Hvordan startet det hele og hvilke type band var det som spilte her i begynnelsen, leder Dan Alexander Jupskås?
Akkurat starten til Rockeklubben i Porsgrunn (R.i.P) er en liten utfordring å få helt oversikt over. Selv var jeg ikke en del av R.i.P før 10 år etter oppstarten, og selv ikke de som var med å starte R.i.P en gang i tiden har helt klar oppfatning av hvordan og hvorfor det hele startet. Det som derimot er klart er at Rockeklubben i Porsgrunn startet med en vennegjeng med musikkinteresser som strakk seg litt utenfor Porsgrunn. Mange turer til pønkkonserter i Oslo (på blant annet Blitz), en velvillig arbeidsgiver (Kulturhuset Frednes) med en flott utendørs teaterscene med naturlig amfi rett på utsiden av huset, og en sterk DIY-ånd, la grunnlaget. På Frednes hadde man altså både scene, amfi og servering. Den største utfordringen var nok den nærliggende menigheten og en politietat som ikke var helt vant med engasjerte og feststemte rockere. Gamlehjemmet som lå på nabotomta syns bare at det var stas at det var litt liv og røre i nærheten.
Hvordan har klubben utviklet seg fra begynnelsen og frem til i dag?
De første årene var sommerkonsertene på utescenen på Frednes, mens de på vinteren var i kjelleren til Hotell Vic, fortsatt Porsgrunns eneste hotell. Etterhvert ble det innledet et samarbeid med utestedet Kjelleren (i kjelleren på Folkets Hus), som hadde et lite rockehjørne med en scene som R.i.P fikk benytte seg av.
I 1997 overtok Pål Berby og Tove Nystrand ansvaret for R.i.P, og med det kom det ny energi inn i klubben. R.i.P begynte å benytte kjelleren på utelivshuset Park som sitt sted. Allerede etter 2 år måtte R.i.P flytte fordi noen ønsket å etablere restaurant der. Grenland Bluesklubb hadde også utfordringer i forhold til egen scene, så det ble innledet et samarbeid mellom klubbene, og Sort & Blå Scene ble etablert i 1999. Denne gangen gikk turen tilbake til kjelleren i Folkets Hus. Her ble vi i 4 år, før en kombinasjon av for stor kapasitet (350 pers) som sjeldent ble fullt utnyttet, økt husleie og tilgang på et mer egnet og velkjent lokale, gjorde at Sort & Blå Scene flyttet tilbake til kjelleren på Park. Det viste seg overraskende nok at restaurant og øldynka tepper i et innrøyka kjellerlokale uten vinduer var en dårlig kombinasjon, men desto mer egnet for rockekonserter. Siden 2003 har Sort & Blå Scene og R.i.P holdt til på samme sted. I desember 2013 trakk bluesklubben seg ut av samarbeidet, så foreløpig driver R.i.P nå stedet på egen hånd. Vi har god dialog med huseier, god beliggenhet og riktig kapasitet, og er generelt veldig godt fornøyd med det vi har nå. Når vi ser tilbake på historien vår så er det ikke tvil om at vi hører hjemme i en kjeller.
Truckfighters - Fotograf Ketil Hardy
Hvordan vil du beskrive klubben? Hvilke særegenheter og verdier ønsker du å trekke frem?
R.i.P har alltid vært drevet med sterk "DIY-ånd", vi har drevet med rockedugnad i 25 år. Vi har et stort styre (p.t. 15 personer), sammensatt av folk med ganske forskjellig alder, bakgrunn, kompetanse og interesser, noe som er en styrke når det kommer til gjennomføring og kvalitet i alle ledd. R.i.P har fokus på å gi gode opplevelser til både artister, publikum og crew, fra ankomst til avreise. Det at vi har stabilitet i styret og crew, og at nye rekrutteres blant de som allerede har vist at de har et sterkt forhold til R.i.P, bidrar til at alle involverte har et sterkt engasjement i klubben. Dette får vi også ofte høre fra gjestende artister at de merker hos folkene de blir møtt av.
Vår eminente vertinne Tove er kanskje det ultimate eksempelet på langsiktig engasjement. Etter at hun ble med i R.i.P har hun hatt de aller fleste tilreisende bandene på overnatting og middag. Den personlige bevertningen hjemme i stua til Tove, med hjemmelaget mat, er noe som helt tydelig blir satt pris på hos artistene. Og om en artist gjester oss flere ganger så får de aldri den samme maten servert. Tove noterer hva som blir servert til middag hver gang, og dobbeltsjekker før neste besøk slik at det samme ikke blir servert igjen.
Hva er det som har gjort at en har greid å opprettholde klubben i 25 år på ren dugnad? Hvordan klarer dere å holde på frivillige og på motivasjon i klubben?
I løpet av 25 år har det selvfølgelig vært noen tøffe perioder, og vi har endret driftsform noe underveis. Til å begynne med var det et lite styre som gjorde det meste av jobben selv, men etterhvert som vi så at dette medførte slitasje på de få som gjorde alt, så fikk vi knyttet til oss ivrige frivillige som likte R.i.P og det vi sto for, og etter det har driften stabilisert seg.
Det har vært og er utskiftninger i både styret og blant de frivillige underveis, men det er naturlig med tanke på at dette er ren dugnad, og at vi rekrutterer mange unge som studerer og er på vei videre i livet. De som rekrutteres, både som frivillige og til styret, er folk som i utgangspunktet har et sterkt forhold til R.i.P, og dermed er arbeidsviljen og iveren stor etter å bidra. Vi er ekstremt heldige som har en gjeng meget dedikerte frivillige, som kommer med ideer og innspill, tar ansvar og er fantastiske ambassadører. De frivillige får noen fordeler hos oss, men mitt inntrykk er at de fordelene er mindre viktige for de aller fleste, og det viktigste er at de trives i miljøet, og liker å bidra til stedet.
