighet og mer. Alt dette krever mer ressurser av festivalene, men de økte forventingene gjenspeiles ikke i tilskuddene som gis av offentligheten. I tillegg til dette, opplever festivalene økte krav til fasiliteter og publikumsopplevelsen.
Festivalene tilpasser seg
Dette situasjonsbildet påvirker ikke bare bunnlinja, men også valgene festivalene tar når det kommer til programmering, bemanning og organisering, utvikling av infrastruktur og strategisk utvikling. I rapporten beskrives tiltak som omstilling, samarbeid og styrking av egen identitet som forsøk på å imøtekomme utfordringene. Festivalene forsøker å balansere ambisjoner, konkurransedyktighet, identitet og bærekraft. Rapporten gir et innblikk i realitetene ved å organisere en festival, hvor skoen trykker og motivasjonen for å fortsette til tross for utfordringene de møter.