09/03/2001
Konsertene under årets by:Larm var fordelt på totalt 10 spillesteder. Tromsø sentrum er ganske komprimert, så gnagsår og støle ben ble ikke noe stort problem. Kombinasjonen Kulde og kø var straks værre. Vi kom oss imidlertid innom 7 av de 10 scenene.
Blårock Café
Publikumskapasitet: 200
Blårock hadde vi hørt om på forhånd, og det vi hadde hørt var
postivit. Det var derfor litt skuffende å se stedet med selvsyn.
Som uteplass er det helt genialt. Ingen store flater, og masse
nivåer, krinker og kroker hvor man kan lure seg unna. Trivelig
treinteriør parret med rocka musikk. Dette er samtidig det som
gjøre Blårock til en heller dårlig konsertscene. Jeg skulle se Zoom
2001, men det viste seg å være vanskelig. Problemet er at området
foran scenen er bittelite, og at det er vegger og etasjer og folk
overalt slik at man ikke ser en dritt. Jeg er en visuell
konsertgjenger. Det er ikke nok bare å høre bandet. Derfor gikk jeg
fort ned i første etasje hvor det var mulig å sitte, og drakk opp
ølet mitt der i fred og ro. Synd for meg antakelig, for Silver fikk
som kjent en fantastisk anmeldelse i Dagbladet.
Kaos
Publikumskapasitet: 100
Mørkt, tøft og nært. Tromsø's minste rockescene Kaos, inntas av
publikum som har sansen for nærkontakt med bandet. En liten og mørk
kjeller som tidligere fungerte som pub for et jevnt over voksent
klientell, huser nå rockestemt ungdom fra 18 og opp. Kaos ser ut
som det er ribbet i ordets rette forstand, men stemningen er
upåklagelig når rock i sjangeren hard presenteres en kald
vinterkveld i Tromsø. Og på ei rockescene er det nettopp stemningen
som holder liv i stedet. I tillegg er kvalitet og kontinuitet på
konserter en viktig faktor.
Kaos gir et godt inntrykk i så måte. De har funnet sin nisje, sin
stil og det FUNKER JÆVLIG BRA.
Tvibit
Publikumskapasitet: 250
I Tromsø er det liv i ungdommen. Det gløder iallefall på Rød
Ungdoms appellmøte som jeg får med meg slutten på i det jeg entrer
ungdomsstedet Tvibit. Må innrømme at det er morsomt å se politisk
aktiv ungdom, som holder appeller og har infobrosjyrer med tilbud
om bøllekurs. Er egentlig der for å se en CD-rom presentasjon om og
av ungdom i Tromsø. Det er en reise i lyd og bilder som viser
aktiviteten og engasjementet i
ungdomsmiljøet som har vært rettet mot musikk og det å ha et sted
å være, et fristed. Visuelt er det hipt å se på, men det er også en
mykhet i det som minner deg på at respekten for det å være ungdom
må vi aldri glemme.
Musikken som følger presentasjonen er Pussycats, Norgez bank og
Pulp Vixen. Det presenteres tøffe konsertbilder, og bilder av
Tromsø-ungdom før og nå. Det hele ledsages av kommentarer og
statements.
På spørsmål om ka som e bra med ei Tromsøjenta, svarer en ung
gutt: 'Ho har varme røde kvinnekinn, men ho kan være kaldere enn
iste.' Det varma iallefall å se levende ungdom som styrer sin egen
tid og utvikling. I Tromsø gjør de det sjøl, tvi tvi Tvibit.
Yaz`n
Publikumskapasitet: 40
Tromsø er kanskje mest kjent for sine eletroniske artister. Av en eller annen grunn befinner veldig mange av dem seg i Bergen. De var i alle fall ikke overrepresentert i Tromsø under by:Larm. Synd for oss som liker den slags. Oppi all gitarstøyen var derfor Jaz'n en hyggelig overraskelse. Her hadde et knippe mer eller mindre kjente DJs med Bjørn Torske i spissen tilhold. Selve lokalet er på størrelse med stua i en normal enebolig, innredet med komfortable møbler og hyggelige mennesker. Selv om musikken til tider var svært så groovy, er ikke Jaz'n noe dansested, noe som ble understreket av de tjukke teppene på gulvet. En annen fiffig detalj var lysbildeappartet som projiserte bilder av 70-tallsmennesker på veggen. Hipt og uhipt på en gang. Sikamikanico skalert ned til Tromsø-størrelse. Nydelig!
Sub Sirkus
Publikumskapasitet: 400
Ble omtalt i programmet som en av favorittscenene, og som en av de største og mest urbane nattklubblokalene. Det gir mening. Scenen ligger midt i byen og har en pub i front før du kommer inn i selve konsertlokalet. Inngangen fra puben til livelokalet var kanskje stedets største minus; en forholdsvis trang gang mellom de to lokalen gjorde dette en skikkelig flaskehals. Når det er sagt var nok dette et av de beste stedene. Et nesten kvadratisk lokale gjorde at alle kunne se scenen godt. Denne var også av et såpass format at det var god plass til musikerne uten å miste intimitet. Lyd og lys rigg var det heller ikke noe å utsette på - mye stæsj som låt og så bra ut. Litt vanskelig å komme seg til baren, men det var nok først og fremst fordi det var veldig mye folk de gangene jeg var innom.
Mack-Kjeller`n
Publikumskapasitet: 375
Dette var for undertegnede den scenen som definitivt var
dårligst. Pluss for at alle hadde godt innsyn på scenen, men der
slutter det også. Lyden var så dårlig at det var direkte skjemmende
for banda. Et kjipt lokale lydmessig, en lydmann som skrudde dårlig
og alt for høy lyd (en av sidene på lydanlegget datt ut på
Cadillac) kombinert med en lysmannen som hadde 6-7 forskjellige
farger på scenene kontinuerlig og som satt å blinket med front
lyset, ødela et par ellers gode fremføringer av lovende nye norske
band. Anbefaler denne scene og holde seg til revyer, danseband og
visesang i fremtiden.
Driv
Publikumskapasitet: 800 fordelt på to scener og en kafé
Dette er det nye studenthuset i Tromsø som ligger i et svært gammelt tre hus nede ved kaia. Huset regnes for å være en av byens beste konsertscener i følge programmet, noe som også skulle vise seg å stemme. Dette er for øvrig også Tromsøs Norgesnett scene. Huset rommer to scener, en fast i første etasje, og en noe mer provisorisk i fjerde. I tillegg rommer det en veldig koselig kafé. Lyd- og lysteknisk funket det bra både oppe og nede, med unntak av noe strømproblemer som gjorde at PA'en nede falt ut en del ganger andre dagen. Et minus var det at de hadde stengt trappa i mellom de to scenene som gjorde at du måtte ut å inn en annen dør for å komme deg i mellom scenene. Dette var sikkert gjort får å få kontroll med antallet inne. To innganer er selvfølgelig veldig gunstig for å kunne benytte lokalen separert. Den ombygde gamle tre byggingen gjorde dette også utvilsomt til den koseligste arenaen.
Tekst av: Trond Bjørknes