23/06/2004
Her forteller vi fem i administrasjonen og styreleiar Kjartan om
våre beste og verste festivalminner, feteste festivalkonsert og til
slutt hva slags festival VI ville ha laget.
Med Luckys verste festivalopplevelse i minne: Ta vare på dere
selv. Ellers ønsker vi dere mange fantastiske festivalopplevelser
og en kjempegod sommer!
TROND - fagsjef og moromann
Beste festivalopplevelse:
- Et av de aller største øyeblikkene jeg har opplevd på festival
var da blueseksentrikeren Steve Wold spilte på Krocketfestivalen i
2003. Han har en tendens til å vase rundt blant publikum og holde
ståk og leven under konsertene sine. Krocketfestivalen er altså en
kombinert krocketturnering og rockefestival. Krocketbanene lå rett
ved siden scenen i fjor, og da Herr Wold oppdaget det, tok
begivenhetene en noe uventet retning. Utstyrt med et svært balltre
hoppet han ned fra scenen og skar rett inn i en av kvartfinalene og
slo kula langt pokker i vold. Heldigvis skapte dette mer forvirring
enn aggresjon blant spillerne. Dagen etter var opptrinnet det store
samtaleemnet blant krocketspillerne under hotellfrokosten. I år har
Krocketfestivalen flyttet banene litt lenger unna scenen…
Verste festivalopplevelse:
- I 2001 var vi en gjeng NRF-ere som dro
på Hultsfredsfestivalen. Det var i det store og det hele en fin
opplevelse med Tool i storform som høydepunkt. Nedturen kom da jeg
gikk tilbake til teltet siste kvelden. Inne på mediecampen løp det
folk rundt med lommelykter og ropte og hoiet. Jeg fant etter hvert
ut hva som sto på: noen hadde "brutt seg inn" i mitt fine
Sengetøyslagertelt, endevendt sekken min og spredd sure sokker og
annet pikk pakk utover i en 20-meters omkrets. Det eneste jeg ikke
fant igjen var allergitablettene mine (allergiske
innbruddstyver..?). Hadde de enda tatt den skabbete mobilen
min…
Feteste festivalkonsert:
- Metallica på Roskilde i 2003! Hits og klassikere fremført hardt
og høyt med et svært fyrverkeri på siste låten. Der skulle skapet
stå - ferdig med det!
Min drømmefestival:
- Jeg jobber på denne festivalen. Det finnes en ordentlig plan.
Planen blir fulgt. Materiell og utstyr kommer når det skal. Det
samme gjør festivalarbeiderne. De er blide og fornøyde. Publikum
strømmer på. De drikker masse øl, men blir ikke fulle. Når
konserten er slutt forlater de uoppfordret området. Alicia Keys er
overraskelse. Jeg må være artistansvarlig. Det viser seg at hun
også er interessert i ørretfiske. Vi blir forelsket og gifter
oss.
MONICA - sjefen
Beste festivalminne:
- Det går ikke an for meg å beskrive ETT
beste festivalminne, for alle årene som arrangør av
Fjellparkfestivalen er en eneste lang serie av "mine beste
festivalminner". Vi har en tradisjon med å ta alle banda som
spiller på Fjellparken med ut i snekke på fjorden. Det er alltid en
fantastisk opplevelse! Spesielt utenlandske band blir jo helt
lamslåtte over norske 'fiords and mountains' - og så blir man jo så
go' brisen av å drikke pils i sola ombord i snekka, og så kommer
kvelden med selve Fjellparkfestivalen som jo er mitt beste
festivalminne i seg selv: lukten av gress, litt mygg, gode venner,
fantastiske musikk og konsertopplevelser, solbrent på nesa, en pils
eller tre, ekstranummeret med favorittlåta, nachspiel…
Verste festivalminne:
- De langt fleste og beste festivalminner har jeg fra Roskilde
festivalen, men også de verste. På Roskilde i 1994, var vi tidlig
ute til Bjørk-konserten og sto derfor langt fremme da teltet
etterhvert ble stappfullt. Før Bjørk var kommet i gang på scenen
var presset så stort at jeg på mine 1.58 cm over bakken holdt rett
og slett (helt seriøst) på å bli klemt i hjel foran scenen. Jeg
fikk ikke puste og kom ingen vei. Tilslutt klarte en venninne å dra
med ut av mengden og ut i frisk luft. Utslitt satte jeg meg inntil
et gjerde for å gå på do, og satte med rett ned i brennesle… Det
kan hende at brennesle-episoden egentlig skjedde mye senere den
dagen, men jeg husker det uansett som en serie av truamer… Men da
hjelper det jo med en varm Carlsberg i beste Roskilde-ånd!
