Fra 1. januar 2027 vil TONO innføre en ny beregningsmodell for vederlag, som utvider grunnlaget til å omfatte alle relevante inntekter fra konserter med bruttoinntekter over 50 000 kr. Dette inkluderer både billettinntekter og offentlige eller private tilskudd knyttet til konsertens gjennomføring. Videre vil prosentsatsene for vederlag øke gradvis for konserter med høyere inntekter. Den første justeringen av prosentsatsen trer i kraft 1. april 2025. Norske Kulturarrangører (NKA) er svært bekymret for hvordan endringene vil påvirke arrangørfeltet og har siden sommeren 2024 vært i flere dialogmøter med TONO og hatt løpende dialog med andre aktører i feltet for å danne oss et bilde av situasjonen og konsekvensene av omstruktureringen. Vi jobber også tett med advokatselskapet Ræder Bing rundt det juridiske aspektet og konsekvensene av tariffendringen.
NKA representerer et bredt spekter av kulturarrangører og har inngående kunnskap om arrangørfeltet. Dagens avgiftssystem har mange skjevheter, med ulik behandling av store og små arrangører og en rekke særavtaler. NKA har forståelse for at det fra tid til annen kan være behov for å revidere TONOs ordninger, men vi forutsetter at det gjennomføres gode, kunnskapsbaserte prosesser, som leder frem til rimelige og balanserte ordninger som ivaretar alle parter.
Festivalenes dilemma
TONOs kunngjøring om økning av prosentsatsene med start 1. april 2025, kom med mindre enn et års varsel. Dette har skapt utfordringer for festivaler og andre store arrangementer som allerede hadde fastlagt budsjetter og avtaler for 2025 lenge før nyheten kom. Med planlegging som ofte strekker seg flere år frem i tid, gir dette arrangørene minimalt med tid til å tilpasse seg de nye økonomiske realitetene.
Øyafestivalen er en av arrangørene som er bekymret for konsekvensene av en økning i prosentsatsene.
– Vi som arrangør har aldri fått noe skriftlig varsel om at satsene eller beregningsgrunnlaget skal endres, og har derfor budsjettert med sats som tidligere i årets budsjett. At Tono har publisert en kunngjøring i egne kanaler, men ikke kommunisert det direkte til kundene, mener vi er uholdbart. Vi fanget opp informasjon om endringen via NKA. Vi vet fortsatt ikke hvordan vi skal budsjettere, da vi ikke vet om avgiftsendringen gjelder på billetter solgt etter 1. april, eller om vi også skal betale økt avgift på billetter solgt mellom august og mars til årets festival, sier Tonje Kaada, daglig leder i Øyafestivalen.
Dialogens fravær
Selv om TONO har uttrykt et ønske om dialog med arrangørene, har Norske kulturarrangører (NKA) påpekt at en slik dialog burde vært påbegynt lenge før endringene ble offentliggjort. Da kunne det vært mulig å finne løsninger som reflekterer bransjens faktiske forhold og kapasitet. NKA er innstilt på å arbeide konstruktivt for å få på plass en ordning som ivaretar både opphavere og arrangører på en rimelig og balansert måte.
– Som følge av sterk økning i billettprisene og økt billettvolum, er TONO i utgangspunktet i en økonomisk gunstig stilling med sterk inntektsvekst. At man i en slik situasjon går ut med ensidig innføring av tarifføkning både i 2025 og 2026, for deretter å utvide hele avgiftsgrunnlaget i 2027, vitner om manglende respekt for arrangørene og den avgjørende jobben de gjør for at musikk skal bli fremført. Tidspunktet for innføring av endringen oppleves rett og slett provoserende, sier Per-Harald Nilsson, styreleder i Norske Kulturarrangører.
Tall fra Øyafestivalen viser at betalingen til opphaverne har økt betydelig over flere år. I perioden 2017–2024 var prisveksten i samfunnet (KPI) 27%. I samme periode økte artistkostnadene til Øyafestivalen med 77%, uten at de har gjort nevneverdige endringer i antall artister eller programprofil. Andre driftskostnader økte med 52%. Ut fra festivalens utregninger har TONO-vederlaget økt med hele 89% i samme periode. Dette viser en realitet langt fra det TONO legger til grunn som bakgrunn for tariffendringene.
– Når man ser at Tono får en utvikling som er tre ganger så høy som i samfunnet for øvrig, og selv godt over den ekstreme utviklingen i artisthonorarer, fremstår det for oss som fullstendig urimelig at de nå både skal øke prosentsatsen for vederlag og etter hvert også grunnlaget for vederlagsberegningen, sier Kaada.
Juridisk presedens og TONOs krav
En Høyesterettsdom av 12. juni 2023 mellom TONO og Oslo-Filharmonien har satt søkelys på vederlagsberegningen. Dommen understreket viktigheten av at lisensvilkår skal være objektive og ikke-diskriminerende, i tråd med § 28 i lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Høyesterett avgjorde at denne forutsetningen ikke var oppfylt i tilfellet med Oslo Filharmonien. TONO har imidlertid ikke lagt bort ambisjonen om å utvide avgiftsgrunnlaget. De arbeider nå med en ny ordning som skal være ikke-diskriminerende og omfatte alle. Fra 2027 skal avgiftsgrunnlaget, i tillegg til billettinntekten, også omfatte andre konsertrelevante inntektskilder, som offentlige og private tilskudd. Dette reiser en lang rekke prinsipielle spørsmål som ikke er besvart.
TONOs endringer i konserttariffen oppfattes av mange kulturarrangører som et urimelig og ensidig tiltak, gjennomført uten tilstrekkelig involvering av de det angår. En mer inkluderende prosess med omfattende dialog kan bidra til å sikre at de nye tariffene er rettferdige og balanserte, og at de ikke står i veien for videreutviklingen av det norske kulturlivet.
For medlemmer av NKA finnes det mer informasjon om temaet i vår Arrangørwiki.