Les mer om foranledningen for debatten her og her.
Paneldebatt 13. Oktober, kl 10- 11:
Alkoholproblematikk i norsk musikkliv
I panelet: Anders Odden (musiker, turneleder, forfatter), Dag Myran- Håland (Sony Music, booking), Sandra Kolstad (artist), Anita Overelv (Trænafestivalen), Hans Ole Rian (Mfo).
Moderator: Stein Bjelland (Great Moments)
Introduksjon ved Stein. Alle paneldeltakerne presenterte seg kort med navn og bakgrunn.
Stein: Har vi et problem?
- Hans Ole: Ja vi har et problem. Det er mye alkohol i bransjen. Vi ser en del alkoholproblemer blant våre medlemmer og henviser dem da videre til psykologer eller andre som kan hjelpe dem. Vi synes Ida Marias initiativ er positivt. Samtidig er det forskjell på de såkalte glade amatørene som tar seg en fest i forbindelse med spillejobben og de som faktisk har dette som yrke og dermed også oppfører seg profesjonelt.
- Sandra: Ja, det kan være et problem. Men det blir mye mindre av et problem når vi nå snakker om det. Derfor er debatten viktig. For det er jo slik at det er masse alkohol i musikkbransjen
- Anders: Hovedmotivasjon når man starter å spille i band er jo å få damer. Uten alkohol er det jo dødfødt ettersom man da ikke tør å sjekke opp damene. Men det er et annet segment av artister, de som lever av dette. Å da drikke før jobb er like uaktuelt som å ta seg en øl før man drar i styremøte i hvilken som helst annen bedrift.
- Dag: Er enig med resten av panelet. Jeg oppfatter at jo mer profesjonelle artistene blir jo mindre alkohol blir det. Har inntrykk av at sine artister har et bevisst forhold til alkohol. Jeg ser egentlig lite alkohol før konsert, men gjerne i forbindelse med utladningen etterpå.
Stein: Men du bruker vel alkohol som et forhandlingskort?
- Dag: Jeg bruker ikke alkohol som et forhandlingskort, nei. Jeg er opptatt av at det skal være moderasjon.
- Sandra: Jeg tror det er forskjell på vennegjenger som spiller i band og folk som samler en profesjonell gjeng og spiller sammen. Da blir ikke en fyllekule like naturlig, ettersom det tross alt er en jobb som skal gjøres.
Stein: Men, er alkohol et forhandlingskort? Ser du forskjell
- Anita: Tja det er vel litt slik at når ting ikke funker så tar vi frem en blokk med bonger til artist eller management. Og da blir det stille. Vi bruker det gjenre som buffer for god stemning.
Men en ting er å diskutere om det drikkes eller ikke, et annet poeng er jo hva man forlanger som arrangør. Jeg forventer og forlanger at artister er så profesjonelle at de leverer produktet og gjennomfører en god konsert.
Når det kommer til om alkohol brukes som forhandlingskort av artist, så gjør de jo delvis det. Hvis jeg som arrangør ikke innfrir rideren så har vi trøbbel. Likevel er de aller fleste romslige.
Hvem har ansvaret?
Stein: Hvem har ansvaret? Artist eller arrangør? Hvem skal sette grensene?
- Anders: Arrangører bruker alkohol som forhandlingskort og det funker som regel bra for de fleste artister og crew å få mer drikke. Jeg tror arrangørene bruker det så langt de kan som smøring. Mange artister er opptatt av penger og helse, så her bør man være bevisst som arrangør.
Stein: Har dere erfaringer der dere har gitt beskjed til folk som står dere nær, tør dere å gi folk beskjed?
- Sandra: Det som er interessant er myten om den eksentriske kunstnersjelen som naturligvis drikker og ruser seg. Dette er et gammelt bilde og da er det er jo sånn at man kanskje ”godtar” mer av en person ettersom denne er musiker.
Stein: Men, du er jo bedriftsleder og arbeidsplassen til de øvrige musikerne. Har du et bevisst forhold til dette?
- Sandra: Ja.
