Saken dreier seg om hvilket vederlag OFO skal betale til TONO for framføring av musikk på egne fysiske konserter. OFO har i flere tiår hatt en avtale med TONO, der man har hatt en forhåndsgodkjenning til å framføre TONOs repertoar og årlig rapportere på fremførte verk. Avtalen ble imidlertid sagt opp av TONO i 2014, med virkning fra 2016, og siden den gang har TONOs ordinære konserttariff blitt benyttet.
TONO tok ut forliksklage mot OFO i desember 2018 og saken ble brakt inn for Oslo tingrett 9. april 2021. TONO mener at OFO har betalt for lite de siste årene og at summen ikke representere et «rimelig vederlag». OFO på sin side mener at de skal frifinnes for kravet og at de bare er forpliktet til å betale en forholdsmessig andel av vederlaget fastsatt i TONOs alminnelige konserttariff. OFO poengterer at det må være en sammenheng mellom vederlag og faktisk bruk av vernede verk, og at modellen ikke reflekterer den økonomiske verdien av fremføringene.
Oppsummering fra retten:
- Retten bemerker at TONO ikke har hjemmel for eller anledning til å kreve inn vederlag for ikke-vernet musikk, og i så måte er konserttariffen per i dag ikke i overenstemmelse med hva som representerer et rimelig vederlag.
- OFO var ikke forpliktet til å betale mer enn den ordinære konserttariffen for perioden 2018-2020.
- Retten konkluderer med at det er billettinntektene som gir det beste utrykket for orkesterfremføringenes økonomiske verdi. Det er ikke holdepunkter for å hevde at deler av OFOs statsstøtte skal tilfalle TONO.
– Vi er overrasket over at dommen ikke gikk i komponistenes favør, og vil anke dommen, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.
Det er foreløpig ingen rettskraftig dom i saken.
Les hele dommen fra Oslo tingrett her.