Vi fikk svar fra alle partiene, og dette er spørsmålene vi sendte avgårde:
1. Hva er de tre største utfordringene for norske konsertarrangører? (Slik dere ser det lokalt) Og hvordan vil dere som parti imøtekomme disse og styrke konsertarrangørenes kår?
2. Ungdom er fremtiden, men i dag arrangeres det dessverre for få ungdomskonserter. Hvordan vil dere legge til rette for flere rusfrie arrangementer for ungdom?
3. Hva mener dere om dagens støtteordninger? Og hvordan vil dere sikre gode støtteordninger som kan gi konsertarrangører mer forutsigbarhet?
4. Kjenner dere til Norsk Rockforbund og det arbeidet vi gjør?
Arbeiderpartiet ved Gunn Karin Gjuls
1. De tre største utfordringene vi i dag ser er å sikre arenaer for konsertarrangement, finansiering konsertarrangementer og tilbud til ungdom. Det må sikres bærekraftige arrangørmiljøer regional og lokalt. Dette gjennom å utnytte de arenaer som er der. Vi vil fortsette å styrke de ordningene som i dag er med på å styrke konsertarrangørenes kår.
2. Økte midler gjennom de støtteordninger som er gir en mer bærekraftig økonomi, som gjør arrangørene mindre avhengig av ølsalg og annen kommeriell drift. Det er naturlig at konsertarrangørene tar ansvaret, sammen med den enkelte kommune, til også å arrangere ungdomskonserter innenfor de rammene man får.
3. Vi vil bygge videre på musikkutstyrsordningen og arrangørstøtteordningen. Disse har vært økt i forbindelse med kulturløftet, og vil også øke ytterligere i tiden fremover.
4. Ja, vi har arbeidet tett med Norsk Rockforbund gjennom flere år. De har gitt nyttige innspill på å bedre ordningene som har styrket konsertarrangørene.
1. i) Små og mellomstore konsertarrangørers største utfordring er økonomi. Konsertarrangører av denne størrelsen har behov for forutsigbare økonomiske rammer. Dette vil SV sørge for gjennom å fortsette å styrke arrangørstøtteordningen som en del av Kulturløftet. SV vil dessuten arbeide for ordninger som gjør at arrangører kan få flerårig støtte og på den måten få litt mer forutsigbare økonomiske rammer.
Det har tidligere vært mye fokus på festivaler (det har vært viktig og riktig), men nå er det på tide å styrke helårsarrangørene.
ii) Disse arrangørene er i stor grad avhengig av frivillig arbeidskraft. SV ønsker ikke å innføre moms på frivillig arbeid. SV vet at mange arrangører er bekymret for konsekvensene av den nye vaktloven. SV vil følge med og sørge for at dette ikke skal gå ut over frivillig kulturarbeid.
iii) De regionale kompetansesentrene (som for eksempel BRAK) har bidratt til å øke kunnskap og kompetanse i sektoren. SV vil fortsette å styrke den gode utviklingen sentrene har hatt.
2. SV mener at en del av midlene i arrangørstøtteordningen bør øremerkes konserter med fri aldersgrense.
3. SV mener at dagens støtteordninger fungerer veldig bra. Vi mener imidlertid at det mangler ordninger som er mer lokalt rettet og vil arbeide for at arrangørstøtteordningen har mer fokus mot områder utenfor Oslo.
4. Absolutt! NRF har vært svært viktige i kampen for å løfte statusen for det rytmiske feltet. I 2005 jobbet SV for at NRF skulle få økt sin driftsstøtte. Kulturministeren økte støtten og NRF unngikk permitteringer.
Se bare her!
1. Forskjellige sjangere har ulike utfordringer, og derfor er det viktig at det offentlige har et variert tilbud av ulike støtteordninger. For det andre er det viktig at det finnes egnede lokaler, og at det offentlige bidrar inn i dette der det er naturlig. Ofte kan det være riktig å stille lokaler til disposisjon uten at dette blir for kostnadskrevende for arrangørene. For det tredje er vi opptatt av å styrke de rusfrie arenaene og de rusfrie festivalene.
