God jul og godt nyttår med årets beste konsertopplevelser i 2010!

22.12.2010
Tradisjonen tro kårer vi i administrasjonen våre fem beste konsertopplevelser i 2010. Subjektivt som bare det, og det er heller ikke nødvendigvis det musikalske som bringer en konsert høyt opp på lista. Stemning og opplevelsen i seg selv av å være på konserten kan telle like mye. Vi ønsker med dette alle en riktig god jul og et godt nytt konsertår!

011

John Olav’s

1. Wilco, Sentrum Scene
Dett har rett og slett vært et år fattig på konsertopplevelser, av helt naturlige og svært familiære årsaker. Men noen har det jo vært og Wilco på Sentrum Scene står som en påle blant pinner. Wilco er kanskje verdens beste band for tida og når de startet ballet med deres kanskje aller beste låt – Ashes of American Flags – var jeg solgt fra første takt…

2. Morudes, Havresekken#2, Blå
Amund og Henrik Maarud sin første konsert med Morudes. De norske blues- og rockeskapene ble ettertrykkelig satt på plass i løpet av en 30 minutter lang energiutblåsning. Kanskje det norske bandet jeg har størst troa på neste år.

3. Shining, På Hjørnet (Kristiansand)
Overlegent. Blackjazz på en nokså brun pub i Kristiansand en lørdagskveld på FFRsamling. Kunne ikke blitt bedre.

4. Ingebjørg Harmann Bratland, Havresekken#1, Månefisken
Det kan nok være at Ingebjørg Harmann Bratland er den i Norge som synger finest akkurat nå. Tårdryppende vakker konsert sammen med Trygve Seim på saxofon og Andreas Utnem på piano.

5. Efterklang, by:Larm, Folketeatret.
Rett og slett en veldig fin konsert. Den fineste på by:Larm for min del.

Mariann’s

Calexico: Rockefeller 16. sept.
Med sin Mariachi inspirerte americana skaper Calexico et filmatisk univers av fordrunkne cowboyer og tapt kjærlighet. Vakkert, inderlig og lavmælt.

The Unthanks: Blå 13. april
Søstrene Rachel og Becky skaper nydelig moderne folkrock med stemmen i fokus. De to stemmene er ulike og utfyller hverandre godt med flotte harmonier. Mange gamle folk klassikere får ny innpakning på en veldig nedstrippa måte. Og jammen kom det en flott cover av Nick Drake.

Tindersticks: Rockefeller 15. mars
En av mine gamle favoritter! en av de mest karakteristiske stemmer innen rocken. Crooneren Stuart Maple skaper enda et til tider mystisk og vakkert univers, men med litt mindre sære påfunn enn før. Britisk tristesse på sitt beste!

Blonde Redhead: Rockefeller 22. september
Trioen som består av de italienske brødrene Amedeo og Simone Pace møtte den japanske kunststudenten Kazu Makino i New york 1993 og ble i begynnelsen sammenlignet med Sonic youth. De har etterhvert utviklet seg i litt annen musikalsk retning med sterke filmatiske referanser. Fortsatt med ustemte gitar, men med nå også elektroniske innslag og god melodiøs teft, skaper de musikk en italiensk skrekkfilm verdig!

Sleepy Sun: Øya festivalen 11. august
med sin tunge 60 talls blues psychedelia skapte de stor stemning mellom regndråpene. Hippierock på sitt beste!

Simen’s

1. Suburban Kids With Biblical Names + Vit Päls – Käggelbanan, Stockholm.
Mine to svenske favorittband samlet i et av Stockholms fineste konsertlokaler. Det kunne ikke gå feil, og ble årets konserthøydepunkt.

2. Local Natives – Øyafestivalen
Bandet bak en av de aller fineste skivene fra 2009 skuffet overhodet ikke live. Klokketight, fantastiske poplåter og vokalharmonier herfra og til himmelen.

3. Belle & Sebastian – Slottsfjell
Ok, nå var vel kanskje ikke denne konserten så voldsomt bra. Men for en indiepopnerd var det utrolig stort å se et gammelt favorittband for første gang.

4. Broken Social Scene – Koko, London
Apropos gamle favorittband. BSS tok ikke turen til Norge denne gangen heller, så en førjulstur til London var på sin plass. De spilte i 3 timer, ikke et sekund for lenge!

5. Fagernes Yacht Club – Revolver, Oslo
Dette bandet, bestående av en diger gjeng fra Bergens musikkundergrunn, er rett og slett et coverband, som spiller yacht rock-klassikere.
De spilte for en sprengutsolgt klubb under Øyafestivalen. Aldri har jeg opplevd bedre stemning. Kommer tilbake til Parkteatret 21. januar!

