Gjennom lederjobben i Norsk Rockforbund har jeg over flere år sett med egne øyne hvordan musikk- og kultursatsing lokalt skaper trivsel. Kultur hindrer fraflytting, skaper arbeidsplasser, generer stolthet, stedsutvikling og bidrar til økt turisme i både byer og bygder over hele landet. Derfor er det spesielt gledelig at kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa denne uka bevilget 800.000 kroner til prosjektet «Identitetsutvikling av norske konsertarrangører» – et stort pilotprosjekt i regi av Norsk Rockforbund.
Jeg er personlig veldig stolt av dette prosjektet og tror det kan være et viktig bidrag til norsk kulturliv. Festivaler og klubber som Norsk Rockforbund representerer, er viktige kulturelle bærebjelker i lokalsamfunnet. Identitetsprosjektet vil derfor sette fokus på den muligheten som ligger for nettopp festival- og klubbarrangører til å utnytte sitt identitetspotensial, og således bli bærekraftige kulturinstitusjoner i sitt lokalsamfunn. Dette handler blant annet om å utnytte lokaltilhørigheten og sjangersærtrekkene enda bedre.
Men hva betyr egentlig en slik identitetssatsing helt konkret? La meg ta to forklarende eksempler: Hva hadde Notodden vært uten Notodden Blues Festival? Fra undersøkelser vet vi at bluesfestivalen skaper en økonomisk effekt i størrelsesorden 22,6 til 32,1 millioner kroner i nytt forbruk. Det er svært mye penger for en mellomstor norsk kommune. I tillegg kommer den verdien som ikke er så enkel å måle i kvantitet: Positivt omdømme, økt trivsel, lokal tilhørighet og lokal stolthet. Prosjektet vil således ta lærdommer fra Notodden og andre vellykkede konsertarrangører og spre denne kunnskapen til andre arrangører gjennom kurs, seminarer, litteratur og utvekslingstiltak.
Et annet eksempel er Vinjerock, som er en rockefestival utenom det vanlige. Festivalen ligger langt oppi fjellheimen, nærmere bestemt i Jotunheimen. Den har med sine majestetiske vidder, fjell og vann kulisser som svært få kan matche. De markedsfører seg som en festival «hvor alle prater rart» og festivalen gir derfor ut sin egen dialektordbok til publikum. Men det kanskje viktigste arrangørene gjør, er at alle grep er ekte. Det er unikt. De har en tydelig identitet. De tar utgangspunkt i trauste norske og lokale verdier, hvor nøkternhet og respekt for naturen er sentrale elementer. De lokale rammene er derfor mer enn gode nok, inkludert lokalt språk, mat og øl. Til å forsterke dette legger de videre opp til aktiviteter hvor konsertpublikummet nyter naturen og konsertene parallelt, med aktiviteter som klatring, padling og naturfotografering.
Festivalsjefen i Vinjerock sier sjøl at «Dialektfokuseringa har gjort at vi har vært med på å skape lokalidentitet. Flere unge velger nå f.eks. å bruke dialekten utenbygds. Dermed står hele dalføret bak festivalen. Nettopp det å engasjere lokalsamfunnet er et av mine viktigste tips til andre arrangører. Man må bli knytta helt ned på grasrota, spille på sjarmen, og aldri forsøke å være noe annet enn seg selv».
Denne læredommen syns Norsk Rockforbund er viktig. Derfor skal vi bruke dette prosjektet til at klubbarrangører og festivaler i hele landet kan lære av hverandre. Ikke for å kopiere hverandre, men for å stimulere til kreativitet og dyrke det unike. Vi vil legge til rette for at konsertarrangører, kommuner og andre kulturprodusenter ikke må finne opp kruttet på nytt og på nytt. Et av elementene i prosjektet er utgivelsen av en egen Identitetshåndbok for konsertarrangører. Boka har den treffende tittelen: Kunsten å være seg selv. Og det er jo akkurat det Vinjerock råder oss til.
Monica Larsson er leder i Norsk Rockforbund