Feteste festivalkonsert:
- Her har jeg så mange konserter å velge mellom at jeg blir veldig
i tvil… I jobbintervjuet til daglig leder stillingen i
Rockforbundet fikk jeg samme spørsmål - og husker det første som
ramlet ned i hodet på meg da, så da er det vel tross alt det som
sitter sterkest after all: Neutral Milk Hotell på
Fjellparkfestivalen i -98. Et fantastisk live band, med fantastisk
utstråling, 11 mann på scenen, blåsere, geniale låter og etter
hvert et totalt bergtatt publikum. De startet med låten "Two headed
boy" - et helt uforglemmelig øyeblikk. Siden den konserten er plata
'In the Aeroplane over the Sea' blitt værende på topp 10
listen.
Min drømmefestival:
- Se alt skrytet om Fjellparkfestivalen, trenger jeg å si mer? Ok
da, Fjellparkfestivalen med større publikumspotensiale og nok
midler til å booke enda større og fetere band (og slippe Luxus
Leverpostei). Også må jeg innrømme at jeg gleder meg veldig til å
dra på Quartfestivalen i år: Et helt sinnssykt bra program, vel
vitende om at jeg ikke skal bo i telt, men i et svært, fint
sørlandshus, med hage, båt, seng og dusj - det er også litt sånn
luksus&drømmefestival…
EINAR - Lucky
Beste festivalminne:
- Jeg tyr til begrepet: "The first cut is the depest" (selv om jeg
ikke er så glad i låta…). Jeg hadde vært frivillig på
musikkfestivalen i Kongsvinger siden jeg var sneip, men det telles
ikke. Det var nemmelig som "humpare" (bærehjelp til rigging) på
Arvikafestivalen at jeg oppdaget hvor kult det var på festival. Vi
var en vennegjeng som hang backstage og spilte fotball med mer
eller mindre kjente band fra Sverige. Også flørta vi med
backstagevertinnene.
Refused-konserten var høydepunktet. For fan!
Verste festivalminne:
- Mitt verste festivalminne er fra Roskilde 2000. Jeg var søtten
år og syntes at Pearl Jam var et bra band. Dette sett i sammenheng
med at dama jeg prøvde å sjekke opp hjemme i Norge, var stor fan.
Jeg og en venn av meg sto ganske langt fremme og drakk dårlig
pappvin. Vi følte oss akkurat passe åndelige, da bandet inntok
scenen og dro i gang den ene bralåta etter den andre. Jeg var så
godt som i armene på dama hjemmefra da det begynte å bli ubehagelig
stappa der vi sto. Vi bestemte oss for å gå litt lengre bak.
- Plutselig stopper musikken. Eddie Vedder og konferansieren begynner å mane folk til å trekke bakover. Vi skjønte fint lite av alvoret, men gjorde som de sa og gikk heller for å se hva som foregikk på storskjermen. Der var det bare et bilde av den kaotiske folkemassen, med noen oransje prikker som forgjeves jobbet med å løse den opp. Vi gikk forvirret tilbake til campen mens Eddie Vedder sto tilbake på scenen og gråt. Først en stund senere fikk vi vite hva som hadde skjedd. Jeg hørte ikke så mye på Pearl Jam på en stund.
Feteste festivalkonsert:
- Jeg tror mitt beste festivalminne fra en konsert må være fra
Roskilde 2001. Jeg hadde vært spent en stund i forveien på grunn av
ulykken året før. I tillegg skulle favorittbandet mitt den gang,
TOOL, spille. Dette var noe jeg hadde
drømt om å få oppleve helt siden første gang albumet ÆNEMA slo synkoper på trommehinnene mine i -96.
Jeg tror det var skumring da bandet åpnet med "The grudge" fra det
nyutgitte albumet "Lateralius". Jeg ble stående stum de første tjue
minuttene, og kun med noen himlende blikk imellom kameratflokken
ble det slått fast at dette var noe av det råeste vi hadde sett. Og
jeg tenkte at Danny Carey (trommeslager) må være fra en annen og
mye flinkere planet enn jorden, selv om det var Maynard som så ut
som om han var det…
Min drømmefestival:
- Min drømmefestival befinner seg tre hundre meter over bakken og
alt skal holdes oppe ved hjelp av heliumsballonger. Du blir tildelt
en hævv ballonger ved inngangen (eller oppgangen som det vil hete),
også kan du manøvrere deg fra scene til scene ved hjelp av en
lommevifte. Det eneste som er dumt med denne ideen er at du fort
kan bli litt rar i hodet av den tynne lufta, men da stikker du bare
hull i en av ballongene og trekker inn litt helium???
