05/10/2005
Norsk Rockforbund har lenge snakket om at arrangørfaget stort
sett er likt på tvers av sjangerne. Vi har fortsatt våre ord i
behold etter seminaret vi arrangerte for Den Norske
Folkemusikkscena i helga. Det er en del særtrekk som skiller, men
ikke mer mellom en folkemusikklubb og et studentsamfunn enn mellom
et stundentsamfunn og en bluesklubb. Så lenge vi er oppmerksom på
det spesifike, står det generelle som en påle!
De som møtte frem på Quality Hotel & Resort Hafjell fikk en
sterk pakke med bidrag fra Sølvpilen Prosjektdesign, Martin Revheim
og Alison Bullock. Våre venner i Sølvpilen sto for en workshop om
godt arrangørhåndverk. Dette er en tilnærming som viser seg å
fungere. I stedet for å booke inn foredragsholdere som forteller
selvfølgeligheter, lar vi deltakerne lære opp hverandre.
Martin Revheim fortalte om hvordan jazzklubben Blå i Oslo ble
bygget opp. Det er mye inspirasjon og lærdom å hente i andre sine
historier! På søndag fikk vi et tankevekkende foredrag med Alison
Bullock. Hun jobber med publikumsutvikling, og fokuserer mye på å
hvorfor folk ikke går på konsert. Dette er særlig
viktig for miljøer som har et tydelig image. Føler folk
flest at de kan gå på en konsert med folkemusikk? Eller en
rockeklubb, for den del?
Til sist på lørdagen kjørte vi debatt om artisthonorarer. Hva
koster et band? Det var det enkle, men kompliserte spørsmålet. Som
forventet delte panelet seg i synet på det. Musikernes
representant, Jo Asgeir Lie, mente at Rikskonsertenes tariff er et
greit utgangspunkt, uavhengig av billettsalg. Arrangørsiden ved
Martin Revheim mente derimot artisten er verdt det publikum legger
igjen i døra. Asgaut Bakken, prosjektleder for Den norske
folkemusikkscena, sto et sted midt i mellom. Etterhvert lot salen
seg også lokke med på en diskusjon om hva som ligger i begrepet
"profesjonell musiker". Det kom nok ikke ut noen entydige
konklusjoner denne gangen heller, men forhåpentligvis fikk alle
involverte litt større innsikt i hverandres situasjon.
Dette var det første seminaret i sitt slag. Den norske
folkemusikkscena er forholdsvis fersk organisasjon, og
det var derfor satt av godt med tid til å bli kjent. Folk som har
møttes ansikt til ansikt tar lettere kontakt med hverandre siden.
Et godt seminar bygger nettverk som fungerer etter at folk har
dratt hver til sitt.
Undertegnede har ikke vanket så mye i folkemusikkretser tidligere.
Det er imidlertid bare å anbefale. De fleste klarer å drikke øl,
men her var ikke korken for vel kommet av tuten før allehånde feler
og trekkspill kom opp av koffertene. Alle bidro med steving,
spilling og dansing. Den er kald om hjertet som ikke lar seg
begeistre i et sånt selskap!
Den Norske Folkemusikkscena er ein organisasjon for
folkemusikkarrangører. Den har som mål å er etablere et
nettverk av faste folkemusikkscener rundt om i landet.
Les mer om Den Norske Folkemusikkscena HER
Trond Bjørknes