2019 og begynnelsen av 2020 startet godt med et yrende kulturliv. Det ble arrangert flere konserter enn noen gang før, noe som igjen skapte mange jobber og ga store kunstneriske og økonomiske ringvirkninger.
I mars 2020 ble det innført restriksjoner på grunn av Covid-19-pandemien, noe som hadde en katastrofal effekt på live-sektoren både for arrangører, artister og publikum. Til tross for at det fantes støtteordninger som gjorde at flere kunne holde seg flytende, medførte restriksjonene at mange artister, ansatte og leverandører tapte store inntekter. I tillegg har mange, både ansatte og frivillige, forlatt bransjen. Rapporten tallfester noen av konsekvensene av pandemien og er derfor relevant også i 2023.
Live DMA
Live DMA er et europeisk arrangørnettverk som består av 20 livemusikk-organisasjoner i 16 land. Denne rapporten er basert på nøkkeltall fra 2 280 klubber og spillesteder i Europa.
Norske Kulturarrangører (NKA) representerer det norske arrangørfeltet inn i det europeiske samarbeidet, og vårt datagrunnlag er samlet inn gjennom vår nasjonale arrangørstatistikk i 2019 samt en spørreundersøkelse blant medlemmer i 2020.
Datagrunnlag og metode
Rapporten er basert på data fra 2019. 522 spillesteder og klubber fra Live DMA-medlemmer i 10 forskjellige land har bidratt til datagrunnlaget, og dataene er deretter ekstrapolert til 2 280 spillesteder og klubber som er del av det totale Live DMA nettverket. I tillegg er det sammenlignet data for årene 2019 og 2020 fra 303 spillesteder og klubber i 8 forskjellige land.
På grunn av lav svarprosent i 2019 forenklet NKA sin spørreundersøkelse i 2020. Dette medførte at vi fikk større svarprosent, men totalt sett mindre sammenlignbare tall for dette året. Tallene viser likevel noen viktige tendenser i overgangen 2019 –2020.
Nøkkeltall og hovedfunn
2019
Basert fra tall fra 2 280 klubber og spillesteder i Live DMA-nettverket:
- Det ble arrangert 281 000 konserter
- med 463 000 band og artister
- 70 millioner publikummere
- 80 prosent av konsertene var billetterte
- 125 000 personer jobbet med arrangementene
- hvorav 64 500 ansatte og 48 000 frivillige
- inntektene utgjorde 1,7 milliarder euro
- utgiftene utgjorde 1,6 milliarder euro
Av totalinntekten utgjorde billettinntektene 33 prosent (563 millioner euro), 33 prosent kom fra mat og servering (551 millioner euro), og tilskudd og subsidier 21 prosent (351 millioner euro). 13 prosent var andre inntekter. Av totalutgiftene brukte arrangørene 31 prosent på programkostnader (496millioner euro) og 33 prosent på lønns- og personalkostnader (513 millioner euro). 14 prosent var husleiekostnader og 22 prosent var andre utgifter.
Det er også stor forskjell i tallene avhengig av hvordan arrangørene er organisert. Dette vil også vises i inntektsmodellen (se side 14 i rapporten). Tallene i rapporten viser at frivillige (non-profit) klubber og spillesteder har en høy andel av støtte. Hos offentlige drevne kulturhus og kulturbygg utgjør støtten rundt 51 prosent, og for frivillige drevne klubber er det tilsvarende tallet 31 prosent.
I den totale oversikten over klubber og spillesteder i Live DMA er 39 prosent organisert som frivillige organisasjoner (non-profit), mens dette tallet er høyere i Norge (47 prosent) og flere av de nordiske landene. I Live DMA utgjør de kommersielle klubbene/spillestedene 56 prosent, og offentlig drevne arrangører, som kulturhus, utgjør 5 prosent.
85 prosent av organisasjonene har flere funksjoner utover å arrangere konserter, slik som andre kulturarrangement (teater, film og revy), bar og servering, opplæring og utdanning. 47 prosent av organisasjonene arrangerte i tillegg festival. Når det gjelder kapasitet hadde de fleste klubbene/spillestedene mindre scener med en kapasitet på 400 publikummere.
