Koronatiltakene har rammet både det frivillige musikklivet og musikknæringen hardt. Arrangørene var blant de første som ble stengt ned, og i lys av Erna Solbergs stadige påminnelser om at vi skal leve med fysisk avstand til hverandre i lang tid, vil de trolig være blant de siste som får åpne som normalt igjen. Og når arrangørene er myndighetspålagt stengt lider også aktørene «bakover» i verdikjedene. For mange aktører er den økonomiske situasjonen nå så alvorlig at dersom de ikke får hjelp vil det ta flere år før musikklivet er tilbake slik vi kjenner det.
Kompensasjonsordningene for kulturarrangører
Norske Konsertarrangører (NKA) mener det er svært alvorlig at store deler av musikkfeltet faller utenfor de vedtatte krisepakkene, og erfarte store svakheter ved kompensasjonsordningene for kulturarrangører. Om lag halvparten av NKAs 420 medlemmer er organisert som frivillig foreninger eller stiftelser, men kun 24 av dem søkte kompensasjonsordningen for det frivillige kulturlivet. Innrettingen gjorde at mange ikke nådde opp til terskelverdien på kr 25 000, fordi de hadde valgt å utsette konserter heller enn å avlyse dem, og fordi de ikke fikk kompensert for bortfall av andre inntekter enn billettinntekter.
Tilsvarende søkte kun 36 av våre medlemmer på kompensasjonsordningen forvaltet av Kulturrådet. Fem av disse fikk avslag på grunn av en streng fortolkning av §2 i forskriften, der aktører som også driver restauranter, kafeer og puber ikke i tilstrekkelig grad ble regnet som arrangører som gjør kunst og kultur tilgjengelig for allmennheten. At noen av disse har mottatt arrangørstøtte fra Kulturrådet illustrerer urimeligheten i vedtaket, noe NKA har understreket overfor Kulturdepartementet.
Fredag 8. mai orienterte kulturminister Abid Raja om hvordan kompensasjonsordningene vil endres i forbindelse med budsjettforslaget som legges frem tirsdag 12. mai. Her ble det klart at krisepakken for idretts- og kulturfrivilligheten skal forlenges og at det tilføres ytterligere midler til fordeling. Etter hva vi er kjent med vil følgende gjelde for ordningen:
- Midlene til fordeling øker fra 700 millioner til én milliard kroner
- Justering av ordningen gis tilbakevirkende kraft og gjelder for perioden fra 12. mars til 15. juni
- Begrepet arrangement skal innbefatte både aktiviteter med billett- og deltakeravgifter og/eller aktivitet ut over daglig drift. Også delvis avlyste arrangementer skal omfattes.
- Inntektene som kan kompenseres utvides til også å dekke tapte inntekter fra blant annet loppemarkeder, basarer, utleie av organisasjonseide bygg og anlegg, parkeringsavgifter, kiosksalg, og annet salg av varer og tjenester under arrangementene
- Inntil 70 prosent av inntektsbortfallet i perioden vil kunne søkes kompensert
- Ordningen vil fortsatt forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet
Ordningen skal imidlertid ikke kompensere for bortfall av medlemsinntekter, aktivitetsavgifter, innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter. Videre varighet og eventuelle justeringer vil komme i proposisjonen om økonomiske fase 3-tiltak, som legges frem i slutten av mai.
Kulturdelen av kompensasjonsordningen, som forvaltes av Kulturrådet, sies å skulle øke fra 300 til 600 mill. kr. Også denne ordningen gjøres gjeldende frem til 15. juni, men det er foreløpig signalisert vesentlig færre justeringer av denne ordningen.
Sammen med Virke, CREO og Musikkindustriens næringsråd (MIR) har Norske Konsertarrangører vært tydelige på at store sesongvariasjoner i inntekter må ivaretas bedre i ordningene. Dette synes vi nå å ha fått gjennomslag for. Ifølge Kulturdepartementet skal det åpnes for at kompensasjon kan beregnes på bakgrunn av stipulerte tap sammenliknet med tilsvarende periode eller arrangement i fjor.
