07/06/2005
Festivalboka inneholder mange artikler om så forskjellige ting som festivalpublikum (et humoristisk blikk på mellom andre indiekids og rockere) via "mediekrigen" mellom Quart og Øya til en fremragende ni-punkts guide til hvordan man lager sin egen festival. I tillegg finner man nærmere presentasjoner av Norwegian Wood, Quart Festival og Øyafestivalen samt Roskilde Festival, Arvika og Hultsfredsfestivalen. Inni mellom deler forskjellige profilerte personligheter sine festivalminner og tanker om dette og hint. Dette er ikke noen akademisk anlagt bok med dyptgående historiske eller sosiolgiske analyser. Det er mer som en appetittvekker, en påminnelse om hvor gøy det er med festivaler, lysterapi for høstdeprimerte festivalgjengere når nettene blir lange og kulda setter inn.
norock.no tok en prat med Marianne Jemtegård for å høre litt mer om prosjektet.
Hvorfor har du laget denne boken, Marianne?
- Det var Gyldendal som tok kontakt med meg og ba meg skrive en bok om å det å være på festival, rettet mot ungdommer. Jeg ble egentlig overrasket over at det ikke fantes en sånn bok fra før, men det gjør det altså ikke. Da måtte jeg jo bare ta utfordringen. Jeg jobbet mye med boken i fjor høst og i vinter, og det var hyggelig å sitte inne i mørket og tenke på festivaler og lange sommerkvelder. Mitt viktigste mål med boka er at de som leser den skal få lyst å dra på festival!
Det er mange gjesteskribenter som har bidratt til boken. Var det vanskelig å få folk til å stille?
- Nei, det ble nesten for mye. Folk var svært lette å be. Audun Vinger leverte 4 sider i en fei.
Du har tatt for deg Norewgian Wood, Quart og Øya i boka. Hvorfor nettopp disse?
- De er størst rett og slett, og folk kjenner til dem. Husk at dette er en bok for folk flest, ikke for de hardeste musikknerdene. Samtidig er det jo ofte de små og intime festivalene som kan by på de beste opplevelsene. Boken inneholder forøvrig en oversikt over alle de festivalene vi fant (Den er temmelig komplett. Red.). Ellers må jeg få legge til at det var utrolig interessant å gjøre research på de tre store festivalene også. For eksempel å se hvor tidlig ute Quart var med housemusikk.
Du har ikke gjort noe forsøk på å avgrense festivalbegrepet i boken. Hva er nå egentlig en festival?
- Vi har ikke sett noe poeng i å si at den er for liten og den er ikke ordentlig. Det er ikke fokuset i boken - å klassifisere og holde på. De som kaller seg festival er festival. En festival er en samling mennensker som ønsker å se band og feire musikken. Dessuten gir jo festivaler noe mer enn bare musikk. Det er boder og gress og … festivalfølelse!
Vi i NRF har forøvrig ikke blitt spurt om å dele våre beste og verste festivalminner. Vi var sikkert ute en tur da du ringte…
- Eh… ja…
Marianne slapp forresten ikke til med sine festivalminner i boka heller, så her har du hennes minner:
Beste festivalminne…
- Det beste festivalminnet mitt er egentlig det første. Alt var nytt og overveldende - wow, de spiller didgeridoo..!! Det var på Kalvøya i 1995, og hovedattraksjonen for min del var Ramones. Tenk å ha det svære favorittbandet rett foran seg på en scene i Sandvika… Denne romantikken oppplever man kanskje ikke så sterkt lenger. Jeg tok forresten masse bilder av publikum. Det gjør jeg heller ikke lenger…
Og det verste…
- Jeg har egentlig ingen skikkelig fæle festivalminner. Det nærmeste jeg kommer er et fra par år tilbake. Jeg og en av gutta i Mayhem hadde leid et hus i Vågsbygd under Quarten. Der bodde det tydeligvis bare Smiths venner og lignende. Ryktet spredde seg fort i nabolaget om de to "satanistene" som var kommet til gards, og folk sto i hagene sine og glodde på oss. De lokale rånerne kom og spant i oppkjørselen til huset. Pussige greier…
Og den feteste konsertopplevelsen…
- De feteste konsertopplevelsene er ofte de man snubler over ved en tilfeldighet. Jeg hadde en meget god opplevelse av den typen på Moldejazzen et år. Det var en konsert med de to støykongene Merzbow og Lasse Marhaug. Blå hadde en egen klubb oppå der, og på denne konserten satt publikum på pent oppstilte plaststoler med ryggen til scenen. Det var bare å lukke øynene og kjenne musikken. Sterkt!
Og hvis du skulle lage din egen drømmefestival…
- Drømmefestivalen min må ha band innen mange ulike sjangere. De som er der for å se black metal får også med seg Noxakt, og rockerne får se litt elektronika etc. Jeg ville hatt den utendørs - på en sandstrand. Så kan folk bade og kose seg i solen samtidig. Og så vil jeg ha en festivalkunstner som utformer hele festivalen, ikke bare noen installasjoner her og der, men alt - scene og bar og innganger. Nå fikk jeg lyst til å arrangere festival!