2. Det er svært viktig å legge til rette for rusfrie arenaer! Rusfrie festivaler og ungdomskonserter tjener ikke penger på alkoholservering, i motsetning til andre festivaler. Det offentlige bør derfor bidra aktivt blant annet med økonomisk støtte inn mot denne type arrangementer.
3. KrF vil prioritere musikkfeltet. Vi har i dag flere gode ordninger som bidrar til å løfte musikkfeltet, enten det er ensemblestøtte, festivalstøtte, arrangørstøtte, men vi er bekymret for en ensretting i støtteregimet. Det er en tendens til å ville slå sammen ulke ordninger, men vi mener tvert imot at det er en fordel å ha flere støtteordninger, ikke færre. Det gir større mangfold og ulike støtteordninger gjenspeiler i større grad det mangfoldet som finnes, og som vi ønsker å videreutvikle. I størst mulig grad bør støtte gis som driftstilskudd, men prosjektstøtte er og blir et svært viktig supplement.
4. Ja, vi er godt kjent med det gode arbeidet som Norsk Rockforbund gjør.
1. Slik vi forstår det på våre medlemmer og sympatisører som er konsertarrangører rundt om i landet er de tre største utfordringene disse: a) Dårlig driftsøkonomi, b) manglende ungdomstilbud og c) manglende støtte til helårsarrangementer.
A) Den dårlige driftsøkonomien vil vi forbedre ved å gi kommunal støtte til et utvalg spillesteder for levende musikk. Forutsigbare kommunale tilskudd er en forutsetning for levedyktig drift av disse stedene.
B) Det manglende ungdomstilbudet skyldes på mange måter den dårlige driftsøkonomien. Den ølsalg-baserte kulturøkonomien er en effektiv stopper for gode konsertopplevelser til alle. Vi mener altså driftstilskudd til små spillesteder kan hjelpe på dette, men vil også at en del midler i arrangørstøtteordningen må øremerkes ungdomskonserter.
C) Dagens støtteordninger er gode, men helårsarrangørene må prioriteres gjennom tilskudd til drift og tilskudd til skolering av sine frivillige. Slik kan vi beholde kvaliteten og kompetansen i arrangørleddet etter hvert som de frivillige skiftes ut. Ellers støtter Rødt Samstemt!s krav til opptrapping av arrangørstøtten.
2. Se svaret på 1B.
3. Se 1C!
4. Rødt anerkjenner virkelig arbeidet NRF gjør for norske konsertarrangører, samt arbeidet som gjøres for å øke fokuset på utfordringene den norske kultursektoren står ovenfor til en hver tid. Rødt mener at det er en offentlig oppgave å støtte kulturaktører, ikke en privat, og Rødt er derfor glade for at NRF jobber for økte støtteordninger i stedet for et sponsorbasert kulturliv.
1. Den viktigste utfordringen på nasjonalt nivå handler om å sikre tilfredsstillende forutsigbarhet for arrangører, både med hensyn til arrangementstøtte og øvrige rammevilkår som man fra nasjonalt hold råder over. Når det gjelder lokale utfordringer vil dette selvsagt variere fra kommune til kommune, men en fellesnevner handler ofte om tilgangen arrangører har til egnede lokaler for sin virksomhet, og hvorvidt kommunen bidrar med aktiv støtte overfor arrangørene eller ikke.
Mht. å styrke konsertarrangørenes kår har for eksempel Oslo Venstre i sitt bystyreprogram for 2011-2015 slått fast at Oslo skal være den ledende musikk- og festivalbyen i Norden. Derfor vil Venstre øke ressursene til kultursektoren, og være en aktiv og forutsigbar samarbeidspartner; organisere det kommunale kulturarbeidet slik at alle arrangører som henvender seg til kommunen kan få ordnet alle praktiske spørsmål på ett sted; fortsette satsingen på et bredt festivaltilbud i Oslo; og gi støtte til scener som gir nye artister en mulighet til å vise seg fram.
2. Venstre er generelt opptatt av å sikre barn og unge et godt kulturtilbud over hele landet. I den forbindelse er det viktig å satse på et bredt spekter av kulturuttrykk, herunder bl.a. rusfrie musikkarrangementer for ungdom. De ulike fylkes- og lokallagene i Venstre prioriterer dette gjennomgående høyt.