Sammenlignende nøkkeltall fra 2019–2020 for klubber og spillesteder i Live DMA
Ved sammenligning av nøkkeltallene ser vi noen av pandemiens konsekvenser:
- Det ble målt 75 prosent nedgang i publikumsbesøk. For kommersielle scener utgjorde det 79 prosent, for frivillige organisasjoner utgjorde nedgangen 69 prosent og for offentlige drevne kulturhus 61 prosent.
- 62 prosent av klubbene arrangerte strømmekonserter.
- For kommersielle klubber og spillesteder ble kun 6 prosent av tapte inntekter dekket
Mer detaljert informasjon, samt rapporter fra tidligere år, finner du på Live DMAs nettsider.
Norsk arrangørstatistikk
Norske Kulturarrangører har samlet inn data fra våre medlemmer og har bidratt til datagrunnlaget for rapporten. I detaljoversikten for Norge har vi valgt å utelate nøyaktig oversikt over økonomi og bemanning da datagrunnlaget var noe svakt og ikke nødvendigvis representativt. Det er derfor i mange tilfeller tatt utgangspunkt i mediantall som tar utgangspunkt i den midterste verdien i tallmaterialet.
Det fremkommer likevel interessante funn, og rapporten viser blant annet at norske helårsarrangører fyller langt flere roller utover det å arrangere konserter, herunder øvingslokaler, kunstutstillinger, filmvisninger, sosiale og kompetansehevende aktiviteter for musikkfeltet, artiststøtte, bar/restaurant med mer.
Foto: Sondre Justad på Folken, Stavanger 2023 © Frank Surdal
Nøkkeltall
I datagrunnlaget er det tatt utgangspunkt i et totalantall på 165 helårsarrangører som vi har definert som klubber og spillesteder, eller venues, da en del av de medlemmene vi vanligvis definerer som helårsarrangører ikke passer inn i denne kategorien. Det er ikke tatt med tall fra store promotører. I vår oversikt er 47 prosent definert som frivillige organisasjoner, 39 prosent som kommersielle klubber og 13 prosent som offentlige arrangører/kulturhus (kommunale, fylkeskommunale eller statlige bygg).
Av 165 klubber og spillesteder har vi brukt datagrunnlaget fra 58 av dem, som gir en svarprosent på 35 prosent. Alle dataene tar utgangspunkt i mediantall.
- Mediankapasiteten på lokaler var 385
- Klubbene arrangerte i median 64 konserter per scene/år
- Medianbesøk per klubb per år var 18 000
- Arbeidsstyrke: Mediantallene for norske klubber og spillesteder var 21 arbeidere per scene, hvorav 25 prosent var lønnende ansatte og 75 prosent var frivillige. 69 prosent av årsverkene bestod likevel av lønnende ansatte
- I 2019 var medianinntekt per klubb/spillested 200 000 euro (2 293 000 million kroner), men inntektene var mindre for de frivillige klubbene som hadde en median på 107 000 euro (1 226 755 kroner). Støtten utgjorde rundt 25 prosent av inntektene både for frivillige og kommersielle klubber
- Billettsalg utgjorde den største inntekten med rundt 30 prosent av inntektene, mens rundt 45 prosent var andre inntekter (blant annet mat og serveringsinntekter)
- 34 prosent av utgiftene var programkostnader (for eksempel artisthonorar), 27 prosent var personalkostnader og 39 prosent andre utgifter
Konsekvenser av pandemien
Datagrunnlaget er sammenlignende tall fra 48 arrangører som har svart både i 2019 og i 2020.
Restriksjoner under pandemien hadde store konsekvenser for norske arrangører. Antall konserter gikk ned med 46 prosent og publikumsbesøket ble redusert med 72 prosent. Dette skyldes også at det i perioder kun var mulig å arrangere konserter med begrenset kapasitet. Totalt sett gikk antall frivillige ned med 22 prosent. Dette tallet vil likevel være høyere for de frivillige organisasjonene, da mange kommersielle arrangører ikke har frivillige i det hele. Billettinntektene ble redusert med 73 prosent, mens programkostnadene gikk ned med 69 prosent.
For nærmere informasjon se nøkkeltall fra norske klubber/helårsarrangører.