Gjennom Norsk Rockforbund har jeg de siste årene blitt kjent med og inspirert av mange engasjerte studenter. Faktisk er det sånn at norske studenter holder liv i norsk musikkliv, og sørger for gode konsertopplevelser, hele året og i hele landet. Norske studenthus, spredt over 35 byer og bygder fra nord til sør, er blant de største og viktigste leverandørene av levende musikk i Norge, og alt arbeidet utføres på frivillig basis ved siden av studiene. Jeg ønsker å benytte dagens spalte til å takke de frivillige studentarrangørene, og benytte anledningen til å oppfordre kommuner og studentsteder til å tilrettelegge bedre for aktive studentmiljøer.
Oppfordringen går først ut til alle kommuner som huser et universitet eller høgskole: Hvordan tilrettelegger dere for at studentene som bosetter seg i kommunen har det bra? Ønsker dere at studentene skal bli boende? Kommunene må bli flinkere til å se hvilken ressurs studentene og miljøene rundt dem er for lokalmiljøet og spesielt for kulturtilbudet.
Spredt over hele landet er studenthusene på mange steder den viktigste kulturleverandøren innenfor både idrett, musikk, politikk, debatter, fadderordninger og sosialt samvær. Studentene er unge, kreative og lærelystne, med et vell av gode ideer som kommer både lokalsamfunn og studentstedet til gode.
Det er ikke bare det faglige som avgjør hvorvidt en høyskole er bra, attraktiv eller har godt rykte på seg. Et godt studentmiljø kan være avgjørende for valget om å studere nettopp der. Hvordan skal en avdeling på for eksempel Høgskolen i Hedmark eller Nord-Trøndelag tiltrekke seg studenter hvis de tilbyr akkurat de samme studiene som en rekke andre høgskoler og universitet? Hvordan skal de da utmerke seg?
I en slik vurdering vil sannsynligvis aktive studenthus være helt sentral. For hva hadde Bø i Telemark vært uten studentene og «Kroa»? Hva hadde skjedd i Sogndal en fredag kveld uten konsertstedet Meieriet? Eller i Volda, på Rena, i Nesna?
Ja, hvem vil i det hele tatt studere ved en høgskole eller universitet hvor det ikke skjer noe utenfor forelesningssalen, nå som konkurransen mellom studiestedene er økende? Spesielt på mindre studiesteder med få studenter, og hvor mange ofte er lokale (deltids-) studenter, er studenthuset kanskje det avgjørende for de innflyttede studentenes sosiale liv. Og trives studentene i bygda, ja, så kan det jo hende de blir. Studentene utgjør flere steder en stor andel av kommunens innbyggere og ungdommen i bygda. Det å skape et godt studiemiljø og lokalmiljø er derfor et viktig samarbeidsprosjekt mellom kommunen, skolen, samskipnad og studentene.
Flere tusen studentarrangører stiller med en fantastisk dugnadsånd for å sørge for god studentkultur og gode konsertopplevelser. Men kultur er ikke gratis, selv om den drives av frivillige. Jeg oppfordrer derfor skole, samskipnad og kommune å tilrettelegge bedre for studentarrangørene. Sørge for egnede møte- og konsertlokaler til gratis disposisjon. Sørge for god infrastruktur, for eksempel ved å betale strøm, vedlikehold og vask. Dekke lønn til en daglig leder som kan sikre god drift, holde orden på regnskap og gi kontinuitet i et miljø hvor det stadig kommer nye folk, og de som har vært aktive forsvinner etter et par år.
Gode studentmiljøer skaper levende byer og bygder, og kan være med på å tilby en rekke aktiviteter og kulturtilbud som kanskje ikke hadde vært der uten dem. En varm takk rettes til alle de engasjerte og dyktige studentene som bidrar til disse unike opplevelsene, og jeg, og helt sikkert publikum, ser frem til mange gode konsertøyeblikk i året som kommer.
- Monica Larsson