3. Venstre mener det er svært viktig at vi har støtteordninger som sikrer en bredde av kulturuttrykk, og som treffer de ulike sjangrene og de ulike forholdene landet rundt. For Venstre er det et bærende prinsipp at det offentlige (stat eller kommune) ikke skal styre innholdet i kulturtilbudet, men stimulere det. Vi er kritisk til det vi har oppfattet som en ensretting og sentralisering av kulturbevilgningene – herunder støtteordningene – som vi har sett under den rødgrønne regjeringen. Vi ønsker også i større grad å dreie støtteordningene fra prosjekt til drift, for på denne måten å skape større forutsigbarhet for arrangører.
4. Ja, selvsagt!
Fremskrittspartiet
1. Konserter – både enkeltvis og gjennom festivaler – er svært populære arrangementer over hele landet, og involverer svært mange frivillige hvert år. Dette er svært positivt for dugnadsånden, og sikrer et meget mangfoldig kulturtilbud for alle gjennom hele året. Det er også en kjensgjerning at konsertarrangører er meget mangfoldige, og det er derfor vanskelig å generalisere og rangere utfordringer. Vi kan likevel trekke frem følgende tre utfordringer:
For det første så må man fjerne skatt på dugnad. At frivillige som legger ned mange timers arbeid for å arrangere konserter må betale skatt av gjenytelser (for eksempel festivalpass) er urimelig. Denne skatten er riktignok ikke noe direkte hinder for selve gjennomføringen eller planleggingen av et arrangement, men en slik frivillighetsskatt vil likevel virke negativt på rekrutteringen. Å få komme inn på konserter er ofte et kjært gode for disse menneskene, som i utgangspunktet har en sterk lidenskap for kulturen. At man da må betale skatt på grunnlag av noe man ikke har mottatt lønn for er derfor en feil tilnærming.
For det andre må rammevilkårene for arrangørene bli bedre. For FrP innebærer ikke dette at det offentlige nødvendigvis må øke støtten til arrangørene, siden det ikke er en offentlig oppgave å rangere kulturtilbud gjennom å prioritere hvem som fortjener størst økning og lignende. Det er imidlertid andre grep som bør gjøres. Vi har i Stortinget foreslått å opprette en egen tilskuddsordning for frivillig virksomhet på 50 millioner, hvor også arrangører av konserter vil være aktuelle til å motta midler. Vi ønsker også å fjerne dagens byråkratiske og fordyrende ordning med momskompensasjon, og erstatte denne med et rent momsfritak for frivilligheten. I kombinasjon med økt fribeløp for skattefri støtte, vil disse tiltakene frigjøre ressurser til å fokusere på det arrangørene faktisk ønsker å drive på med, nemlig å arrangere konserter. Tilgang til områder er også vesentlig, men her må hver enkelt kommune finne ut hvilke områder og lokaler som egner seg til forskjellige arrangementer, samt se an hvordan den faktiske tilgjengeligheten er.
For det tredje, og det er kanskje vel så mye et luksusproblem, så har arrangører utfordringer knyttet til selve konsert- og festivalmarkedet. Utvalget er i perioder svært stort, og dette gir en svært skjerpet konkurranse mellom aktørene. Hvordan denne dynamikken mellom arrangørene skal foregå er det vanskelig for partiene og offentlige å myndigheter å gjøre noe med, så dette er i stor grad en utfordring bransjen selv må ta tak i. De offentlige myndighetene bør uansett være behjelpelige med å sikre muligheten for at disse ulike tilbudene skal kunne eksistere videre – for eksempel ved at ulike arrangører slår seg sammen, for å unngå at et av tilbudene forsvinner fra det totale kulturmarkedet. Dette kan medføre økt behov for konsertfasiliteter, og det er derfor viktig at kommunene er serviceinnstilte dersom slike situasjoner oppstår.
