De seks pilotprosjektene er en del av Norsk Rockforbunds prosjekt om identitetsutvikling av norske konsertarrangører. Arbeidet er støttet av Kommunal- og regionaldepartementet, og har tidligere resultert i både Identitetshåndboka og et nasjonalt fagseminar om identitet for Rockforbundets medlemmer i Bergen i fjor vår.
Nå skal det lages et varig kursopplegg om identitet, og pilotprosjektene legger grunnlaget for innholdet i disse kursene. Arbeidet ble for alvor påbegynt ved nyttår, og prosjektperioden varer frem til midten av april. Da blir det evaluering og presentasjon på Landsmøtet i Trondheim. Her presenterer vi de seks utvalgte sammen med deres styrmenn:
Pilot 1: Bygdalarm, Øystese, Hordaland
Den glade festivalgjengen som brakte «deilegpopen» til Hardanger har tatt mål av seg å erobre Bergen by med et frekt og freidig fraspark noen uker før det braker løs. Med dette håper de å lokke med seg horder av byfolk for å leve det glade liv blant epletrærne nede ved Hardangerfjorden. Selve essensen i frasparket kan vi ikke røpe helt enda, men en ting kan vi love: Du har aldri sett lignende!
Styrmann: Kjersti Vikøyr
Kjersti er nok et kjent navn for mange, dette er nemlig dama som loser Norsk Rockforbunds styre trygt framover i vinden. Bergen og Vikøyr har med tida blitt synonyme begreper, og Kjersti har med andre ord alle forutsetninger for å hjelpe Bygdalarm trygt i havn med frelsingen av den gamle hanseaterbyen.
Pilot 2: Jorddunstfestivalen, Frøya, Sør-Trøndelag
Langt ute i havgapet gjør Jorddunstfestivalen hva de kan for å bidra til at trøndelagsregionen fremdeles skal ha sin plass på rockekartet. Nå har de i tillegg tatt mål av seg å bringe den lokale trøndermaten ut i verden, og det er ikke spisskammeret det står på. Lokalsamfunnet på Frøya er preget av stor matindustri, og alt fra sjømat til villsau skal ha sin plass på menyen. Matprosjektet skal også involvere – og engasjere – lokale ungdommer og arbeidsinnvandrerne, som er viktige brikker i industrien og framtida på øya.
Styrmann: Eivind Hålien
Det er en merittert styrmann som skal delta i arbeidet på Frøya. Eivind Hålien arbeider til daglig som direktør i Fagforum for mat og drikke i Stavanger, og er intet mindre enn Norges offisielle matambassadør i Nordisk Råd. Eivind har tidligere vært involvert i matsatsingen på Vinjerock, som har tatt i bruk lokale råvarer og utradisjonell festivalmat med stort hell.
Pilot 3: Kroa i Bø, Telemark
Kroa i Bø har blitt landskjente for genuint god stemning, og ikke minst at artistene blir sunget inn igjen på scena med «Gøy på landet». Men en suksessformel varer ikke evig, ei heller i Telemark. På Kroa ønsker de derfor å revitalisere seg selv, både med tanke på lokalets utseende, og hvordan de profilerer seg utad. På den måten håper de å kunne ta vare på sitt trofaste publikum, og ikke minst lokke til seg nye fjes.
Styrmann: Kari Skippervold
Om du har vært på Hovefestivalen må du ha vært bra sløv for å ikke ha fått med deg installasjonene og kunstprosjektene rundt omkring på festivalområdet. Kari er dama som har holdt i trådene, og en lignende kreativ drivkraft har ikke vært oppfostra på Sørlandet det siste århundret. Nå tar unge frøken Skippervold med seg den smittsomme kreativiteten til Bø, og hvordan det ender er umulig å gjette. Men sprekt blir det garantert!
Pilot 4: Smøla Bluesklubb, Møre og Romsdal
Ytterst mot havet på Nordmøre lever en gjeng glade bluesentusiaster som starta opp en egen bluesklubb for et par år tilbake. Men rekrutteringen til bluesmiljøet lokalt er ikke all verdens, så for å skape blest rundt musikken vil de nå dra i gang en egen intim bluesfestival i et lite fiskevær, helt ute i havgapet.
Styrmann: Morten Gjerde
Når man skal hente fagfolk innenfor bluesen i Norge er det ingen tvil om hvor man begynner letingen. På Notodden fant vi en kar ved navn Morten Gjerde, noe som trolig klinger velkjent for mange med litt fartstid i det norske bluesmiljøet. Morten var tidligere festivalleder for festivalen på Notodden, og har de siste årene hovedsakelig livnært seg som fotograf. Entusiasmen for bluesen har derimot ikke falmet, og gjengen på Smøla har fått seg en mentor som kan faget bedre enn de fleste.
Pilot 5: Steinkjerfestivalen, Nord-Trøndelag
I den nordre enden av Trondheimsfjorden finner man Steinkjer, en by med knappe 20.000 innbyggere. Som en konsekvens av at byen ble bombet sønder og sammen under krigen bærer Steinkjer preg av etterkrigstidens særegne arkitektur. Til forskjell fra mange steder med samme skjebne preger denne arkitekturen fremdeles Steinkjer, noe festivalen nå ønsker å bruke til sin fordel. Etter flere år med festivaler på idrettsanlegget Guldbergaunet jobber man nå med å flytte festivalen ned i byen, og å ta i bruk byens særegenheter til å bygge spennende arenaer for store konsertopplevelser.
Styrmann 5: Hilde Østerås Berntsen
For å lokke fram Steinkjers særegenheter må man ty til noen som kjenner byen som sin egen bukselomme. Da er det ingen bakdel å være født og oppvokst i byen lengst nord i Trøndelag. På institutt for produktdesign på NTNU fant vi Hilde Østerås Berntsen, som kan det meste man behøver å kunne om byutvikling, arkitektur, design – og litt til. Denne kunnskapen, kombinert med et hjerte som banker for hjembyen, lover godt for fremtidens festivalopplevelser i Steinkjer by!
Pilot 6: Studenthuset Rokken, Volda, Møre og Romsdal
Rokken er et ungt studenthus uten de gamle gode historiene på lager. Til tross for dette har de for lengst etablert seg som en av de viktigste konsertscenene i sitt fylke – og det i lille Volda. Men et studenthus som skal leve lenge trenger de gode eventyrene, og da trenger man de som skaper og formidler historiene: De frivillige. De trofaste frivillige, som er med år etter år. Det å sikre god nok rekruttering og kontinuiteten som trengs er hardt arbeid, og krever i seg selv mye tid og ressurser – noe man nå skal komme til livs på Rokken.
Styrmann 6: Tor Åge B. Eikerapen
Når man skal arbeide med rekruttering av frivillige som skal være med på å definere studenthusets identitet finnes det ikke bedre styrmann er festival-Norges ukronede dugnadskonge. Det er ikke så mange som greier å bygge et festivalområde med en kostnadsramme på tre millioner med tom sparegris. I alle fall ikke uten å få masse bråk for det i etterkant. På den sørlandske landsbygda har Tor Åge bygd opp en festival med samme navn som hans eget etternavn, et arrangement som er tuftet på en dugnadsinnsats uten sidestykke. Kan det være Tor Åges psykologutdanning som har gitt overtalelsesevner utenom det vanlige…? Vi vet ikke, men vi føler oss trygge på at gjengen i Volda vil nyte godt av det – uansett hva kunsten er.