Hvem er du?
Jeg er en 25 år gammel kar, født og oppvokst på palmekysten, nærmere bestemt Kristiansand. I motsetning til Julius, er jeg stort sett i godt humør. Har jobbet knappe to år i SØRF i Kristiansand, utdannelse innenfor markedsføring, musikkelsker og ivrig konsertgjenger.
Hvorfor søkte du jobben i Norsk Rockforbund?
Jeg søkte fordi jeg ser på jobben som den perfekte utfordring. Stillingsbeskrivelsen synes jeg gikk bra overens med mange arbeidsoppgaver jeg har vært borti før og hva jeg tror jeg er flink på. Jeg har et veldig bra inntrykk av NRF og arbeidet som blir gjort, og det er jo klart det er fristende å jobbe for en sånn type organisasjon.
Hva gleder du deg mest til i jobben?
Det jeg gleder meg mest til er å bli kjent med konsertarrangører over det ganske land, og å få lov til å jobbe for at deres hverdag skal bli så bra som mulig. Det blir spennende å gå fra å jobbe regionalt til nasjonalt, og jeg ser frem til å sette meg inn i, og være med å bidra i det politiske arbeidet NRF gjør.
Hva ser du på som de største utfordringene for norske konsertarrangører i dag?
Jeg tror den aller største utfordringen for alle konsertarrangører er å bli bedre på kommunikasjon for å nå ut til publikum og presse. Det å kommunisere et tydelig budskap, samt bygge en identitet for å stikke seg ut i floraen av lignende tilbud blir bare viktigere og viktigere. Dette er jo for så vidt en universell utfordring. Ellers er inntrykket mitt er at det kontinuerlig dukker opp nye utfordringer, vaktvirksomhetsforskriften er jo særlig aktuell nå. Det er også mange lokale utfordringer tilknyttet kommuner, fylkeskommuner, lokale politikammer osv.
Hva gjør du når du ikke er på jobb?
Jeg er stort sett på farten og bruker som regel kveldene på konserter eller andre sosiale formål. Utover det prøver jeg å få tid til å spille squash og fotball med gode kompiser et par gang i uka, har heller ikke noe i mot å se en fotballkamp på skjermen.
Hva er din beste konsertopplevelse?
Her kunne jeg nevnt utrolig mange fra årenes løp. Velger å ta meg et par friheter og håper å slippe unna med det. Av festivalkonserter vil jeg nevne tre: 1. Turbonegers comeback-konsert på Quart 2002 gjorde sterkt inntrykk på en 16-åring. 2. Gallows maktdemonstrasjon på Hovefestivalen 2010. 3. The Specials, Øyafestivalen 2010, var en stor opplevelse, legendarisk i mi bok. Om jeg skal trekke frem én klubbkonsert må det bli bysbarna Honningbarnas første “ordentlige” konsert i mai 2010 på Charlies Bar i Kristiansand, det var som å bevitne en fødsel – rått, brutalt, litt blod og mye skriking, men akk så vakkert.