Norske Konsertarrangørers forventninger
Det er svært gledelig at frivilligheten nå ser ut til å få en inntektskompensasjon som er bedre tilpasset deres drift. Norske Konsertarrangører mener imidlertid at kulturordningen, som stadig skal forvaltes av Kulturrådet, ikke treffer godt nok. Vi ser derfor med bekymring på at det ikke er varslet flere forbedringer her. Utvidelsen til 15. juni er absolutt positiv, men det er et skrikende behov for større økonomisk forutsigbarhet også for aktørene som er pålagt stengt i perioden fra 15. juni til 1. september. Her finner vi mange av de store festivalene, som også er de største næringsaktørene, og hvis avlysning medfører dramatiske konsekvenser for resten av musikkbransjen.
En samlet musikkbransje har vært tydelig på at en ny krisepakke må ta hensyn til hele verdikjeden. Her ser det dessverre foreløpig ikke ut til at kulturministeren har lyttet.
– Aktørene i musikkfeltets økosystem er tett forbundet og gjensidig avhengige av hverandre. Uten bedre og tilpassede krisepakker som ivaretar hele verdikjeden vil vi oppleve mange konkurser og nedleggelser, at kompetanse forsvinner og at det unike konsert- og festivalmangfoldet i Norge utraderes. Vi vil stå igjen som en fattigere kulturnasjon, sier daglig leder Tone Østerdal.
Norske Konsertarrangører mener at:
- Musikkfrivilligheten og musikknæringen må trygges på at de økonomiske krisetiltakene vil være der så lenge behovet finnes, selv om det vil gjelde ut i 2021 og mulig 2022.
- Kompensasjonsordningen for kulturarrangører må ivareta hele verdikjeden. Aktørene i verdikjeden må enten gis selvstendig tilgang til å søke, eller arrangør må forpliktes til å dekke sine kostnader videre i verdikjeden.
- Virksomheter som har store sesongvariasjoner i inntekter og kostnader må ivaretas bedre. Musikkbransjen er preget av høy reinvesteringsgrad og mange er avhengige av inntekter fra for eksempel sommersesongen for å sikre helårsdrift og/eller foreta investering i nye prosjekter.
- For å ivareta de minste arrangørene bedre bør minimumsgrensen for å søke kompensasjon (kr 25 000) bortfalle. Dersom ordningene fortsatt skal være rammestyrte bør det innføres en terskelverdi der søknadsbeløp under kr 200 000 ikke avkortes.
- Det må bli enklere å søke. Forskriftene bør tydeliggjøres basert på erfaring og problemstillinger fra første runde med tildelinger. Dette gjelder særlig forskjell på utsatte og avlyste arrangementer.
Øvrige tiltak som er viktige for musikkbransjen:
- Aktører som har måttet avlyse arrangementer som følge av forbud må regnes som pålagt stengt, og kunne kompenseres deretter i kontantstøtteordningen. Dette gjelder også underleverandører av disse, som indirekte er pålagt stengt.
- Kontantstøtteordningen må utvides til å inkludere lønnskostnader, felleskostnader, intern regnskapskostnad og avdrag på lån (ikke kun leasing)
- Det må sikres kompensasjon for virksomheter som har skattefritak
- Arbeidsgiveravgiften må reduseres i en lengre periode
- Det må gis tilgang til lønnstilskudd/aktiv permittering
- Det må etableres fondsordninger som kompenserer for tapte vederlagsinntekter for henholdsvis produsenter og utøvere (Gramo) og opphavere og musikkforlag (TONO)
- Det må vedtas en ekstraordinær bevilgning til nye innspillinger, samt en publiseringsstøtte til nye, norske utgivelser, for å kompensere for bortfall av inntekter fra innspilt musikk