Boblere: Beach House på Hove, The Tallest Man On Earth på Parkteatret, Antlers på Hove, Megaphonic Thrift på Øya, Wild Nothing på Revolver.

Line’s

Teenage Fanclub- Slottsfjellfestivalen
Selv om jeg har opplevd to TF-konserter i 2010 er det stor forskjell mellom opplevelsene. På Slottsfjell fikk jeg nemlig den følelsen som man drømmer om, den følelsen som gjør det verdt å se mange halvveiskonserter, den følelsen der man glemmer alt rundt seg og må tørke en tåre. Dette var en slik opplevelse. Jeg elsker festival!
Slottsfjellet var solfylt, bandet smilte fra øre til øre og spilte klassikerne fra gamledager blandet med låter fra deres siste (fantastiske) plate. Jeg ble emosjonell, tørket en tåre og skulle ønsket at jeg hadde tatt med mamma på festival (hun ble med på RxR senere på sommeren).

New Pornographers- Parkteatret
Det var på forhånd knyttet store forventninger til om Neko Case ville være med og forventningene mine var skyhøye, ettersom jeg aldri har fått sett dem live før. Jeg gikk alene, hadde to brautende nordlendinger rett bak meg, men ble blåst av banen da bandet gikk på. Jeg digger New Pornographers (selv uten Neko Case) og man har det absolutt like kjekt alene på konsert!

Against me!- Øya
I fjor ble konserten med Rise Against på Øya en Årets ingen ser at jeg er 32 hvis jeg tar på hetten og hopper sammen med 16åringene. Jeg har alltid vært svak for popmelodier pakket inn i skitne gitarer og gutter som er tilsynelatende tøffe rockere, men som egentlig spiller fengende popmusikk pakket inn. Against Me! ga også ut en av fjorårets beste plater og, selv om konserten hadde en snittalder som lå betraktelig under mine venner, var dette en fantastisk konsert! Jeg tok hetten på, hoppet rundt, sang med og håpet at jeg skled rett inn blant 16åringene. Topp stemning!

A-ha- Oslo Spektrum
Jeg vet det er en klisjé, men den aller siste konserten med a-ha i Spektrum var spesiell og det var en opplevelse å få være der. Dette var blodfanenes kveld og fans fra hele verden vinket tårevåte farvel med bandet under Manhattan Skylines ..”wave goodbye, wave goodbye…” Klissete, men effektfullt. Jeg spiste popcorn, hadde litt klump i halsen og lot meg rive med av det mest pompøse showet jeg har sett noensinne (og dette ikke på grunn av selve produksjonen). Pål Waaktaar pratet til publikum for første gang på 25 år og til stor applaus, gutta var på slutten kledd i rødt, hvitt og blått (!) og avsluttet med Take On Me. Da sto jeg og resten av Spektrum på stolene og danset og sang. Ikke det tøffeste jeg har gjort, men likevel

Billy Talent- Sentrum Scene
Jeg må jo innrømme at jeg nok er en mer enn normalt stor fan av disse canadierne og har ved flere anledninger tenkt at jeg skal gifte meg med vokalist Ben Kowalewicz. Min kritiske sans var dermed allerede svekket før bandet gikk på scenen og ettersom jeg har et sterkt forhold til samtlige av bandest låter, ble dette en festaften for unge lovende Endresen. Billy Talent har en energi som få andre kan vise til, og kombinasjonen mellom tunge riff og fine melodier fungerer så fantastisk bra live. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får mulighet til å se Billy Talent på en scene.

Årets: “ja, dette var bedre enn fryktet og egentlig veldig gøy”- Ozzy Osbourne, RxR
Årets: “blackmetal i solstek er ikke skummelt, men søtt”- Enslaved, Slottsfjell
Årets opptur – Kråkesølv , Sentrum Scene/ by:Larm
Årets nedtur- Kråkesølv, John Dee

Gry’s

Susanne Sundfør – Operaen
Storslått og magisk bra! En nytelse av en konsert fra start til slutt.

Honningbarna i skateparken under Øyafestivalen
En herlig energifull overraskelse som vi snubla over når vi skulle hilse på Juvenile jentene.

The Specials – Øyafestivalen
Trodde aldri jeg skulle få sånn fot for ska, men hei hvor det svingte på denne konserten.

Jaga Jazzist – Slottsfjellfestivalen
Totalt inhabil som vanlig, men det var stor stas å se Jaga på hjemmebane!

Bare Egil – Veterantrikken Vogn 70
En enormt intim, kort og strålende konsert på veterantrikken fra Majorstua til Stortorvet.