Hvem blir vertskap for Arrangørkonferanse, høsten 2017? Den årlige Arrangørkonferansen har blitt en av landets desidert viktigste møteplasser for konsertarrangører når det kommer til nettverksbygging, faglig påfyll og kompetanseheving. I 2016 samlet vi over 200 konsertarrangører i magiske Bodø med Parkenfestivalen og Stormen Konserthus som lokalt vertskap. - Vil dere være med på å gjøre 2017 like bra? I januar åpner vi slusene slik at alle medlemmer kan søke om å bli vertskap for Arrangørkonferansen 2017. Vertskapet jobber tett sammen med NKA både i forkant av arrangementet og under avvikling. Stay tuned!
Arrangørkonferansen 2016 - Bodø av Norske Konsertarrangører på Vimeo.
Så til administrasjonens topp tre konsertopplevelser i 2016.
Daglig leder, Torbjørn Heitmann Valum
Midnight Choir - Rockefeller, Oslo
Det er alltid en viss ambivalens når ens favorittband gjennom tidene skal gjenforenes. Hvertfall når nevnte band er 90-tallshelter som ingen andre har forstått, så skal plutselig ens sære musikknerding bli allemannseie. Men dette var definitivt en kveld for fansen. Alle som hadde klart å sikre seg billett til årtiets gjenforening sto med følelsen av å være skilsmissebarn som får overvære at foreldrene prøver å finne sammen igjen. Fallhøyden er så stor: hvordan kan de finne sammen igjen etter alle de stygge tingene de har sagt og alle tårene? Men for et band som baserer sitt musikalske univers på brustne hjerter og ugjengjeldt kjærlighet, har et hardt brudd bare gitt mer inspirasjon. Så når Al deLoner og Paal Flaata kom ut på scenen hand i hand og øste fra rødvinsrockens sangbok, var bruddet det beste som kunne hendt dem!
Susanne Sundfør - Kongsberg Jazzfestival, Kongsberg
For første gang på konsert på Kirketorget (nesten) uten å jobbe. Hadde æren av å være konferansier for denne, og fikk gåsehud bare av å lese manus. Har aldri fått taket på Sundfør på plate, men live var det akkurat så artsy, frekt, allsangvennlig og støyete at jeg forsto hvorfor dette er Norges største først-og-fremst-artist!
Rhianna - Telenor Arena, Oslo
Når min 14-årige niese fikk konsertopplevelse til konfirmasjonen som et slags overgangsrituale til de voksnes rekker, kunne jeg stolt konstantere at smaken var på plass. Jeg digger amerikanske show, det er så storslått og gjennomført du kan få det! Når pop-dronningen Ri-Ri har flere hits enn det er plass til i et vanlig sett og et supertight band i ryggen, ble dette en allsang-kveld av de skjeldne! At konfirmanten syntes det var litt døvt å stå med onkel som sang med, viser at alt er som det skal være!
Kommunikasjonsansvarlig, Andreas Feen Sørensen
New Order – Øyafestivalen, Oslo
Først og fremst, Rise Above som spilte på Biblioteket-scenen i forkant var fantastisk! Showet ble avsluttet konsist på under tre sekunder, som gjorde at man rakk bort til New Order. Takk! Det hadde nok vært umulig å leve mitt liv igjen uten å ha et eller annet positivt forhold til New Order. Altså, hele konserten var bare feel good på alle mulige måter. Takknemmelig for at jeg var der!
Uncle Acid and the dead beats - Parkenfestivalen, Bodø
Dette var bandet jeg hadde gledet meg mest til den helgen. Lydbildet de produserer vekker så mange gode minner fra oppveksten og andre band at jeg må "digge" med hodet bare jeg tenker på det. For meg er dette rock av ypperste klasse! Nevnte jeg at Black Sabbath er tidenes band? Anyway. Pinlig få hadde møtt opp ved konsertstart, men det kom seg heldigvis i løpet av konserten. Seige deilige riff leveres fra scenen som perler på en snor. Sceneshowet består for det meste av silhuetter. Her er det kun musikken som er i fokus. JA!
Hedvig Mollestad Trio - Parkteatret, Oslo
Har hørt navnet, lest anmeldelser og sett plakatene x-antall ganger, men har vel egentlig aldri hatt et forhold til musikken før i midten av 2016 - og ble hekta! Har alltid hatt sansen for instrumentell musikk der gitaren er spesielt fremtredende. Akkurat denne gitaren samarbeider perfekt med resten av bandet, lirer fra seg fengende riff og tar tidvis med seg både resten av bandet og publikum på en liten utskeielse. Her snakker vi om å kose seg på scenen. Dette var ren nytelse!
Fagansvarlig, Anette Rønneberg Lindskog
Gundelach - Trondheim Calling, Trondheim
Litt tilfeldig at jeg havnet på denne konserten på Søstrene Karlsen, men takk til de som tok meg med - for Gundelach slo meg rett i bakken og gav meg gåsehud. Hipp Hurra for bra, ny norsk musikk!
