Denne uka går musikkbransjetreffet Bylarm av stabelen i Oslo. Her møtes norsk og internasjonal musikkbransje for å diskutere musikk, knytte nettverk, oppdage nye artister og videreutvikle bransjen. For folk utenfor musikkbransjen, både i Oslo og i landet forøvrig, fortoner nok kanskje Bylarm seg som «den store klassefesten» for en selvopptatt bransje, men jeg synes Bylarm er viktig. Den er viktig for artistene, som spiller der og får vist seg frem for både publikum og bransjen, for konsertarrangører, som kan se en rekke nye og spennende band på bare noen få dager, og den er viktig for å sette dagsorden på en del utfordringer norsk musikk står overfor via debatter og møteplasser.
Sist, men ikke minst: For meg er Bylarm viktig fordi jeg blir inspirert der. I år kan jeg, og publikum, ikke bare bli inspirert av god norsk musikk fra hele landet, men også av andre kulturuttrykk samlet fra hele Norge i prosjektet Nisjelandet.
Nisjelandet handler altså ikke først og fremst om musikk, men om alt mulig annet som kan kalles kunst og kultur. Bylarm har gjennom dette prosjektet ønsket å sette søkelyset på de mest kreative hodene rundt om i landet, særlig fra mindre byer og tettsteder. Her presenteres de som dyrker særpreget, skaper gatekultur og som skiller seg ut fra mengden med sin innsats. Performance, kunstmaling, grafisk design, fotografering, teater, poesi, grafittikunst, kortfilmer, audiovisuell kunst, spoken word, sirkus, festivaler, koreografi og dans. Prosjektet ønsker altså å løfte fram de gode eksemplene til inspirasjon for andre og til nytte for den som får stå i rampelyset.
Nisjelandet er en erkjennelse av at musikken inngår i større kulturelle sammenhenger. Mennesker som lager musikk holder gjerne også på med andre uttrykk. De omgir seg med andre kreative mennesker og de møtes på steder der de føler seg hjemme, de lager festivaler og holder lokalsamfunn kulturelt sett i live. Gjennom jobben i Norsk Rockforbund har jeg sett dette med egne øyne på flere steder rundt om i landet.
Konsertarrangører og festivaler som arrangerer alt fra 17. mai-programmet, blues-workshops, barnehagekonserter, fotoutstillinger, bandkonkurranser, foredrag, samarbeider med lokale kunstnere, tilbyr øvingslokaler og produserer musikkvideoer. Det er et herlig engasjement blant tusenvis av frivillige i hele landet. Derfor er jeg veldig spent på Nisjelandet, og jeg er glad for at den Oslo-baserte musikkbransjen får en smakebit om hva som rører seg der ute. For eksempel fra Audunbakken-festivalen.
Audunbakken er en liten festival i Sør-Odal kommune. Nisjelandet fikk flere påmeldinger fra Sør-Odal i Hedmark som de hadde sansen for, og mange av dem viste seg å være knyttet til Audunbakkenfestivalen. De er derfor invitert som en «kreativ kjerne» for å profilere hva de får til i Sør-Odal. Audunbakkenfestivalen blir å finne ved midt på selveste Youngstorget i Oslo. Her rigger de seg til på Audunbakken-vis, altså slik de gjør under festivalen, med medbrakte sofaer, trær, installasjoner, lapskaus, fotoutstilling og mye annet. Et artig prosjekt er installasjonen Skogboks – for den som vurderer flatpakket natur med valgfrie skogslyder i heimen. Spennende og morsomt fra unge og kreative sjeler utenfor de store byene.
Bylarm sier selv om Nisjelandet «Vi tror også at steder og mennesker som tør å satse på det ukonvensjonelle vil være mer åpne og nysgjerrige på andres annerledeshet. En slik holdning kan skille mellom lokalsamfunn som går til grunne, og de som finner nye muligheter.» Dette er jeg hjertenes enig i og jeg gleder meg til å bli inspirert av kulturuttrykk fra hele landet under årets Bylarm.
Og jeg håper forresten at dere som ikke er i Oslo denne uka støtter opp lokalt når de kreative kreftene åpner seg – og tør å se mulighetene.
Monica Larsson, daglig leder Norsk Rockforbund
http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/