Tingvoll Blueslag 10 år!

06.03.2008
I føljetongen ”Der en ikke trudde nokon kunne bu, og i hvert fall ikke drive bluesklubb” er turen nå kommet til Tingvoll. Tingvoll Blueslag feirer nemlig ti år denne uka. Eric Malling, mangeårig kursleder i Norsk Rockforbund, har reist land og strand rundt i embets medfør og her kommer en liten historie fra klubbkurs på Tingvoll som en hilsen til jubilanten. Gratulerer!

Denne historien daterer seg nok tilbake omtrent 8 år. Kanskje rundt 2000? Uansett, jeg var utsendt som representant for Norsk Rockforbund for å holde et klubbkurs. Etter lange, og samtidig raske, samtaler med Omar Koksvik på forhånd, hadde jeg forventninger om at jeg skulle til et slags norsk Twin Peaks. Spesielt overnattinga var et tema. Jeg hadde jo vært i både speideren  og militæret, og er velkjent for å ikke være skyggeredd. Derfor var jeg ikke spesielt bekymret for hvordan dette skulle gå. Det var jo ikke farlig heller, kun litt spesielt.

Vertinnen og verten gjorde sitt beste for at jeg skulle trives, i sin datters seng. For ordens skyld kan jeg opplyse om at hun var bortreist. Verten var en ihuga filatelist, og gjorde rede for sine reiser og frimerker fra fjern og enda fjernere. Vertinnen så ut til å trives i sola. Hun var den bruneste kaukasier jeg noensinne har sett, og i kontrast til en hårpryd som var av den hvite sorten, var hun et oppsiktsvekkende skue. Snille var de begge to, om enn noe eksentriske. De drev altså Tingvolls eneste museum,hotell og bar.

Et vanlig problem for klubber på mindre plasser, er tendensen til at ildsjeler brenner ut hvis ingen slenger mer (tørr)ved  på bålet, og jeg hadde lagt opp kurset etter å avdekke akkurat dette problemet, og tenkte å fordele ansvarsoppgavene på flest mulig styremedlemmer. For første, og hittil siste gang i min historie i dette faget, har jeg kommet til konklusjonen at EN mann MÅTTE gjøre alt, ellers ville han slite ut de andre med å blande seg.

Det var nok av folk som var villig til å ta over oppgaver, men uansett hvordan jeg angrep situasjonen pekte alle piler tilbake på Omar, enten det var promo, teknisk, booking eller fyring av bål. Derfor ble det slik, at Tingvoll blueslag er den eneste klubben med en person som har førerkort på alt, utstedt av en forrvirret kursleder. Vet ikke om det er slik ennå, eller om den godeste Omar begynner å bli voksen?

Det er vel forresten ikke helt riktig at Omar er den eneste med førerkort på alt. Jeg har en stående invitasjon fra Alfred der oppe om å komme opp for å gjøre ferdig motorsykkellappen. Hva er vel en kursleder uten motorsykkel- lappen? Alfred har sikkert førerkort på det meste. Jeg prøver i år igjen, men jeg tror Alfred vurderer sjansen som liten, i og med at jeg har prøvd i 8 år nå. Jeg er optimistisk fortsatt.

Jeg kan dessuten godt huske søndagen under kurset, da vi satte oss på uteserveringa på kroa, helt nede ved vannkanten, med flipover og det hele. Jeg benytta pausen i kurset til å ringe hjem til mutter for å fortelle at jeg var landets mest priviligerte mann. Her satt jeg altså på jobb, i solsteiken i slutten av april, med nydelig utsikt, hyggelige folk, halvliter OG lønn! Kvelden før hadde vi vært på fest høyt oppe i fjellet, og jeg lærte å lage noe… Tror det var krutt? Eller sveler? Husker ikke.

Uansett, jeg er glad for at dere holder fakkel fortsatt. Gratulerer med jubileet og stå på!