Bakgrunn for saken
Sommeren 2017 skulle Blink-182 headline Tons of Rock-festivalen i Halden. I mai ble imidlertid konserten avlyst. Tons of Rock hentet bl.a. inn Turbonegro som erstatning, - men dette var ikke godt nok for en publikummer med dagspass som hadde gledet seg til Blink-182. Han krevde å få heve kjøpet av sine to dagspass. Da Tons of Rock bestridte kravet om heving meldte publikummeren saken inn til Forbrukerrådet for vurdering. Da saken i Forbrukerrådet ble henlagt i mangel av forlik brakte publikummeren saken inn for Forbrukerklageutvalget (FKU).
I FKU fikk publikummeren under dissens medhold, da flertallet (to mot én) mente at billettklausulen «Kjøpt billett refunderes ikke» måtte settes til side som urimelig etter avtalelovens § 36. FKU ga altså publikummeren medhold i å få heve kjøpet av dagspassene.
Dette utfallet reagerte både Tons of Rock og Norske Konsertarrangører (NKA) på. Avlyste konserter er som kjent en risiko for alle festivalarrangører. I januar 2018 valgte Tons of Rock å ta saken til retten, med juridisk bistand fra Grette, for å prøve Forbrukerklageutvalgets vedtak rettslig. NKA gikk inn som partshjelp. Publikummeren svarte med å legge ned påstand i tråd med vedtaket i FKU.
Siden tvistegjenstanden var så lav som 1 520 kroner var utgangspunktet at saken skulle kjøres som en såkalt småkravsprosess. På motsatt side så Forbrukerrådet sitt snitt til å få saken behandlet som en prinsippsak, og bidro til å legge ned påstand om at saken skulle avgjøres etter det som kalles en full hovedforhandling. Dette under henvisning til tvistelovens § 10-1 (3), som sier at småkravsaker skal behandles etter allmennprosessregler dersom «saken for en part har vesentlig betydning ut over den konkrete tvist». Dette var Tons of Rock imot, og saken tok dermed en ekstra runde i rettssystemet, hvor utfallet var at Høyesteretts ankeutvalg sa nei til å la saken gå etter reglene for allmennprosess.
Muntlig forhandling i saken mellom Tons of Rock (saksøker) og publikummeren (saksøkte) ble holdt 24. oktober 2018. I tillegg til at partene forklarte seg, stilte Øyafestivalen som vitne for Tons of Rock, for å underbygge Tons´ påstand om hva som er vanlig praksis i festivalfeltet ved programendringer.
Hva sier dommen?
9. november 2018 forelå dommen, der Oslo tingrett konkluderte med at fraværet av Blink-182, for akkurat denne publikummeren, var så sentralt at han burde kunne heve kjøpet – og dermed ga saksøkte medhold. I dommen legges følgende vurderinger til grunn:
Foreligger det en gyldig ansvarsfraskrivelse?
Retten henviser til hvordan det på billetten står «Kjøpte billetter refunderes ikke» - samt den noe mer utfyllende teksten i salgsvilkårene:
Kontroller at billetten er i samsvar med din bestilling. Opplysninger om arrangementet er gitt av arrangør. Ticketmaster påtar seg ikke ansvar for arrangementets gjennomføring eller kvalitet. For ytterligere opplysninger om arrangementet og dets bestemmelser, kontakt arrangør direkte. Kjøpt billett refunderes ikke. Ved avlyst arrangement refunderes billetten kun etter arrangørens bestemmelser, men ikke senere enn 60 dager etter arrangementsdato. Avgifter refunderes ikke. Følgeskade dekkes ikke.
Forbrukerklageutvalget fant denne fraskrivelsen stridende mot avtalelovens § 36, og retten sier seg enig med utvalget i at vilkårene vil kunne rammes av denne bestemmelsen.
I disse salgsvilkårene gis arrangøren rett til etter eget valg å ikke levere en vare, uten at dette får konsekvenser i form av refusjon av kjøpesummen. Retten mener at dette vil stride «mot all for retten kjent kjøpsrett». En formulering hvor det heller ikke påligger selger noen bestrebelser av økonomisk eller annen art for en gjennomføring av leveransen ved uforutsette omstendigheter vil etter rettens oppfatning ikke tåle en konfrontasjon med avtalelovens § 36.
Men så blir dommerens vurdering ennå mer interessant: Retten finner nemlig ikke grunn til å utdype synspunktene om dette nærmere fordi dommeren har et annet syn på̊ denne ansvarsfraskrivelsens slagvidde. Han mener nemlig at standardvilkåret «Kjøpt billett refunderes ikke» bare vil gjelde for mellomleddet Ticketmaster.
