#

Den nye kulturmeldingen - nei, det blir ikke noe mer penger

29.11.2018

Fredag 23. november la kulturminister Trine Skei Grande endelig frem den lenge bebudede kulturmeldingen, «Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida». Det er 14 år siden sist, så det var ikke noen overraskelse at Vega scene var fylt til randen og at det trolig var rekordstor trafikk på regjeringen.no. Vi som var i salen eller fulgte med på strømmingen av fremleggelsen fikk først møte statsminister Erna Solberg, som var der for virkelig å understreke hvor viktig kunsten, kulturen og kulturpolitikken er for regjeringen. Vi håper og tror dette ikke har noen direkte sammenheng med Ernas synkende popularitet som statsminister, som NRK kunne rapportere om i sin ferske statsministermåling denne uken.

Resten av showet stod Trine Skei Grande for, i tillegg til et knippe nøye utvalgte kunst- og kulturinnslag som underbygget budskapet i kulturmeldingen. Kulturministeren gikk systematisk gjennom målene og satsingsområdene i meldingen.

De overordnede kulturpolitiske målene handler om et fritt og uavhengig kulturliv som:

  • skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet
  • fremmer dannelse og kritisk refleksjon
  • tar vare på og formidler kulturarv
  • skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant og som representerer befolkningen
  • er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter
  • tilbyr møteplasser og bygger fellesskap
  • fornyer seg og viser evne til omstilling
  • har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse
  • styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere  

Satsingsområdene er 1) kunstnerpolitikk, 2) digitale muligheter, 3) økonomien i kultursektoren, 4) internasjonale muligheter, 5) relevans og representativitet, 6) dannelse og demokratibygging, og 7) en kunnskapsbasert kulturpolitikk.

Og for all del: Det er veldig mye som er bra her. Det har vært en skrikende behov for en solid, fremtidsrettet nasjonal kulturpolitikk i mange år. Det er svært positivt at meldingen så tydelig legger det såkalte «infrastrukturkravet» i Grunnlovens § 100 til grunn for statens ansvar på kulturfeltet. Hensynet til demokratiet er dermed uttalt som hovedårsaken til å føre en aktiv kulturpolitikk. Videre er det svært positivt at meldingen legger så stor vekt på at den nasjonale kulturpolitikken består at den statlige, regionale og kommunale kulturpolitikken, og at vi ikke kommer til å lykkes med måloppnåelsen nasjonalt med mindre forvaltningsnivåene greier å snakke bedre sammen. Men de som forventet å få svar på oppgavefordelingen mellom staten og de nye fylkeskommunene må fortsatt smøre seg med tålmodighet. Her sier kulturdepartementet «Ja, takk – begge deler» og skyver nok en gang detaljene foran seg.         

Og det er mye som ikke er veldig konkret her, slik det ofte er med stortingsmeldinger. Meldingen legger stor vekt på kunsten og kulturens iboende kraft og avgjørende betydning for samfunnet vårt, og holder seg i all hovedsak på et overordnet, prinsipielt og tverrestetisk nivå. Det er viktig og bra. Men som arrangør finner du lite her som sier noe om en eventuell satsing på vårt felt i årene framover – samtidig som vi kan finne oss godt til rette og bidra til måloppnåelse innenfor de fleste av de overordnede målsettingene. Attpåtil avsluttes meldingen med å si at «Nei, det blir ikke noe mer penger», noe som setter Ernas ord om hvor viktig kulturpolitikken er for regjeringen i et litt dårlig lys. For visst skal vi i feltet alltid bestrebe oss på å jobbe smartere, og mer penger er ikke svaret på alt – men det er heller ikke nok.