Norske Konsertarrangører har deltatt på høringer på Stortinget for å fremme arrangørenes behov i behandlingen av Statsbudsjettet. Budsjettprosessen er fortsatt åpen med en mindretallsregjering som søker støtte i Stortinget, så det er rom for å få påvirket hvordan det endelige budsjettet blir seende ut i løpet av høsten.
Les våre forslag til endringer i budsjettet her:
Norske Konsertarrangørers innspill til Statsbudsjettet 2018 – Familie- og kulturkomiteen
Norske Konsertarrangørers innspill til Statsbudsjettet 2018 – Beredskaps- og justiskomiteen
Innlegg på høring i Familie- og kulturkomiteen 02.11.2017:
Norske Konsertarrangører (NKA) er landets største interesse- og kompetanseorganisasjon for konsertarrangører og representerer over 330 festivaler, klubber, spillesteder, konsertforeninger, studentsamfunn og kulturhus.. Gjennom kompetansedeling bidrar norske arrangører til å dele erfaringer og gjøre hverandre flinkere, og vi i NKA skaper arenaer for den kompetansedelingen.
Kulturrådet
Vår viktigste kampsak i flere år har vært å styrke rammebetingelsene til norske konsertarrangører, blant annet Kulturrådets festival- og arrangørstøtte. Denne har Kulturrådet i år bedt om å øke med 15 millioner. Vi syns faktisk Kulturrådet har vært for nøkterne, og mener det er behov for ytterligere midler til arrangørfeltet.
15 millioner er så vidt nok til å dekke det som er søkt på festivalstøtten, og vi frykter derfor at dette opprettholder status quo. Vi hadde håpet at omleggingen av festivalstøtten skulle endre på skeivfordelingen, men frykter nå at de samme store festivalene som tidligere het knutepunkt vil fortsette å få størstedel av kaka, og at det ikke utjevnes noe nedover i rekkene.
Mest av alt frykter vi at dette går ut over helårsarrangørene, for det er ingen signaler om at det kommer mer midler til dem. Det er i dag allerede et stort gap mellom de 90 festivalene som får til sammen 130 millioner, og de over 200 helårsarrangørene som må kjempe om 30 millioner. Hvorfor skal det være sånn at de som klarer å drive stort, også skal få mest støtte?
Nasjonale Kulturbygg
Norske Konsertarrangører mener at levende musikk skal være tilgjengelig for hele befolkningen, hele året, uavhengig av hor man bor. Økt arrangørstøtte er en nødvendig forutsetning for et levende arrangørmiljø som skaper gode konsertopplevelser året rundt.
I dette Kulturbudsjettet der det skjæres med ostehøvel i alle ledd, er det bevilget 325 millioner til nasjonale kulturbygg, en økning på utrolige 146 NYE millioner fra 2017.
Kulturløftet har allerede doblet kulturbudsjettet, men det har ikke kommet noe mer penger til det lokale kulturlivet disse årene. All økningen har kun gått til signaturbygg og institusjoner. Vi har vært gjennom en enorm kulturhus-boom her i landet, men det ligger lite planer for innhold eller drift av disse husene. Samtidig fortrenger de aktiviteten fra de eksisterende arrangørene som har brukt årevis på å bygge opp et publikum. Vi kan ikke fortsette på denne måten, det er arrangørene som skaper aktivitet, ikke bygningene.
Vi foreslår derfor å redusere tildelingen til Nasjonale Kulturbygg med 50 millioner, og bruke denne til å styrke Arrangørstøtteordningen under Kulturrådet. Om det betyr at det kun blir linoleum på toalettene på det nye Munchmuseet eller Sentralbadet, så blir det i hvert fall mye mer kultur for pengene ute hos arrangørene!
Musikkutstyrsordningen
En ytterligere måte å støtte opp om norsk musikkliv er å sikre god infrastruktur over hele landet. Det er alle helårsarrangørene som sørger for at fremtidens festivalheadlinere og strømmevinnere får et sted å vokse, bygge seg opp et publikum og skape den karrieren som de skal leve av.
Vi hører stadig at norsk musikkbransje går så det griner, og at vi eksporterer musikk like bra som laks. Men hvis norsk musikk er fisk, er ikke norske konsertarrangører møretrålerne som henter opp fisken og frysepakker den rett til Kina. Vi er de lokale fiskehandlerne i Vadsø, Trondheim, på Vinsta og Kvål, og vi trenger leveringsplikt så publikum kan få tilgang på norske råvarer på norske bord. Eller norske artister på norske scener der de bor.
Det er ikke alle unt å reise ut av landet på første singel. De aller fleste artistene bruker årevis på å komme dit Aurora, Astrid S og Alan Walker er i dag. På veien har de underholdt og skapt et hengivent publikum. Karpe Diem hadde ikke solgt ut Spektrum flere dager på rad hvis de ikke hadde begynt som fjortiser på UKM og Rommen Scene, spilt på jam på Blitz og Bastard, for studenter på Folken og Driv og så nådd det første målet om å fylle Rockefeller på veien.
Artistene trenger øvingsrom før de kan stå på sin første scene. De trenger å starte med å komme så nært på publikum som mulig, før de kan stå øverst på plakaten. De trenger å bygge et norsk publikum før de kan erobre verden.