KJARTAN - Styreleiar
Beste festivalminne:
- Bremanger Rockweekend 2002. Var på NRF-ærend sammen med fagsjefen på den
vestligste festivalen i landet. Været var perfekt, omgivelsene
spektakulære og folkene gjestfrie. Der traff jeg kjærligheten. 51
uker etterpå var vi gift. Og nå kommer rock-babyen!
Verste festivalminne:
- Alt søppelet som fløt på Reading Festivalen i 2002.
Feteste festivalkonsert:
- Cato Salsa Experience i et tett konsertlokale på Working Class
Hero Festivalen 2003.
Min drømmefestival:
- En festival med bare sol, glade mennesker, ytterst i havet,
sammen med alle menneskene
jeg er glad i og med en herlig miks av rock, funk og cool chillout
(høres nesten ut som Træna-festivalen).
GURO - Ja, hva kan man si…
Beste festivalminne
- Har vært frivilligansvarlig på Norwegian Wood i år, og etter to
måneders arbeid landet vi godt på beina i helga som var (selv om
bakken var litt sleip etter alt regnet…). Litt usikker på om dette
lever opp til beste festivalminne, men det friskeste i minne i
hvert fall!
Verste festivalminne:
- Dette spørsmålet burde vært om interrail! Men nesten samtlige
festivaler jeg har vært på, enten som gjest eller som funksjonær,
har det hølja ned. Når skal det snu? I år har jeg sikret meg
ordentlig tak over hodet på Quarten.
Feteste konsertopplevelse:
- David Bowie på Kalvøya i 1997. I høljaregnet selvfølgelig…
Nesten like stort å se ham igjen på Wood på fredag. Mer duskregn
denne gangen.
Min drømmefestival:
- Jeg er festivalsjef, en veldig bra en, så alle jeg jobber med
elsker meg. Vi har det beste programmet ever, og alle andre
festivaler misunner oss i det uendelige. Ikke en billett å
oppdrive, svartebørshaiene har gått under jorda i beundring.
Endelig sluttet det å regne, og publikum koser seg i sola med en
halvliter øl av godt merke. Og den kosta til og med under
50-lappen! Så går Pete Yorn på scena og alle besvimer for han
synger så vakkert. Sukk.
MORTEN - Blueser
Beste festivalminne:
- Mitt beste festivalminne er nok da jeg fikk spille i bandet til
en av verdens cooleste musikere uansett sjanger nemlig "The
gangster of love" Johnny Guitar Watson. Det skjedde under Notodden
Blues Festival 1994. En utrolig fin fyr som med sin ultracoole west
coast funk tok publikum med storm. Jeg lærte utrolig mye de dagene
vi fikk være sammen. Dessverre er ikke Johnny Guitar Watson lenger
blant oss, han døde med gitaren på under en konsert i Japan i
1996.
Verste festivalminne:
- Da jeg på Djurs Blues Festival i Danmark så en av de klassiske
bluesgitarheltene (navn nevnes ikke) etter tur skjelle ut lydfolk
og musikere fra åpen scene mens publikum buet. Trist å se et av
mine store forbilder bitter, gammel og paranoid bli pepet ut av et
indignert publikum. Det må tross alt sies at når mannen var ferdig
med å hundse alle rundt seg, og publikum fikk roet seg, ble det en
fantastisk konsert.
Feteste konsertopplevelse:
- Da jeg helt utrolig ung, som førstereisgutt på festival, fikk
høre Jeff Beck og Stanley Clarke spille sammen på smått
legendariske Horten Festivalen en gang på slutten av 70-tallet. Det
var musikk fra det hinsidige som jeg som 16-åring ikke ante
eksisterte. Det første kicket er vel kanskje det som treffer
hardest.
Min drømmefestival:
- Jeg ville laget en primitiv liten juke joint festival basert på
rå og møkkete blues med f.eks. artister som R.L. Burnside
(dessverre pensjonert), T. Model Ford, Jon Spencer Blues Explosion,
Willie King, The Black Keys, med flere. Festivalområdet burde vært
langt ut på bygda, langt fra folk med masse barbecue, iskaldt øl og
en løs atmosfære.
Ekstra god sommer fra Guro til alle dere som orket å lese hele artikkelen!