Fra kjeller til festival

03.03.2006
I Norge i dag finnes det nær 1000 fotballbinger som skaper god aktivitet og positive møteplasser i lokalsamfunn over hele landet. Alle forstår at uten fotballbaner, ingen nye Ole Gunnar Solskjær’er. Til sammenligning eksisterer det på landsbasis bare 12 ”musikkbinger” som band kan øve i. Ønsker Norge å utvikle morgendagens Madrugada trenger norske artister flere øvingslokaler, i både bygd og by

03/03/2006

Utover de tolv musikkbingene eksisterer det en del private og kommunale øvingslokaler rundt om i landet. Det som kjennetegner mange av disse, og kanskje spesielt de private øvingslokalene, er at de er tilnærmet helseskadelige å oppholde seg i. Øvingene finner gjerne sted i industrilokaler, falleferdige bygninger eller råtne kjellere med dårlig ventilasjon og dårlige sanitære forhold. Totalt sett er det dessuten altfor få øvingslokaler og de som eksisterer er i tillegg dyre, med dårlig sikkerhet og akustikk. Noen norske kommuner har imidlertid satt i gang rockeverksteder og utbygging av øvingslokaler. Slike tiltak er prisverdige, men kommunene melder samtidig om lange ventelister på de kommunale øvingslokalene. Øvingslokalene for rytmisk musikk i Norge i dag (også jazzmusikere og folkemusikkutøvere trenger et sted å øve) er rett og slett for få, for dyre og for dårlige. Sammenligner vi situasjonen med forholdende for norske idrettstalenter på fotballbaner, idrettshaller og i andre idrettsbygg, er forskjellene enorme.

Den statlige tilskuddsordningen "Musikkverkstedordningen" feirer 15 år i disse dager, og har i årenes løp gitt sårt tiltrengte midler til utstyr, arrangører og øvingslokaler. I sitt jubileumsprogram beskriver Musikkverkstedordningen en typisk situasjon i en norsk mellomstor by: Bodø var på 80- og 90-tallet et av flaggskipene innenfor den norske rockescenen. Så smuldret rockemiljøet mer eller mindre hen, og både konsertarrangørene og banda forsvant. I 2002 huset byen kun 4-5 aktive band. Så ble det investert i øvingslokaler fra Musikkverkstedordningen og Bodø kommune. Aktiviteten har eksplodert siden 2002! Nå driver kommunen 7 øvingsrom med over 60 (!) aktive band, og konsertaktiviteten er igjen høy i Bodø. Slike kreative musikkmiljøer oppstår stadig i møte mellom artister og arrangører, noe som igjen fører til oppblomstring av konserter og festivaler i bygd og by.

Da de rød-grønne partiene lanserte Kulturløftet var et av løftene en økt satsing på norsk musikk, herunder en presisering om at "Vi mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler, talentopplæring og utvikling". Dette er en gledelig erkjennelse, og vi som er interessert i norsk rock har merket oss at Trond Giske som "rockeminister" flere ganger har signalisert nettopp en økt støtte til øvingslokaler og talentutvikling. Vi forventer derfor konkrete resultater på dette feltet fremover. Her er det på sin plass å påpeke at også norske kommuner har et ansvar for å ta det lokale musikklivets behov på alvor. Det bør være en målsetting for alle norske kommuner å dyrke og legge til rette for lokale musikktalenter i samme skala som for lokale idrettstalenter.

Økt tilgang på musikkens "løkker" handler altså om å styrke mulighetene for positiv talentutvikling for de, være seg ungdom eller voksne, som blir fenget og fanget av musikken. For at Norge også i fremtiden skal ha norske band som topper festivalplakatene og som eksporteres til utlandet, er det viktig å satse offensivt på øvingslokaler. Bare på den måten kommer morgendagens rockere seg fra kjeller til festival.