2. Dette er en todelt problemstilling. Det er på det rene at ungdom er glad i konserter, og det er utelukkende positivt. Det er imidlertid viktig å først presisere at FrP ikke ønsker at det offentlige selv skal opptre som konsertarrangør, og det er derfor rammene rundt som må tilrettelegges. For det første er det viktig at man er sikker på at ungdom under 18 år ønsker å oppsøke rusfrie arrangementer. Ofte trekkes de store artistene til arrangementer med større aldersspenn blant publikum, og hvor det derfor også som regel selges alkohol. At det serveres alkohol er i og for seg ikke noe problem, men alle steder hvor alkohol omsettes er det også tilsvarende viktig med en grundig alderskontroll. Det er naturlig at de fleste i dag trekkes mot konserter hvor det serveres alkohol, noe som har sammenheng med hvilke artister som opptrer på de ulike tilstelningene. For å sikre at alle under 18 derfor ønsker å gå på rusfrie arrangementer er det derfor viktig at alderskontrollen fungerer – ikke så mye fordi de under 18 nødvendigvis ønsker å ruse seg i forbindelse med konserter, men fordi det gir et mindre marked for rene ungdomsarrangementer dersom også denne målgruppen er på konserter med alkoholservering. Når så ungdomsmarkedet er på plass, så kommer behovet for tilrettelegging og arrangører. Det offentlige kan ikke tvinge frem ildsjeler og arrangører, så disse må få komme frem naturlig, men kommunen bør prioritere tilrettelegging for slike arrangementer der det offentlige selv eier fasiliteter som egner seg til slik bruk. For FrP er barne- og ungdomssatsning en svært viktig del av vår kulturpolitikk, og det er derfor naturlig at det også må tilrettelegges for konserter rettet inn mot denne målgruppen.
3. Ideelt sett hadde FrP gjerne sett at konserter hadde vært så populære at alle hadde gått rundt uten noen form for støtte, men virkeligheten viser oss at det må ligge en del støtteordninger i bunn for virksomheten. Vi er derimot ikke tilhengere av at all støtte må kanaliseres som direkte offentlig driftsstøtte. Vi ønsker i større grad å gi mulighet for støtte i oppstartsfasen, til konkrete investeringstiltak eller lignende, mens driften i større grad skal gå uten varierende støtte fra år til år. For å lette på dette har vi, som allerede nevnt, et ønske om å jobbe for et fullstendig momsfritak og å gjøre det mer attraktivt å støtte slike arrangementer privat. I dag er maksimalsatsen for skattefradrag på slike gaver alt for lav. For eksempel støttet Egersund FrP Dalane Bluesfestival med 10.000 kroner tidligere i år. Også flere private og organisasjoner støtter arrangementer med tilsvarende beløp, men vi har blitt gjort kjent med at det sitter flere rundt omkring som vil være interessert i å gi større støttebeløp dersom fribeløpet økes. På denne måten ønsker FrP snarere å dreie den offentlige støtten fra direkte støtte til mer indirekte støtte, men uten at all offentlig støtte skal kuttes bort.
4. Som for andre interesseorganisasjoner, så er partiet kjent med Norsk Rockforbunds arbeid. Som interesseorganisasjon spiller forbundet en positiv rolle i musikklivet, og tar på mange måter tak i en del av de utfordringene som også vi mener at bransjen må sørge for selv. Å synliggjøre, dele og bevisstgjøre fagkompetanse på et felt hvor slikt ikke finnes i overflod er svært viktig når arrangørene og tilbudene er så mange, men selv om vi kjenner til organisasjonen så ønsker vi også i større grad en mer løpende dialog med dere både angående gjeldende saker og for å ha en aktiv meningsutveksling om konserter og kulturpolitikk. Vi har allerede en sunn politisk tilnærming til feltet, hvor dynamikken mellom myndighetene og bransjeorganisasjonene selv må være i fokus, men vi ønsker samtidig å både utfordres og utfordre. Dette forutsetter dialog og diskusjon, og vi håper dette er noe også Norsk Rockforbund er interessert i.
1. Dei konkrete utfordringane kjenner de på innsida best, og evt tiltak må utformast i samråd med dykk. Som lite parti har vi ikkje enno eit så vidt detaljert program at det finst noko om konsertarrangørane sine kår. Vi reknar oss imidlertid som eit parti opptatt av mangfald i kulturlivet, ikkje minst vil vi styrka den ikkje-kommersielle kulturen. Større musikkfestivalar og konsertscener er også ein vesentleg del av kulturtilbodet i landet, og må sjølvsagt sikrast rimelege vilkår.
