Da koronakrisen traff Norge besluttet musikkbransjen å samle seg for å finne felles løsninger på utfordringene. For å kunne gi de beste rådene til myndighetene og finne løsninger på utfordingene var bransjen nødt til å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag. Musikkindustriens næringsråd besluttet derfor i slutten av mars å engasjere BI:CCI til å gjennomføre en kartlegging av hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for norsk musikkbransje.
LAST NED RAPPORTEN
Krise
Nesten all planlagt konsertaktivitet i 2020 er avlyst eller utsatt på ubestemt tid.
88 prosent av selskapene (konsertarrangører, musikere i band, ensembler, samt booking, teknikere og plateselskap, osv.) har mistet oppdrag siden 12. mars.
20 prosent av konsert- og festivalarrangørene rapporterer at sponsorer har trukket seg, og 14 prosent oppgir at sponsorene har redusert bidraget etter 12. mars.
Gjennomsnittlig realisert inntektstap for selskaper etter 12. mars og ut 2020 er på 2,5 millioner.
Gjennomsnittsinntekten (inklusive offentlig støtte) for selskapene var på 6,3 millioner kroner i 2019, og realiserte inntektstap utgjør godt over en tredjedel av inntektene i år.
84 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende har fått avlyst oppdrag, og 69 prosent har fått utsatt oppdrag etter koronarestriksjonene 12. mars.
En tredjedel av frilansere og selvstendig næringsdrivende har opplevd avlyste oppdrag i Europa, utenfor Norden.
Gjennomsnittlig realisert inntektstap for frilansere og selvstendig næringsdrivende etter 12. mars og ut 2020 er på 95 700 kroner.
Forventet inntektstap, utover realiserte tap, er på 148 500 kroner.
Satt opp mot gjennomsnittsinntekt i 2019, 436 000 kroner, utgjør realiserte og forventede tap over halvparten av inntektene til frilansere og selvstendig næringsdrivende i år.
Krisetiltakene treffer ikke godt nok
Ett av hovedfunnene i undersøkelsen er at de offentlige tiltakene blir benyttet av et fåtall av frilansere og selvstendig næringsdrivende i musikkbransjen.
Utsettelse av forskuddsskatt og kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende er de mest brukte tiltakene for enkeltpersoner i musikkbransjen (benyttet av 28 prosent), fulgt av «Beholde tilskudd fra Kulturrådet» med 27 prosent.
For selskapene er det viktigste avbøtende tiltaket fra det offentlige å beholde tilskudd fra Kulturrådet, noe som en tredjedel har benyttet seg av. På andreplass kommer «dagpenger ved permittering i eget AS», som 19 prosent har benyttet seg av. Det sier noe om at kompensasjonsordningene under Kulturdepartementet foreløpig har avhjulpet bransjen i svært liten grad.
Kreativitet og strømmerealitet
62 prosent av frilanserne og selvstendige næringsdrivende har jobbet med musikk på måter som er nye og annerledes for dem, som følge av koronakrisen.
22 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende svarer at nye aktiviteter i koronatiden har gitt dem inntekter, og 13 prosent av selskapene oppgir å ha fått inntekter på bakgrunn av nye typer oppdrag/initiativer. Nye inntektskilder kompenserer ikke tilstrekkelig for det reelle inntektstapet for noen av aktørene.
44 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende svarer at de har deltatt i livestrømming av konserter. Mindretallet, kun 9 prosent, hadde inntekter fra dette, og i snitt tjente disse 30 800 kroner på live-strømming av konserter.
27 prosent av selskapene svarer at de har benyttet live-strømming til konserter etter 12. mars. Flertallet, 68 prosent, svarer at de hadde inntekter fra dette, og i snitt tjente selskapene 59 000 kroner på live-strømmingen.
5 prosent av frilanserne og selvstendige næringsdrivende og 5 prosent av selskapene oppgir å ha gjennomført betalte eventer for bedrifter gjennom live-strømming etter 12. mars.
Strømmeveldedighet
I sum kompenserer inntjeningen fra nye aktiviteter (og tradisjonelle aktiviteter i nye former) bare minimalt for inntektstapet bransjen har opplevd.
Selv om strømmekonsertene har vært vellykket for noen få, og et fint tilbud til publikum, er det viktig at disse konsertene ikke ses på noe som kan holde bransjen flytende gjennom koronakrisen. Til det er utbyttet alt for lite. Det er også urovekkende at det kan skapes et inntrykk av at musikk og konserter er gratis, sier daglig leder i Norske Konsertarrangører, Tone Østerdal.
Musikkbransjens nære framtid
75 prosent av frilansere og selvstendig næringsdrivende regner med å kunne fortsette å jobbe med musikk etter koronakrisen, mens 25 prosent frykter at det blir umulig. Teknikere, management og booking er mest bekymret for fremtiden.
22 prosent av selskapene oppgir at de frykter konkurs som følge av koronakrisen.
Det er grunn til å tro at det reelle tallet på konkurser blir høyere hvis det tar lang tid før vi kan gjenoppta et tilnærmet normalt aktivitetsnivå, og det ikke gjøres nødvendige justeringer av regjeringens krisetiltak. At det fra 15. juni åpnes for arrangementer for inntil 200 personer hjelper noen av de mindre aktørene, men er som kjent ikke nok til å sveive musikkbransjen i gang igjen. Vi er fortsatt svært bekymret for arrangørene og resten av bransjen både på kort og lang sikt, avslutter Østerdal.
Undersøkelsen pågikk i perioden 30. april – 12. mai. Funnene i rapporten reflekterer denne perioden i koronapandemien.
BI:CCI
BI Center for Creative Industries har utarbeidet rapporten med et team bestående av Anne-Britt Gran (direktør for BI:CCI), Linn-Birgit Kampen Kristensen, Audun Molde, Anja Nylund Hagen og Peter Booth. Senteret har tidligere publisert sentrale rapporter som Musikkbransjen i tall 2011-2015 (2017) og Hva nå – digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje (2019).
Musikkindustriens næringsråd
Musikkindustriens Næringsråd (MIR) er et samarbeidsorgan for norsk musikkbransje. MIR jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser og representerer alle bransjeledd i musikknæringen i Norge. MIRs medlemsorganisasjoner representerer mer enn 1000 selskaper og 15 000 enkeltmedlemmer, fra artister, komponister, tekstforfattere og musikere til managere, agenter, produsenter, arrangører, teknikere, plateselskap og forleggere.
Les mer om MIR på musikkindustrien.no