Retten legger til grunn at man her står overfor et trepartsforhold i form av en selger (saksøkeren), en kjøper (saksøkte), samt en distributør av varen (Ticketmaster). Og retten konkluderer altså med at det er ansvarsforholdet mellom distributøren og kjøperen ansvarsfraskrivelsen tar sikte på å regulere, og ikke forholdet mellom selger og kjøper direkte.
«Saksøkte har her gjort kravet gjeldende mot saksøkeren direkte, og mellom disse to parter gjelder ingen ansvarsfraskrivelse», skriver tingrettsdommer Torstein Hellesnes, og videre:
Dramatiske konsekvenser som følge av svikt fra en underleverandør er (...) ikke ukjent i andre deler av forretningslivet, og retten ser ingen grunn til å sette festivalarrangører i en spesielt beskyttet stilling.
Representerer en utskiftning av Blink-182 med Turbonegro en mangel
- og er mangelen vesentlig?
Under dette punktet blir rettens vurderinger tidvis nokså fornøyelige fra et arrangørperspektiv. Selv om retten viser «tilbakehold» men en vurdering av Turbonegros musikalske kvaliteter holdt opp mot Blink- 182´s», mener dommeren at Blink-182 objektivt sett må anses å ha en betydelig større internasjonal nedslagsflate enn Turbonegro. Videre legges det vekt på at Turbonegro har opptrådt i Norge flere ganger årlig, mens Blink-182 skulle spille i Norge for første gang, og at de musikalske sjangrene bandene representerer er forskjellige.
Det som er verdt å merke seg i denne delen av rettens vurdering er imidlertid at arrangøren ikke tok noen form for forbehold, eller uttrykte usikkerhet i markedsføringen av festivalen og Blink-182´s konsert. Rettens konklusjon er at innsetting av et annet band som erstatter for et band hvis opptreden uten forbehold er opplyst i markedsføringen av en konsert vil representere en kjøpsrettslig mangel.
Saksøkerens påstand om at totalopplevelsen av å være på festival er avgjørende for manges kjøp av billetter, heller enn hvilke band som spiller, knytter dommeren i større grad til salg av festivalpass enn dagspass. Retten mener det altså sannsynlig at en publikummer som kun kjøper dagspass trolig vil være mer motivert av et ønske om å oppleve ett eller flere spesifikke band den aktuelle dagen.
Retten legger videre vekt på at festivalbransjens praksis ved behov for programendringer synes noe variabel, og at det «synes å være tale om ad hoc-løsninger når situasjonen inntrer. Retningslinjer synes ikke utarbeidet, i hvert fall ikke skriftlige, og noen forbrukerorganisasjon representerende billettkjøpernes interesser synes ikke konsultert». I forlengelse av dette konkluderer retten med at man her står overfor «en situasjon hvor en eventuell praksis/sedvane ikke skal tillegges overdreven vekt».
Mens Tons of Rock har argumentert med den økonomiske risikoen det vil være ved å arrangere festival dersom kjøperne av festivalpass skal gis rett til heving når artister/band uteblir, avdramatiserer dommeren dette forholdet i sin vurdering:
De økonomiske konsekvenser av en artists/bands fravær kan videre være så vel tap som vinning, og retten antar herværende sak som et eksempel på̊ det siste: Saksøkeren har ikke villet fremlegge kontraktene med verken Blink-182 eller Turbonegro. Uten dokumentasjon for annet er det rettens antagelse at utgiftene for arrangøren med å bringe Blink-182 til Norge ville ha blitt betydelig høyere enn det som Turbonegros inntreden som erstatter kan ha kostet arrangøren. Det vil da være desto mer urimelig om arrangøren ikke av dette overskuddet skulle avgi de begrensede beløp som ville medgå til retur av billettpengene til de kjøpere hvis
motiv for kjøpet var en opplevelse av det bandet som uteblir. [...] Det ville da også ut fra vanlige kjøpsrettslige prinsipper være meget vanskelig å begrunne en avskåret rett til hevning i disse tilfellene selv om de økonomiske konsekvenser for arrangøren vil bli dramatiske.
Dramatiske konsekvenser som følge av svikt fra en underleverandør er imidlertid ikke ukjent i andre deler av forretningslivet, og retten ser ingen grunn til å sette festivalarrangører i en spesielt beskyttet stilling.