2. Her mener vi kommunalt tilsett ungdomskontakt /-aktivitør er eit nøkkelgrep. Vi har erfaring med at slike samordnar ressursar, også dei mange økonomiske ordingane for rusførebygging, med andre instansar i kommunen slik at lokalt tilpassa arrangement for ungdom kan opplevast jamnare.
3. Her viser vi til spørsmål 1.
4. Ja, det gjer vi. Fleire av oss er utøvande musikarar sjølve.
1. – Samarbeid mellom kommunen og arrangøren er viktig, for eksempel om infrastruktur og profilering. God dialog kan gi større muligheter for at nye bygg i kommunen også tilrettelegges som konsertarenaer, og for billig eller gratis leie av lokaler.
- Senterpartiet har lenge kjempet for at frivillige aktører ikke skal betale for politivakthold. Dette medfører ofte store kostnader som det offentlige burde dekke. Andre kostnader til det offentlige, som vegvesen og lignende bør også reduseres mest mulig.
- Konsertarrangører er for en stor del bygget på frivillig innsats, og er dermed en del av målgruppen til vår frivillighetspolitikk, som blant annet har ført til momskompensasjonsordningen. Ved forstsatt å styrke denne ordningen, vil konsertarrangørenes vilkår bedres.
2. – Et bredt tilbud av arrangementer bør også inneholde rusfrie alternativer. Salg av alkohol er ofte en betingelse for tilstrekkelige inntekter på arrangement, slik at disse trenger å få større offentlige bidrag for å sikre økonomisk forsvarlig drift, samt dekke opp for et større behov for vakthold for at berusede personer ikke skal få adgang til arrangementet.
Kommunen kan også velge å prioritere rusfrie arrangement og andre tiltak for ungdom.
- Også viktig å hole fast ved en restriktiv skjenkepolitikk i kommunene som gjør det mulig og naturlig med rusfrie arrangement.
3. – Vi viser gjerne til økningen i Arrangørstøtteordningen i forbindelse med endingen av Rikskonsertene. Vi tar sikte på å fortsatt satse tungt på denne ordningen, med forventning om et godt og variert konserttilbud i hele landet.
- Vi er åpne for å vurdere andre støtteordninger hvis det kan være nødvendig for å sikre forutsigbarhet og gode løsninger.
4. – Ja, vi kjenner Norsk Rockforbund som en viktig, relevant og seriøs aktør, som gir innspill til aktuelle debatter som det er verd å lytte til.
1. i) Den første utfordringen går på kontinuitet, særlig i forhold til publikum. God kunnskap og kompetanse i forhold til publikum for å styrke publikumsgrunnlaget er veldig viktig og derfor støtter Høyre arbeidet til norsk publikumsutvikling i Bergen.
ii) Den andre utfordringen er slitasjen på de mange frivillige som driver mange av disse initiativene. Derfor er Høyre opptatt av å ha en helhetlig og god politikk for frivilligheten som stimulerer til frivillig innsats og deltagelse. Dette er viktig for muligheten for å gjennomføre mange av disse arrangementene.
iii) Den tredje utfrodringen er tilgangen på gode konsert- og kulturarenaer. Her vil Høyre tenke nytt i de mange lokale kulturprosjektene for å finne smarte løsninger, for eksempel kombinasjonsarenaer for idrette og kultur for å få flere og bedre kultur- og konsertarenaer over hele landet.
2. Høyre vil styrke frivilligheten og det er som regel disse arrangørene som har rusfrie arrangement og arrangement for ungdom. Bedre vilkår for de frivillige organisasjonene vil bidra til flere slike arrangementer. Det er viktig at kommunene støtter opp under slike initiativ. Ferske tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at Høyre kommuner er de kommunene som bruker mest penger på kultur. Det kommer særlig kulturarrangementer rettet mot barn og unge til gode.
3. Høyre støtter dagens ordninger og er opptatt av at disse skal være forutsigbare og rettferdige ovenfor mottagerne. Høyre er opptatt av et fritt og mangfoldig kulturliv og støtteordningene skal bidra til å styrke dette. Det er viktig for å sikre et bredt og variert tilbud, samt at nye initiativ får mulighet til å blomstre opp.
4. Ja, vi kjenner Norsk Rockforbund og mener dere gjør en viktig jobb i forhold til utviklingen av norsk kulturliv.