Her i Norge er vi så heldig å ha bransjens eget virkemiddelapparat – Musikkutstyrsordningen – som sørger for at det er fullt utrustede scener i hver krink og krok av landet, så det er mulig for artister å turnere og bygge karriere – i Norge. Dette er en ordning som fungerer helt fantastisk bra, men som vi mener må styrkes og gjøres sjangerfri. Til det har MUO beregnet at de trenger 30 millioner i året.
Momskompensasjon
Tross i 2% økning i momskompensasjonen til frivillige organisasjoner klarer ikke ordningen å holde tritt med at det søkes om 8% mer. Dermed vil avkortninga fortsette også i 2018. Dette står i sterk kontrast til en regjering som lover full refusjon for idrettsbygg.
Når Kulturrådets støtteordninger i større grad rettes inn mot store aktører og det profesjonelle feltet, lokale kulturmidler forsvinner til fordel for kommunale kulturhus, og TONO har sagt opp alle rabattavtaler til grasrotarrangørene, så er våre medlemmer helt avhengig av ordninger som Momskompensasjon og Frifond for å få endene til å møtes.
Så som så mange andre organisasjoner har fremmet i høringene, ønsker også vi en opptrappingsplan for å sikre full momskompensasjon for frivilligheten.
Nasjonale interesseorganisasjoner
Norske Konsertarrangører og fler andre av interesseorganisasjonene på musikkfeltet er i dag underlagt driftstøtten fra Norsk Kulturråd. Kulturrådets mandat er å støtte kunstnerisk virksomhet, og der passer ikke vi inn.
Det er faktisk spesifisert at driftstøtten fra Kulturrådet ikke kan gå til interessepolitisk arbeid, men det er jo noe av det viktigste vi gjør. Vi springer jo for eksempel alle rundt på Stortingshøringer om dagen. Det er jo en viktig innsats for at våre medlemmer skal få gjøre det de er gode på – å arrangere konserter. Og så de selv skal slippe å måtte fly hver og en på høringer. Det er ikke enkeltarrangørene tjent med – og hvert fall ikke Kulturkomiteen tjent med.
Det som er problematisk er at vi og de andre organisasjonene konkurrerer med våre egne medlemmer om den samme potten. Denne har stått på stedet hvil, samtidig som det er stadig flere søkere til Kulturrådet, så kampen om kronene blir tøffere.
Vi er nå i et dilemma: Vi gjør en dårlig jobb for våre medlemmer hvis vi argumenterer for mer støtte til drift av organisasjonene våre, for da blir det mindre midler til å støtte aktiviteten til arrangørene der ute. Samtidig gjør vi en dårlig jobb for våre medlemmer hvis vi IKKE argumenter for mer støtte til organisasjonene våre, for da kan vi ikke gjøre så god jobb som vi ønsker – for de samme arrangørene!
Dette er et vanskelig spenn å stå i som interesseorganisasjon, og vi støtter Kulturrådets henstilling om å flytte driftstøtte til de nasjonale interesseorganisasjonene over til Statsbudsjettet. Et godt demokrati bør tåle å holde seg med en opposisjon, og det er kultur for at departementene i Norge gir støtte til interesseorganisasjonene på sine felt. Derfor er det rimelig at dette også må gjelde på musikkfeltet.
Kompetanseheving
Det har vært mange veier til Rom opp gjennom årene, og både Rock City Namsos og de tidligere knutepunktfestivalene var tildelt nasjonale kompetansemandat for musikk- og arrangørfeltet. Begge disse innretningene fikk i mange år kritikk fordi de ikke var forankret i et behov i bransjen. Nå når disse ordningene er fjernet fra Statsbudsjettet, er det derimot ikke noen penger igjen til kompetanse etter de. Kreativt Norge har riktignok fått en ekstrabevilging på 12 millioner som blant annet skal brukes til kompetanseprogram, men det er kun rettet mot næringsutvikling av hele feltet innen kreative næringer.
Vi er opptatt av at det ikke bare skal snakkes om kompetanse, men det må også støttes opp om det kompetansearbeidet som springer ut fra bransjen selv. Profesjonalisering av norsk arrangørbransje kommer ikke ovenfra, men ved at vi løfter hverandre opp og frem. Vi mener det er behov for å styrke Norske Konsertarrangørers arbeid på dette feltet, som vi gjør på vegne av hele arrangørfeltet. Norske Konsertarrangørers er arrangørenes egen kompetanseorganisasjon og har i over 30 år drevet opplæring og erfaringsutveksling mellom norske arrangører. Der er vår erfaring at et enda større potensiale utløses når de som driver festivaler, rockeklubber, kulturhus eller studentsamfunn møtes på tvers og spiller hverandre gode.
Derfor ønsker vi at et større oppdrag for utvikling og styrking av arrangørfeltet tillegges Norske Konsertarrangører som nasjonalt kompetansesenter for arrangørfeltet, og at 10 millioner fra de tidligere tilskudd til kompetanseheving i Knutepunktordningen og Rock City nasjonale mandat øremerkes Norske Konsertarrangører.