Først og fremst – gratulerer med jubileum! 30 år og Norges lengstlevende festival er ikke småtterier! Hvordan startet det hele?
Takk, takk! Det hender vi stopper opp litt selv og tenker wow, tretti år… hvordan har vi (og ”vi” er lik alle de som har vært innom festivalstyret i løpet av de siste 30 årene) klart det? Festivalen var i utgangspunktet artiststyrt, og startet fordi artistene ville ha noen å spille for.
Uten tvil imponerende. Når man nå skal oppsummere, er det noen høydepunkter gjennom årene dere spesielt ønsker å trekke fram?
For oss som driver festivalen nå har konserten med Indre Grisefjorden Boogie Woogie-band på Grisen i 2009 vært et stort høydepunkt. Grisen er en liten øy uten strøm og innlagt vann midt i sjøen i Flekkefjord. Og ikke bare var det en organisatorisk utfordring å arrangere konsert på en liten øy, men i tillegg fikk vi århundrets VERSTE vær. Vi tuller ikke når vi sier at himmelen bokstavelig talt åpnet seg over oss. Det var som om å stå under en bøtte med vann som aldri gikk tom. I tillegg blåste det kraftig, og vi måtte ha en mann på hver stolpe i våre partytelt for å hindre dem i å fly av sted. Partytelt som for øvrig mistet sin funksjon ettersom det regnet i alle retninger. En halvtime før konsertstart klarnet det opp og sola tittet frem. Vi fikk skysset alle publikummere (i båt) fra sentrum og ut – og det ble en fantastisk opplevelse for alle!
Kaizers Orchestra i 2008 er også noe vi ser tilbake på med et stort glis. Kaizers er et band vi har prøvd å få tak i i mange år. Også i 2008 hadde vi forsøkt, men de valgte å spille på Quartfestivalen i stedet for. Men dette var den sommeren da Quart døde. Så fikk vi en rolig telefon fra Kaizers hvor de spurte om de kunne få spille på Fjellparken. Vi sa JA!
Hvor mange frivillige er tilknyttet Fjellparkfestivalen, og hvem er det som er frivillige?
Vel, alle som jobber i Fjellparkfestivalen er egentlig å regne som frivillige. Vi er rundt 8 stykker i et hovedstyre, med kanskje 20 personer i Fjellparkens eliteteam, som vi liker å si. I tillegg får vi hjelp fra venner, foreldre, politikere og andre i lokalmiljøet til å hjelpe med ting under selve festivalen som vakthold, kiosk, skjenk og billett.
Fortell om Fjellparks ungdomsprofil, vi har forstått at det er unge mennesker som står bak festivalen?
Det har alltid vært ungdommen som har styrt i Fjellparkfestivalen ja. Det springer mest ut fra at folk har en tendens til å flytte fra Flekkefjord etter hvert som de begynner å studere. I lang tid var det Flekkefjord Rockeklubb som stod som arrangør av festivalen, og da var det naturlig at rekrutteringen kom herfra. Noen faller fra mens andre kommer til. Slik har det vært i alle år, og er en stor grunn til at vi har en så ung profil. Vi tror også det er viktig at festivalen forblir en arena hvor det er de unge som får utfolde seg og sette sitt preg på festivalen. Å være med å styre festival er en kjempeerfaring, og vi ønsker at Fjellparken skal fortsette å være en slik arena.
Det kan hende ting hadde gått mer smooth med eldre medlemmer og færre utskiftninger, men vi tror det engasjementet som følger med å ha ansvar for et slikt arrangement er viktig både for de som driver den – og for at festivalen ikke skal gro fast.
Med stadige nye folk bak rattet, vil det være nærliggende å tro at festivalen har endret karakter gjennom årenes løp?
Ja. Festivalen har gått i fra å i hovedsak være en arena hvor lokale band kunne vise seg frem, til å bli en festival som booket internasjonale band, mens vi nå er tilbake til en festivalplakat preget av lokale og norske band igjen. Antall dager og antall band i lineupen har også forandret seg kraftig siden starten. Den første festivalen ble arrangert søndag 11. juli 1982. Åtte band stod på plakaten og billettprisen var 20 kroner. I år har vi ny rekord med over 20 band, festivalen går over tre dager og koster 800 kroner.
