Totalt er det satt 42 vindrekorder, enten i form av vindkast eller middelvind (målinger over ti minutter), under ekstremværet «Lena» sin ferd gjennom Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
– Men en av grunnene til at vi gikk ut med dette ekstremvarselet var jo at dette er uvanlig i august. Og varselet slo jo til som ventet, konstaterer meteorologen.
At det å arrangere konserter, og da spesielt utendørs, innebærer risiko er noe alle arrangører er kjent med. Hva ser du på som de største utfordringene, Hernes?
- Vi vet at det å planlegge for, og avvikle et kulturarrangement medfører stort ansvar. Kulturfeltet er kjent med ansvarsbegrepet på mange områder, for eksempel økonomisk ansvar. Er vi likevel klar over hva det innebærer i forhold til aktsomhet og ansvar for folks ve og vel? Hvordan kan vi forebygge ulykker? Hvordan kan vi bli mer robuste? Heldigvis er det de færreste som fortsatt tror at “så lenge jeg har mottatt politiets tillatelse til å arrangere” så er alt greit, sier Svein Egil Hernes.
Kulturfeltet i Norge har vært skånet for større arrangementsrelaterte ulykker hvor liv har gått tapt. Den statistikken håper vi selvsagt fortsetter. Ekstremvær kan man aldri garantere seg mot, derfor er det utrolig viktig å være foreberedt og ha gått igjennom scenarioet i forkant. Hernes oppfordrer hele musikklivet til å stille seg følgende spørsmål:
- Hva gjør du som arrangør?
- Hva gjør du som underleverandør?
- Hva gjør du som artist?
- Viser du aktsomhet? Vet du bedre? Bør du si stopp?
Norske Konsertarrangørers medlemmer er flinke på sikkerhet, selv om det selvsagt alltid er forbedringspotensiale. Samtidig vet vi at arrangør-Norge er stort og sammensatt. Hvilke grep kan man ta for å sørge for at bransjen blir enda flinkere?
- Det er fortsatt et behov for et realt skippertak på sikkerhetsfeltet. Vi må starte med oss selv. Alle må ta ansvar. Det gjelder hele kulturnæringskjeden innen live- og arrangementsektoren, alt fra management, eventselskap, produsenter, booking, produksjon, artister, turnéledere, teknikere, leverandører av f.eks. lyd, lys, scenografi, AV, scene, telt, annen infrastruktur eller aktivitet.
Mange bruker aktomhetsprinsppet hver eneste dag, mange gjør det dessverre ikke. Bransjen vil lide stort om en alvorlig ulykke skulle inntreffe, for ikke å snakke om de individuelle personlige tap. Forrige ukes stormer kunne, som eksempel, ha medført alvorligere konsekvenser enn de vi så langt er kjent med. La oss håpe at forrige ukes hendelser ikke kun blir en diskusjon om forsikring, avtaler og oppgjør, men at hendelsene kan bidra til at hele næringen tar det ansvar vi forventer at profesjonelle aktører tar i vårt samfunn, uavhengig av om vi kommer fra “kunst” eller “kommers", sier en engasjert Hernes.
Svein Egil er en sikkerhetsorientert bransjemann med lang fartstid som produksjonsleder, teknisk sjef, produsent, turneleder med mer og er Norske Konsertarrangørers engasjerte sikkerhetskonsulent.
Du etterlyser også strengere regelverk fra bevilgende myndigheter?
- Også myndighetene har virkemidler som kan være effektive, de sitter også på handlingskraft og mandat til å løse skippertaket. Myndigheter som bevilger penger til kulturformål, må kunne legge konkrete føringer for de bevilgede midlene. At lovens minstekrav oppfylles bør være et vilkår i alle tilskuddsbrev til kulturformål. Hva sier for eksempel Riksrevisjonen om at offentlige midler blir bevilget til, og disponert av aktører som ikke følger gjeldende regelverk for HMS, spør Hernes.
- Et godt system og planverk hos en kulturaktør må være forankret i “toppledelsen“ med medfølgende mandat og nødvendige ressurser. Uten forankring og mandat blir det ikke noe helhetlig system. Det bør forventes av oss som fagfelt, at vi er like foroverlente i handling når det gjelder å skape gode og trygge arrangementer som det forventes av oss at vi skal skape fabelaktige opplevelser eller formidle utfordrende kunst.
Hernes mener det bør være et minstekrav å kunne svare ja på følgende spørsmål:
- Har vårt arrangement et lovpålagt HMS system, med internkontroll?
- Har vi hatt risikoanalyser?
- Har de som har sørget for og gjennomfører tiltak, hatt nødvendige ressurser og mandat?
- Har vi en beredskapsplan? Er beredskapsplanen oppdatert og implementert i hele organisasjonen?
- Hvilke krav har vi til våre underleverandører om et systematisk sikkerhetsarbeid. Hva sier f.eks. scene- og teltleverandørens beredskapstrapp om forhold til vær og vind?
Hvilken dokumentasjon har du som arrangør sørget for å skaffe tilveie, uavhengig av hva leverandørene har levert?
Veileder for sikkerhet ved store arrangement
Noe av denne dokumetasjonen som bør være på plass kan du lese om i “Sikkerhetsveileder for store arrangementer” kapittel 13.
I tillegg til det som står i Veilederen, har Hernes utformet en rekke kontrollspørsmål som du kan finne her.
Ønsker du å lære mer om dette, sammen med politit, brannvesen og arrangørkolleger. Meld deg på Kurs i sikkerhet ved store arrangement!
- Vi som opererer i kunst- og kulturfeltet har et ansvar for liv og sikkerhet. Vi må gjøre det som står i vår makt for å gjøre arrangementene gode og trygge, avslutter Hernes.
Kurs i sikkerhet ved store arrangement - 1. - 5. desember
1. - 5. desember arrangerer Norske Konsertarrangører i samarbeid med Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) et unikt kurs i sikkerhet ved store arrangement. I en hel uke kan du som arrangør fordype deg i arrangementssikkerhet sammen med andre store arrangører, politi, brannvesen og vaktselskap. Her er det fortsatt ledige plasser (rabatterte for medlemmer i NKA).