Konklusjonen er altså at retten sier seg enig i Forbrukerklageutvalgets konklusjon, om enn på visse punkter med en noe annen begrunnelse. Saksøkte ble gitt medhold, og Tons of Rock ble pålagt å betale saksøkte kr 1 520 for heving av billettene, samt saksomkostninger pålydende kr 3 125.
Mulige konsekvenser for bransjen
Allerede i Forbrukerutvalgets vedtak i saken lå det en viss fare for at utfallet av Tons of Rock-saken kan skape presedens, altså at utfallet av denne saken kan danne mønster for senere avgjørelser av lignende art. Dette momentet er forsterket gjennom dommen i Oslo tingrett. Prinsipielt er det slik at jo høyere forvaltningsnivå eller rettsinstans jo sterkere grunnlag for presedensdannelse.
Det er likevel grunn til å avdramatisere dette, noe også Forbrukerrådet gjorde i en uttalelse etter at dommen forelå. Her uttalte fungerende direktør av Forbrukerdialog i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, at hvor stor betydning dommen kan få for forbrukere som opplever noe lignende vil avhenge av hvert enkelt tilfelle:
Det skal generelt sett mye til før du kan få pengene tilbake. Denne saken er avgjort på ganske konkret grunnlag. Forbrukerrådet mener ikke at alle utskiftninger av artister gjør at kundene får pengene sine tilbake. Store utskiftninger, eller store artister som ikke kommer, bør likevel kunne gi deg krav på pengene tilbake.
Sånn sett tror vi ikke at vi nå vil oppleve et rush av festivalpublikummere som vil heve kjøpet dersom det skjer programendringer. Men vi kan selvsagt ikke se bort fra at noen av våre medlemmer vil havne i en tilsvarende situasjon, og er derfor opptatt av hvordan vi i NKA best kan følge opp denne saken.
NKAs råd til våre medlemmer
Det er mye man kan si om dommen som har falt i Oslo tingrett, men heller enn å henge seg opp i det mange mener er «dårlig jus» bør vi se hva vi kan lære av den. Det er momenter ved dommen som tilsier at endret praksis i festivalbransjen vil kunne føre til et annet utfall i en lignende sak.
Det viktigste her er kanskje at dommeren heller kaldt vann i festivalenes markedsføringsårer:
Det at festivaler markedsfører enkeltbookinger uten å ta forbehold om programendringer er en svakhet. Dommen går langt i å si at en eventuell usikkerhet knyttet til at artistene/bandene festivalen har booket faktisk kommer burde ha vært annonsert overfor potensielle kjøpere.
På bakgrunn av dette vil NKA råde alle våre medlemmer som jobber med festivaler eller konserter med flere artister/band på plakaten om å legge inn forbehold, eller såkalte ansvarsfraskrivelser, i alt sitt markedsføringsmateriell og overalt hvor billetter selges. En standardformulering vil kunne være:
Programendringer kan forekomme. Kansellering av artister/band og påfølgende programendringer vil ikke medføre rett til refusjon av billetten. Refusjon gis kun ved avlysning av hele arrangementet.
Videre må arrangørens vilkår inn hos billettdistributørene. Arrangøren må ha kontroll på sine egne vilkår og sørge for at de salgsvilkårene som fremkommer hos billettdistributøren som underleverandør også ivaretar arrangøren som selger.
Det å vise til endret praksis som følge av denne dommen, ved nettopp å ta tydeligere forbehold, vil styrke arrangørenes sak dersom vi kommer opp i lignende tilfeller.
Hva NKA vil gjøre videre
Det er Tons of Rock som har vært part i denne saken, og som eventuelt måtte ha anket dommen videre. For NKA sin del blir det viktig å jobbe videre med saken på vegne av våre medlemmer spesielt og festivalbransjen generelt.
NKA vil forsøke å samle et knippe festivalaktører for å diskutere om det er mulig å utarbeide retningslinjer for programendringer på festivaler. Dersom vi kan bidra til å underbygge en felles praksis kan etablere sedvane i bransjen. I dette arbeidet ser NKA det hensiktsmessig å koble på Forbrukerrådet, med mål om å få råd til hvordan vi kan bygge et formelt rammeverk.
I en eventuell dialog med Forbrukerrådet vil det bli avgjørende å legge vekt på at det at festivalene skal forsikre seg mot avlysninger med påfølgende krav om heving av festivalbilletter vil være svært kostbart og medføre en høyere billettpris for forbruker.
NKA vil også ta kontakt med billettdistributørene vi har medlemsavtaler med for å diskutere hvordan de kan bidra til å legge bedre til rette for synliggjøring av arrangørenes vilkår. Dette gjelder Ticketmaster, TicketCo, Hoopla og Tikkio.