Det høres ut som en solid pakke. Hvor viktig er festivalen for det lokale kulturliv, for Flekkefjord og hvordan fungerer det lokale samarbeidet?
Fjellparkfestivalen er det ene arrangementet i året der du vet at alle kommer hjem. Flekkefjæringer er spredt over hele verden, men du kan være ganske sikker på at du kommer til å møte igjen noen gamle kjente hvis du tar turen hjem i festivalhelga. Det er blitt et samlingspunkt. Dette er viktig både for Flekkefjord, og ikke minst for festivalen.
Det lokale samarbeidet fungerer som regel veldig bra. Vi får mye støtte fra kommunen og fra lokale bedrifter og aktører, og uten disse hadde det blitt veldig vanskelig for oss å arrangere festival på det nivået vi gjør nå.
Så bra! Men vi kommer ikke utenom at det også finnes en del utfordringer knyttet til det å være konsertarrangør. Hvilke hovedutfordringer opplever dere?
Først og fremst har artistene begynt å ta utrolig høye honorarer. Som en liten festival kan vi ikke stille opp med det samme som mange større festivaler, dermed avventer gjerne store band for å se om de får et bedre tilbud. Da blir det vanskelig for oss å få tak i de største. I tillegg konkurrerer vi med så vanvittig mange andre festivaler rundt i Norge. Bare i Vest-Agder arrangeres det to andre musikkfestivaler samme helg som Fjellparkfestivalen.
Det hender vi sliter med rekrutteringen. Folk vil gjerne være med, men de vil ikke ha noe ansvar. Vi kan ikke arrangere en festival uten at noen tar ansvar. Men som regel trenger de bare et lite klapp på skuldra og ei hand å holde i. Ansvar er slitsomt, men også veldig gøy.
Som utendørsfestival må vi også nevne været. Været er en voldsom utfordring, spesielt pøsregn og torden og lyn.
Benytter dere dere av de støtteordningene som finnes for konsertarrangører?
Det gjør vi. I år fikk vi full pott fra Frifond, noe som var helt topp. I tillegg får vi tilskudd fra Kulturrådet. I år har vi også fått økt tilskudd fra både Flekkefjord kommune og Vest-Agder Fylkeskommune som vi er veldig fornøyde med.
Hvordan skal Fjellparkfestivalen markere 30-årsjubileet?
Med tidenes fest i Fjellparken! Som nevnt har vi over 20 band i lineupen. Både nye, unge og spennende band – samt mer etablerte band som har spilt på Fjellparken tidligere og hatt stor suksess med det. I år blander vi gammelt og nytt i større grad enn vi har gjort før. Ekstra spesielt blir det kanskje med konsert med de lokale bandene Mr. Jones og Reiarlaget. Begge disse bandene spilte på festivalen i 1982. Nå spiller de igjen – 30 år senere. Som en festival med en så lang historie ønsker vi å huske på de som startet det hele. Vi er ikke en “frittstående” festival, vi må alltid leve opp til profilen de som startet festivalen la for oss.
Likevel er vi ute etter å være nytenkende og har i tillegg lagt vekt på å invitere nye og mindre band som vi synes er spennende, til å spille på festivalen.
Ellers har vi fått utvidet skjenkeområdet på festivalen. Inspirert av andre fine festivaler som Hove, Øya og Rått og Råde. I år kan man for første gang vandre hvor som helst på festivalområdet med en øl i hånda.
Dette er noe vi har hatt lyst til å få til lenge og vi håper dette er med på å sette musikken i fokus, da man slipper å åle seg inn i et trangt skjenkeområde langt fra scenen for å ta en øl, men kan stå foran scenen og digge hvis man vil. Om man er gammel nok vel og merke.
Hva mener dere er det viktigste Norsk Rockforbund bør jobbe for i året som kommer?
Fortsette med å legge til rette for kompetanseutveksling mellom medlemmer og fortsette å lage flere bra kurstilbud! (Og å sørge for sol og blå himmel på alle festivaler)
Vi skal gjøre hva vi kan for at solen skal skinne over Flekkefjord. Uansett vær ønsker vi fjellparkgjengen masse lykke til med gjennomføring av årets festival. Måtte det bli 30 nye år med fest i Flekkefjord!