- Anita: Alkoholisme er et av de siste tabuene. Jeg har selv vært i bransjen i over tjue år og det er jo mye alkohol i bransjen. Vi som arrangører har kanskje et like stort problem. Det kan være oppegående folk som likevel presterer godt og skjuler godt at de faktisk har et problem.
- Hans Ole: Arrangører har et ansvar. Står det drikke backstage så er det selvsagt at man gir et dårlig bilde av bransjen. For de uetablerte må arrangørene gi et signal. Arrangørene må vise at vi ikke ønsker alkohol som en naturlig del av artistenes opptreden.
- Dag: Etter hvert kommer booking og management som også må ta sitt ansvar. Vi kan si til musikere at de må være bevisst på at de faktisk er på jobb fra de kommer til går av scenen og ut av lokalet.
Stein: Tar du da den viktige samtalen med dine artister?
- Dag: Nja, når artisten har vært veldig viktig for byrået at jeg nok kanskje bare latt det passere, men i andre settinger har byrået tatt slike samtaler, ja.
- Anders: Ja, jeg har tatt den samtalen og også fått samtalen selv. Jeg tror mange i salen har begynt å jobbe i rockeklubb fordi man ønsket å være en del av rockelivet. I et band er det lett å skjule et rusproblem ettersom dette ofte er sosialt betinget og man kanskje spiller kun i helgene. Hvis man ikke hadde spilt og drukket i helgene så ville man kanskje vært ute på byen og drukket likevel. Dermed virker det ikke rart når folk tar seg en fest.
Spørsmål fra salen:
Ole Johan Lillegård, Arendal Rockklubb: Vi betaler for artistenes krav til alkohol. At bandet og crewet ønsker å ta en fest etter spillejobben er en ting, men er det da mitt ansvar å betale?
- Dag: Jeg er tro mot artisten og skal fronte hans/ hennes ønsker. Er artisten stor så blir rideren diktert. Men, jeg er jo tilsnakkende hvis arrangør har innvendinger til rideren. Denne er jo en del av konsertens totalbudsjett. Dette er en splitt mellom arrangør og artist, og fjerner man rideren vil jo totalt budsjett gå ned og alle vil begynne å tjene penger tidligere.
Line Endresen, Norsk Rockforbund: Men, er det prinsipielt riktig at arrangør skal betale for artistenes alkohol?
- Anita: Jeg liker utfordringen. Kan vi fjerne alkohol fra rideren og heller gi dem penger tilsvarende? Da spørs det hvor mange artister som går på scenen…
- Anders: Hva hvis man bytter ut alkohol med dagspass på treningssenter? Det er nok mange artister som ville blitt glad for det. Det er vanskeligere for en arrangør å finne priser og finne vei til treningssenteret enn det er å bare oppfylle rideren og gi alkohol.
- Sandra: Jeg føler ikke at det er et alkoholpress. Men jeg er nok litt hard å presse. Det er litt for enkelt å si at stakkars disse amatørmusikerne som blir presset inn i denne bransjen. Jeg tror at det nok er mer slik at enkelte personer faktisk har et problem eller latent problem uavhengig av bransjen.
Cato Karlsen, Sørøyrocken: Vi har beruselse som et eget punkt i kontrakten vi har med artister som spiller hos oss. Har fått utelukkende positive tilbakemeldinger på det.
Maria Utsi, Varangerfestivalen: Vi er jo en jazzfestival og det er ikke et like stort problem i jazzverden. Dette har nok noe å gjøre med myten om rockelivet. Vi som arrangører har også et ansvar og vil jo anbefale at alle arrangører selv tar et slikt prinsipielt standpunkt.
Stein: Denne debatten kommer opp hvert femte år, og her må vi nok alle ta et bevisst valg. Det er lett å skylde på omverden når en selv blir tjukk, men det er jo egentlig kanskje sin egen feil? Dette blir nok den store samtalen i kveld over en pils og to.
Svein Bjørge takker panelet og presiserer til slutt at det viktigste vi kan gjøre er faktisk å diskutere temaet.