Hvordan jobber dere med å rekruttere unge inn i klubben?
Vi har alltid hatt 18-års grense i vårt lokale, og var lenge det eneste stedet i Grenlandsregionen med 18-års grense. Det har vært et bevisst valg for oss, for at det skal være mulig for de yngste myndige å få med seg gode konserter litt utenom det som kanskje er vanlig å booke på kulturhus og i skolesammenheng.
Vi samarbeider også med kommunen om konserter for de under 18, i tillegg til at vi har arrangert egne u18/barnekonserter. Vi har to ganger samarbeidet med Porsgrunn Videregående Skole om design av konsertplakater for R.i.P, vi arrangerer bruktmarked for kultur, og har tidligere vært involvert i Rockekamp som dessverre ikke arrangeres lenger.
På ungdomshuset Meierigården har ungdom et flott tilbud med øvingsrom, en liten scene og et godt miljø. Tidligere R.i.P-leder Pål Berby er leder for Meierigården, og en viktig person i det spirende miljøet rundt de unge bandene i byen. Vi setter gjerne opp lovende lokale band som support for etablerte band på scenen vår. Det er viktig for oss å være tilgjengelig for de unge musikerne og musikkinteresserte, og være en scene hvor de både kan opparbeide seg sceneerfaring og utvikle sin musikalske identitet. Rekruttering til klubben er selvfølgelig også en viktig side av dette.
Utsolgt - Fotograf Ketil Hardy
Hva slags utfordringer ser du for helårsarrangører i dag?
Som frivillig arrangør opererer man med små budsjetter med lite slingringsmonn. Alle nye krav og pålegg fra myndighetene som innebærer nye og ekstra kostnader medfører store utfordringer for driften. For oss er en god dialog med lokale myndigheter særdeles viktig for at vi skal få alt til å gå rundt.
Det handler også om å skape et trivelig miljø som folk ønsker å være i, også når det ikke er konserter. Uten samarbeidsparter på plass må vi selv sørge for at aktiviteten og besøkstallene på Sort & Blå Scene er så store at hjulene går rundt økonomisk. Det er en utfordring å erstatte omsetningen som bluesklubben bidro med, men vi har gjort grep for å gjøre stedet mer attraktivt, både når det gjelder tilbud og miljø i lokalet.
Det økende tilbudet i et yrende kulturliv i regionen gjør at valgmulighetene er mange for publikum, og det kan medføre at man mister gjester rett og slett fordi de har prioritert noen annet samme kveld eller uke. Men vi har troen på at et bedre og bredere tilbud gjør at flere folk i lengden vil gå ut og benytte seg av det som tilbys, og da skal vi alltid ha en bra konsert på plakaten, slik at vi foretrekkes.
Hvordan skal dere feire 25 års jubileumet?
Vi har valgt å fokusere på god booking på vår egen scene gjennom hele året, fremfor å satse på en større event et annet sted. Da holder vi fokus på Sort & Blå Scene, som er vårt sted, og vi har en god grunn til å dra på litt når det gjelder bookingen. Vi satser på å ha det mest komplette konsertprogrammet i Rockeklubben sin historie. Programmet skal være bredt og inneholde både svært aktuelle band, enkelte tilbakeblikk på den lange historien til RiP, samt band du ikke trodde du skulle få se på en så liten scene igjen. Så langt har vi på plass et vårprogram vi er meget fornøyd med, vi håper å kunne presentere noe tilsvarende til høsten.
Vi er utrolig takknemlige for at vi har kunnet holde på i så mange år, og at vi i 2014 fortsatt holder koken og leverer det vi mener er vårt beste program noensinne, er nok mer enn noen hadde tro på for 25 år siden. Det hadde ikke vært mulig uten en uendelig lang liste av fantastiske frivillige gjennom årene, en veldig positiv støtte fra Porsgrunn kommune, og alle støtteordningene som finnes for kulturlivet. Og ikke minst gir alle de hyggelige tilbakemeldingene og smilene vi får fra gjester og artister oss energi til å fortsette i mange år til!
Fotograf Ketil Hardy
Noen høydepunkt fra R.i.P sin historie: Life, But How To Live It, Klisne Seigmenn, Amulet, Minor Majority, A Red Season Shade, Juno, Danko Jones, Gluecifer, Richard Buckner, Doktor Kosmos, Anton Ruud I Terapi, Oslo Ess, Kaizers Orchestra, Skambankt, Kvelertak, Backyard Babies, Black Debbath, Honningbarna, Blood Command, Djerv, Dunderbeist, Scott Kelly, Cato Salsa Experience, Death By Unga Bunga, El Caco, Gatas Parlament, Goldblade, Members, UK Subs, TV Smith, Lillasyster, Harrys Gym, Hopalong Knut, Rastafarouts, Logh, Jokke & Valentinerne, Kindred Fever, Kollwitz, Sunswitch, Kråkesølv, Misvær Skaforening, Mirror Lakes, Pagans Mind, Phone Joan, Raga Rockers, Ralph Myerz & The Jack Herren Band, Razika, Ska’n’ska, Wolves Like Us, Shevils, Skogen Brinner, So Much Hate, Stengte Dører, Youth Pictures Of Florence Henderson, Team Me, Third Brigade, The Microphones, Truckfighters, Svidd Grevling, og uendelig mange flere…
Vi ønsker Rockeklubben i Porsgrunn til lykke med jubileet og ser frem til 25 nye år med gode konserteropplevelser!