Monica Larsson, daglig leder i Norsk Rockforbund, er fast spaltist i Nationen. Dette innlegget står på trykk 3. mars og er gjengitt med tilltalse fra Nationen. For flere gjestekommentarer, les her: http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/

03/03/2006

Fra kjeller til festival

I Norge i dag finnes det nær 1000 fotballbinger som skaper god aktivitet og positive møteplasser i lokalsamfunn over hele landet. Alle forstår at uten fotballbaner, ingen nye Ole Gunnar Solskjær'er. Til sammenligning eksisterer det på landsbasis bare 12 "musikkbinger" som band kan øve i. Ønsker Norge å utvikle morgendagens Madrugada trenger norske artister flere øvingslokaler, i både bygd og by

Utover de tolv musikkbingene eksisterer det en del private og kommunale øvingslokaler rundt om i landet. Det som kjennetegner mange av disse, og kanskje spesielt de private øvingslokalene, er at de er tilnærmet helseskadelige å oppholde seg i. Øvingene finner gjerne sted i industrilokaler, falleferdige bygninger eller råtne kjellere med dårlig ventilasjon og dårlige sanitære forhold. Totalt sett er det dessuten altfor få øvingslokaler og de som eksisterer er i tillegg dyre, med dårlig sikkerhet og akustikk. Noen norske kommuner har imidlertid satt i gang rockeverksteder og utbygging av øvingslokaler. Slike tiltak er prisverdige, men kommunene melder samtidig om lange ventelister på de kommunale øvingslokalene. Øvingslokalene for rytmisk musikk i Norge i dag (også jazzmusikere og folkemusikkutøvere trenger et sted å øve) er rett og slett for få, for dyre og for dårlige. Sammenligner vi situasjonen med forholdende for norske idrettstalenter på fotballbaner, idrettshaller og i andre idrettsbygg, er forskjellene enorme.

Den statlige tilskuddsordningen "Musikkverkstedordningen" feirer 15 år i disse dager, og har i årenes løp gitt sårt tiltrengte midler til utstyr, arrangører og øvingslokaler. I sitt jubileumsprogram beskriver Musikkverkstedordningen en typisk situasjon i en norsk mellomstor by: Bodø var på 80- og 90-tallet et av flaggskipene innenfor den norske rockescenen. Så smuldret rockemiljøet mer eller mindre hen, og både konsertarrangørene og banda forsvant. I 2002 huset byen kun 4-5 aktive band. Så ble det investert i øvingslokaler fra Musikkverkstedordningen og Bodø kommune. Aktiviteten har eksplodert siden 2002! Nå driver kommunen 7 øvingsrom med over 60 (!) aktive band, og konsertaktiviteten er igjen høy i Bodø. Slike kreative musikkmiljøer oppstår stadig i møte mellom artister og arrangører, noe som igjen fører til oppblomstring av konserter og festivaler i bygd og by.

Da de rød-grønne partiene lanserte Kulturløftet var et av løftene en økt satsing på norsk musikk, herunder en presisering om at "Vi mener det må satses mer på utstyr, øvingslokaler, talentopplæring og utvikling". Dette er en gledelig erkjennelse, og vi som er interessert i norsk rock har merket oss at Trond Giske som "rockeminister" flere ganger har signalisert nettopp en økt støtte til øvingslokaler og talentutvikling. Vi forventer derfor konkrete resultater på dette feltet fremover. Her er det på sin plass å påpeke at også norske kommuner har et ansvar for å ta det lokale musikklivets behov på alvor. Det bør være en målsetting for alle norske kommuner å dyrke og legge til rette for lokale musikktalenter i samme skala som for lokale idrettstalenter.

Økt tilgang på musikkens "løkker" handler altså om å styrke mulighetene for positiv talentutvikling for de, være seg ungdom eller voksne, som blir fenget og fanget av musikken. For at Norge også i fremtiden skal ha norske band som topper festivalplakatene og som eksporteres til utlandet, er det viktig å satse offensivt på øvingslokaler. Bare på den måten kommer morgendagens rockere seg fra kjeller til festival.

Monica Larsson, daglig leder i Norsk Rockforbund, er fast spaltist i Nationen. Dette innlegget står på trykk 3. mars og er gjengitt med tilltalse fra Nationen. For flere gjestekommentarer, les her: http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/