Anderson.Paak - Parkteatret, Oslo
OMG for en konsert! Jeg hadde gledet meg lenge til denne konserten, men den toppet alle forventninger. Stappa svett sjappe, rått lysshow og en elektrisk Paak som leverte det beste fra både Malibu og Venice. Og som om ikke det var nok; toppet det hele med å covre Brown Sugar av D'Angelo. Kan man be om mer?
Silvana Imam - Rockefeller, Oslo
Ganske sikker på at alle som var på Rockefeller denne kvelden ville skrevet denne på sin topp 3 liste. Silvana er en naturkraft - en utrolig sterk stemme. Politikk og tema som rasisme og feminisme er gjennomgående - og effekter som finlandshetter, flagg og grillz gjør at dette blir den råeste konserten i 2016. Hun har rett når hun sier "Guld när jag lägger handen på".
Prosjektansvarlig, Anders Tangen
Jason Isbell - Sentrum Scene, Oslo
Gikk glipp av hans forrige veldige utsolgte konsert i Oslo på Buckleys og var veldig klar for å endelig få sett han på en norsk scene. Har vært stor fan av Drive-By Truckers og spesielt platene med Isbell med i bandet- og det som han har gitt ut solo er bare helt fantastisk. Konserten på Sentrum skuffet ikke. Rett å slett magisk. Et gjensyn på Øyafestivalen senere på sommer`n var heller ikke dumt.
Radiohead - Primavera Sound, Barcelona
Endelig skulle jeg få se dette bandet live (!). Er jo en ren skandale at jeg aldri har fått de med meg tidligere med nå var det altså dags. Bandet vartet opp med en fantastisk konsert med det grommeste fra den nye skiva samt en hitparade av de gode gamle sangene. Allsang og veldig god stemning. At jeg stod litt for langt bak til at det skulle bli en intim opplevelse får ikke hjelpe. Å jaggu spilte de ikke Creep også. Halleluja.
Russian Circles - Vulkan Arena, Oslo
Vært stor fan av dette bandet i mange år- og lik nevnte Isbell konsert på Buckleys gikk jeg glipp av deres sagnomsuste konsert på Blå for noen år tilbake. Nå var de endelig tilbake og med nytt fantastisk album. Er svak for 3 pers band og Russian Circles seiler opp som en av de store favorittene i denne kategorien om dagen. Det var mange menn med skjegg der- lett vuggende til musikken. Nydelig. Konserten levde opp til forventningene og mer til.
PJ Harvey – Øyafestivalen, Oslo
På topp i år troner P.J. Harvey, ein artist som aldri slutter å overaske eller bryte grenser. Ingen av platene hennar er like og alle bryt med den forrige. Det nye albumet reflekterer ei kunstnerisk reise i Kosovo, Afganistan og Washington DC. Polly har alltid sunge med desperasjon og nerve og kanskje blitt stadig meir samfunnsrefsande med åra. Her er dystre historier om krig, fattigdom og elendighet, men også lysglimt. Med på scenen har ho eit stjernelag av musikere og sin faste samarbeidspartner John Parish. Polly er sjefen og formidler med stor kraft og autoritet.
Pål Flaata – Østkanten bluesklubb/ Vålrenga Kirke, Oslo
Jakten på julestemning kan bli stadig vanskeligare å finne. Men med fantastiske og rause Østkanten Bluesklubb sin årvisse Pål Flaata julekonsert i Vårenga kirka, får ein pause fra stress og mas. Det er 11. gang at Pål Flaata leverer sin stemningsfylte og vakre julekonsert. Flaata har også gitt ut ein triologi av plater av låtskriver favoritter, den siste med Townes van Zandt som er ein stor favoritt for meg også. (Dei to tidligere med låter fra Chip Taylor og Mickey Newbury). Alle desse er hudløse, vare og sårbart og kler Flaata stemme perfekt. Det er også en viss inderlighet i formidlingen hans, godt støtta opp av flotte musikere (piano, gitar, fiolin, klokkespill, munnspill) samt flotte gjesteopptreden. Den aller finaste øyeblikket er likevel Mercy of Maria (Midnight Choir låt). Vakrere enn dette blir det ikkje! Ein perfekt start på jula.
Tindersticks –Chateau Neuf, Oslo
Ein stor favoritt gjennom mange år gjesta Chateau Neuf i April 2016. Bandet har alltid hatt ein særeigen og filmatiske karakter med eksentriske Stuart Staples sin baryton-røst i spissen. Det kan være mørkt og sært, men også vakkert og inderlig. Ofte med nokon underlige krumspring. Tiltross for at dei mest grensesprengande platene kom på midten av 90 tallet, gir bandet også ut bra plater nå også. På det siste albumet, the Waiting Room, skal kvart spor bli tilknytta ein kortfilm, noko som viser fram dei filmatiske kvalitetene i bandet.
