06/10/2006
Som spaltist i Nationen har jeg fått gleden av å bli kjent med en ny avis og har fått ny inspirasjon i en rekke saker. Jeg begynte å assosiere fritt her en dag etter å ha lest Nationen, og tankene mine ramlet etter hvert ned på den gode gamle organisasjonen 4 H. Jeg husker at de fire H'ene sto for et eller annet med hode, hjerte og hender.. Videre tenkte jeg på at jeg siden sist spalte har brukt mye tid på å jobbe politisk for en klubbstøtteordning i Norsk Rockforbund, og for å sikre kvalitetskonserter i hele landet - hele året. Lobbyarbeidet ser ut til å ha gitt resultater, for denne uka gikk nemlig Kulturminister Trond Giske ut og lovet en million kroner til klubbstøtteordning fra 2007. En gledenes dag for norske konsertarrangører! I lys av denne gode nyheten skal jeg nå presentere min egen lille nyoppstartede klubb: 4 K.
4 K står for: Konsert, klubb, kvalitet og kjærlighet. Dette er nemlig mine hjertesaker. Ofte i politisk argumentasjon er det lett å havne i fella med å bli for politisk korrekt, og snakke byråkratspråk med abstrakte begreper som høres flotte ut. Den jobben jeg gjør handler jo egentlig om kjærlighet til musikk. Enkelt og greitt, så nå skal jeg snakke rett fra levra.
Det jeg prøver å formidle er to ting: Det ene er å få politikere i både kommune og stat til å forstå hvor viktig det er for nordmenns livskvalitet å satse på kultur. Poeng nummer to er å få folk der ute, altså deg, til å komme deg opp av godstolen og ut på konsert! Fordi det rett og slett er gøy. Fordi det gir deg en annerledes hverdagskveld. Fordi det handler om å leve litt intenst her og nå.
De riktig gode konsertene kan få deg til å gløde, hjertet til å pumpe, huden til å nuppe seg, tårene til å trille - eller energien til å flomme i blodet - lysten til å hoppe opp og ned og brøle med på allsangen… Klubben og du eksisterer inni i en liten boble. Mørket, røyken - og stå tett i tett med mennesker du egentlig ikke kjenner, men som likevel opplever et unikt fellesskap. Den opplyste scenen som kontrast til den mørke salen. Varmen. På noen konserter, av det mer rolige slaget, er også stillheten en del av opplevelsen - før applausen braker løs. Man holder pusten… kjenner hårene reise seg på armene. Musikk, og særlig levende musikk, kan være en vitamininnsprøytning av lykke. Friedrich Nietzsche sa engang at uten musikk ville livet være en misforståelse. Det er kanskje å ta hardt i, men uten musikk ville i alle fall livet mitt vært langt fattigere.
En britisk undersøkelse som ble lansert i sommer viser at danskene er lykkeligst i verden, mens svenskene kom på en hederlig syvende plass. Vi nordmenn kom ikke engang med på ti-på-topp lista. Og for å bruke et etter hvert forferdelig slitt begrep; og så Norge da - verdens rikeste land…
Nå skal ikke jeg begi meg ut på noen inngående analyse av disse forskningsresultatene, men jeg mener veldig bestemt at livskvalitet, og dermed lykke, ikke kan måles i kroner i banken eller antall fancy salatboller i kjøkkenskapet. Men derimot i trivsel. Vi trenger ikke mer ting i dette landet - men heller flere felles opplevelser og etter mitt syn: mer musikk! Derfor har jeg klokkertro på mine fire K'er. Jeg er overbevist om at flere konserter, hele året, i hele landet, med artister som ikke nødvendigvis klarer seg på markedets knalltøffe premisser, men som kan utfordre et musikkelskende publikum, vil skape levende klubber, levende lokalmiljø og ikke minst - levende mennesker. En klubbstøtteordning vil bidra til dette, og jeg vil derfor fortsette å kjempe for 4 K. Og håper på enda en million fra 2008.
Monica Larsson
Flere gjestekommntarer i Nationen finner du er: http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/