Hvert annet år er denne privilegerte skribenten heldig nok til å overvære en seanse som er så full av positiv energi, at jeg i denne sammenheng velger å kalle den ”bålet”. Dette bålet har sitt eget livsløp, og trenger å tilføres noe for at ulmingen i glørne skal fatte ild, og tjene etter hensikten, nemlig å skape lys, lyd og varme. Ildsjeler og idealister opptrer alle med dette som utgangspunkt, og nyter varmen bålet gir, og energien utløser arrangementer på de fleste knauser i bygd (og by). Bålet er Norsk Rockforbunds øverste myndighet: Landsmøtet, som samler konsertarrangører fra hele landet innenfor pop, rock og blues.
I vårt lille land er det mange interessante fenomener man kan belyse; og denne gangen skal det legges ved på bålet til ”blueserne”. Et uttrykk som blues kan videre sees på med forskjellige briller; er hele formen basert på melodilinjer som på ufaglært nivå kalles blå? Kanskje det til og med kan ha med tekst å gjøre, altså at klagesangen omhandlende livets triste sider kvalifiserer for å kalles blues? Kanskje er det rett og slett en kombinasjon? Herom strides både lærde og legmenn. Uansett er det et faktum at innenfor blues-sjangeren er det i Norge, sammenlignet med både internasjonale og europeiske miljøer, et særdeles oppegående og aktivt miljø, organisert gjennom Norsk Blues Union, som er en underavdeling i Norsk Rockforbund og som rommer 70 bluesklubber spredt over hele landet.
I løpet av sitt tiårige liv har Norsk Bluesunion etablert flere mønsterbruk av aktivitet, tydeligst illustrert gjennom et fabelaktig magasin, Bluesnews. Magasinet sprer musikkenergi og nyheter fem ganger i året, og nyter stor respekt blant sine lesere i både inn og utlandet. Hvert år arrangerer også Norsk Bluesunion sin egen talentkonkurranse for unge bluesartister under Notodden Bluesfestival. Vinnerbandet får dra på en omfattende turne rundt i landet, for å besøke bluesklubber, bransjetreff og festivaler.
Landets 70 bluesklubber finnes på de mest overraskende lokasjoner, Aukra, Odda, Kleive, Andenes, Tingvoll, Verdal og Røyken for å nevne noen. Alle verdens antropologer er sikkert enige at ingen av disse områdene kan defineres som metropoler, ei heller er den geografiske nærheten til bluesens vugge i Mississippi (USA) påfallende kort… Likevel klorer altså entusiastene seg fast, bundet sammen av kjærligheten til å bidra og gleden over musikken. De nyter fellesskapet og gleden over å kunne bidra i sitt eget lokalsamfunn, enten det er at et lokalt band som spiller i 17. mai toget, eller at man bruker dager og kvelder på å bidra til at ungdommer skal kunne komme til bygda for å spille.
Ironisk nok, med tanke på sjangerens opprinnelse, virker det på meg som om ”blueserne” er atskillig mindre triste enn de folk flest. Dette regner jeg med å nok engang få bekreftet kommende helg. Da er det for første gang en bluesklubb som skal arrangere Norsk Rockforbunds Landsmøte. Lokal vertsklubb Elverum Bluesklubb, skal nå opptre som fyrbøtere for 200 brennende idealister medbringende ved til bålet. Det blir hett.
Monica Larsson, daglig leder Norsk Rockforbund