Fra Norge deltok Norsk BluesUnion/Bluesnews med Eric Malling, Notodden Bluesfestival med Ed Murphy, Blueslaget Lokst Utøve med Legård og Jt Lauritsen fra bluescruiset til Color Line. Selvsagt stilte bjellesauen vår Jostein Forsberg opp, som representant for Blues Foundation. De stilte for øvrig topptunge, med sjef Jay Sieleman på safari også. Ellers stilte både finske BluesNews, svensk Jefferson, Ruf Records, Crosscut Records, Lucerne Bluesfestival for å nevne noen. Alt i alt var vi ca 40 personer.
Først ble det gjort en grundig presentasjon av de enkelte lands forhold, som fokuserte på total situasjon, hvor mediebildet, festivaler, klubber og liknende ble belyst. For det norske landslaget gjorde amerikaneren Ed Murphy en utmerket jobb. Under denne presentasjonsrunden ble det tydelig at det er store forskjeller mellom de enkelte lands organisering, og det er ingen av våre europeiske venner som har en ansatt i 70% stilling for å jobbe med sin genre. Mange av våre europeiske kolleger var fascinert over at den norske staten er såpass vennlig innstilt til vår genre, og skulle nok gjerne hatt liknende ordninger for egen del. Landslaget fra Norge fikk i tillegg ekstra taletid under møtet på lørdag, hvor undertegnede gjorde rede for organiseringen av det norske miljøet spesielt, og hvor vi gikk nærmere inn på samarbeidet med BluesNews, og den generelle organiseringen og oppbygningen av NBU som fagråd i NRF. Det ble også rom for å komme med noen personlige betraktninger om suksessfaktorer og utfordringer.
Det nedsatt en komité som er ansvarlig for planleggingen av neste års møte på Notodden Bluesfestival, denne ledes av Forsberg. Det norske miljøet, ved NBU/ Bluesnews har påtatt seg ansvaret for å presentere en databaseløsning som alle landene skal bruke, for å synliggjøre sitt lands miljø. Når man har en oversikt over aktørene, vil mulighetene vise seg og neste år vil vi nok kunne jobbe med konkrete prosjekter, og det snakkes allerede uformelt om turnèprosjekter og lignende.
Sosialt demonstrerte bluesmiljøet sin fortreffelighet på samme måte som i Norge, ved at folk er hyggelige, ivrige og sjenerøse. Legård fikk avdekket en enestående fascinasjon for kvalitetsost fra Parma regionen, parmesanost på folkemunne, mens JT Lauritsen åpenbart er en erfaren turist, som skaffet seg oversikt over lokalbutikken og signet sin egen private taxisjåfør, FØR alt annet, noe som reddet oss ut av potensielt livsfarlige situasjoner som for eksempel skjørbuk eller dehydrering.
Dette ble en helg hvor nettverksbyggingen sto sentralt, og det produserte relevante, konkrete resultater. Når man da tillegger at Parmaregionen er et flott sted med sommerføre og natur OG at de har både mat og vinkultur sier det seg selv at dette var en kul tur.