Det har skjedd enormt mye på festivalfronten i Norge de siste årene. Utviklingen i antall festivaler og interessen for festivalene har eksplodert, både blant sponsorer, politikere, media, artister og publikum.
2007 var året da Norsk Rockforbund og festivalene vant en viktig kulturpolitisk prinsipiell seier: Både en rockefestival og en bluesfestival fikk knutepunktstatus. Gratulerer til Øyafestivalen i Oslo og Notodden Bluesfestival. Jeg gleder meg til videre samarbeid med dem for stadig å utvikle norske festivaler til å bli enda bedre arrangører på alle områder. Det er viktig at rock og blues ikke holdes utenfor det gode selskap, og er den eneste sjangeren uten knutepunktstatus. Norge trenger flaggskip også innenfor rock- og bluessjangrene, både for å inspirere andre festivaler i Norge, men også for å kunne hevde seg internasjonalt.
Det har vært diskutert om knutepunktstatusen kan virke konkurransevridende mellom festivalene på feltet. Dette er selvfølgelig en diskusjon å ta på alvor – men da i forhold til knutepunktstatus innenfor alle sjangrer, ikke bare på rock- og bluesfeltet. Kulturminister Trond Giske la før jul frem en egen stortingsmelding om knutepunktoppdrag. Her ble det slått fast at alle knutepunktfestivalene skal evalueres hvert fjerde år. Dette tror jeg er en fornuftig løsning, slik at knutepunktfestivalene etterstreber å være den kunstneriske og arrangørtekniske spydspissen de skal være. Knutepunktmillionene må ikke bli en hvilepute for festivalene.
De siste årene har det florert en del misoppfatninger om norsk festivaløkonomi: I den europeiske musikkbransjen er det enkelte som hevder at norske festivaler «svømmer» i statlige penger, og derfor presser prisene på artister opp. Samtidig ble det i fjor unødvendig mye mediefokus her hjemme på den såkalte budkrigen mellom de store norske festivalene. Det som er fakta er at artist- og bandhonorarer har doblet seg, om ikke tredoblet seg, de siste årene.
Årsakene til dette er flere. Vi finner flere av grunnene utenfor Norges grenser: For det første er livespilling og konserter blitt den kanskje viktigste inntektskilden til både norske og internasjonale artister, i og med at platesalget stuper. Da øker artisthonorarene, samtidig som konkurransen mellom festivalene øker både i Norge og i Europa. Store land i Øst- og Sør-Europa arrangerer nå store festivaler, og her betales det mye penger for artistene. Publikumstilstrømningen er flere ganger større enn hos de nordiske festivalene.
At Norge i tillegg ligger utenfor allfarvei, og at artistene ofte må legge inn en ekstra reisedag, veier også tungt, i form av økte honorarer og mindre tilgang på artister. Her er det også verdt å merke seg at mens konserter er blitt en sentral inntektskilde for artistene, er det fortsatt festivalarrangøren som sitter igjen med all økonomisk risiko, hvor alt skal klaffe i løpet av et par hektiske festivaldøgn. Som norsk festivalarrangør er man i tillegg sårbar for været, da norske festivaler, sammenlignet med sine europeiske konkurrenter, er ekstra utsatt for regn, vind og kalde sommernetter.
Norske festivaler svømmer altså på ingen måte i statlige penger, men for å sikre bredden og mangfoldet i det norske festivaltilbudet er festivalstøtteordningen svært viktig. Vi vil vel ikke at været skal bestemme hvilke festivaler som overlever? Mange har friskt i minne festivalsommeren 2007, som regnet bort. En del festivaler sliter med røde tall etter forrige sommer, men heldigvis er det stor optimisme hos festivalene selv.
I november hvert år møtes festivalene i Norsk Rockforbund til en felles samling og overraskende nok var det bare fem av festivalene som meldte om underskudd i 2007. Festivalkollegaene var derimot preget av sunn konkurranse, samarbeid og optimisme. Det lover godt for den spennende festivalsommeren 2008.
Les flere kommentarer i Nationen her