27/02/2001
Music Export Norway - orientering fra daglig leder Inger Dirdal
MEN ble etablert i høst med intensjon om å øke synligheten for norsk musikk i utlandet. Deres mest synlige grep til nå har vært rundt samordningen og organiseringen av den norske standen på Midem. Her brukte man slagordet 'Norway Now', og mente å ha fått synliggjort seg ganske bra der.
MEN ser på musikk som et produkt hvor alt som etterspørs kan eksporteres. Vil noen ha tingene så skal man selge det, og ikke bruke krefter på å først definere hva man skal selge; om man f.eks. bør finne noe genuint norsk før man våger seg frampå.
Det er foreløpig et prøveprosjekt på 3 år som skal være selvfinansierende. Prosjektet ble etablert som et samarbeid mellom flere norske organisasjoner; Gramart, Musikernes Fellesorg, Fono, Ifpi, Nopa.mm
Inger Dirdals korte presentasjon viste at det er svært langt lerret å bleike, at mulighetene er nesten for store. Men vi velger imidlertid å se på prosjektet som en positiv mulighet også for arrangørenes internasjonale nettverk. MEN preges foreløpig av både glød og ydmykhet, som er den rette kombinasjonen for store utfordringer. Det blir spennende å høre mer neste år.
Tekst: Stein Andreassen
Et møte med Quartfestivalen.
By:Larms siste seminar som foregikk på DRIV 2 hadde fått tittelen ET MØTE MED QUART FESTIVALEN. Det var nettopp det det blei; et hyggelig møte med Norges største og viktigste rockfestival.
Gjennom Rune Nilson (NRK Petre) sitt intervju av festisvalsjef Toffen Gundersen og Pål Hetland (pressesjef), fikk vi et innblikk i deler av Quartfestivalens 10-årige historie. Vi fikk også Quartfolkene sin humoristiske ironisering over tidspunktet for jubileet. Det er noe alle festivaler lurer på: skal vi feire 10-årsjubileum 1992 - 2002, eller skal vi markere Tiendegangsfestivalen - som da gir den merkelige overskriften Quart 10 år 1992 - 2001? De fleste gjør som Quart, men alle arrangører er klar over at det ser litt rart ut.
Det er all grunn til å gratulere Quart med 10-årsjubileet. Hvis en ser på den trange fødselen så er det en selvmotisgelse at en rockfestival av dette kaliberet (ambisiøs, provoserende og stor) har kunnet etablere seg midt i "bibelbeltet". Festivalledelsen kom flere ganger inn på dette. Hvor vanskelig det på mange måter har vært både i forhold til stridigheter med politikere, presse og med de kristne miljøene.
Vi fikk et innblikk i hvordan økonomien spiller en helt sentral rolle for en festival på Quart sin størrelse, og ikke minst med en festival som jobber med band som benytter tenikk og lys i stor utstrekning. Det gikk tidlig knallhardt opp for Quart-gjengen at hovedtyngden av disse banda har betydelig større tekniske behov enn et hvilket som helst bluesband - som det behørig blei presisert.
Quart sin økonomi har derfor vært en viktig og vanskelig del av festivalens historie. Allerede etter 2 år blei det viktig å omorganisere festivalen til en stiftelse. Kommunen ville, og kunne antakeligvis ikke, gå videre i en festival som de neste åra kom til å gå med store underskudd. Man så at det var behov for næringsliv og økonomer i ledelsen, uten at dette automatisk tjener saken for en festival som også trenger en dose galskap og stor grad av kunstnerisk innsikt for å kunne ta de riktige stegene.
Man er også avhengig av å kunne presentere et program som publikum finner interessant. Så sjøl med økonomer i ledelsen og omorganisering til stiftelse, etc, gikk det fortsatt videre med store underskudd. I 1997 var det meste på plass; produksjon og organisasjon - bare ikke nok publikum. Nok et år med tjukke røde streker.
MEN, så faller ting på plass. Quart etablerer seg de neste åra som Norges viktigste rock/techno- festival. Økonomien retter seg. Alt ser bra ut. Da kommer kritikken om "logohelvetet" seilende til søørlandsbyen. Det nok en gang en klassisk debatt som kommer opp for en festival som er avhengig av stor tilstedeværelse av sponsorer. Sponsorene vil synes (i hvertfall de fleste av dem), og de er lite villige til bare å gi bort penger. De vil ha noe igjen for sine invsteringer. For festivalene blir det et "catch 22-syndrom"; "damned if you do and damned if you don't".
Vi fikk et interessant innblikk i hva slags filosofi festivalledelsen har rundt dette vanskelige økonomispørsmålet. Dette, sammen med en belysningen av holdningen til den viktige sikkerhetsproblematikken, gjorde at dette var et interessant og nyttig seminar for et publikum som var svært så oppmerksomme og mottakelige så seint i et omfattende og fullspekka By:Larm-arrangement.
Quart sin 10-årige eksistens viser svært tydelig hvilke utfordringer norske festivalarrangører står overfor; lokalt engasjement, økonomi, bookingens kunst og fallruver, sikkerhet, pressestrategi, artistbehandling, jantelov, organisering, osv, osv. Det var mye å lære denne drøye timen på Driv 2.
Vi gleder oss til den dagen Quart kan oppsummere ytterligere 10 års festivalhistorie. Jeg håper vi får oppleve det. Norge trenger Quartfestivalen.
Tekst: Jostein Forsberg
Tono - rettferdig eller urettferdig?
Panelet bestod av følgende deltagere: Bendik Hofset - leder av NOPA (Norske Populær Autorer) og styremedlem i TONO, Cato Strøm - Direktør i TONO, Yngve Slettholm - Norsk Komponistforbund og nestleder i TONO-styret, Tore Hansen - leder i Norsk Artistforbund. Beate Nossum styrte ordet.
Utgangspunktet for paneldebatten var den store forskjellen mellom utbetalingene fra TONO til de "seriøse", klassiske komponistene og de såkalte populærkomponistene.
Tono operer med et graderingssystem for utbetalinger til sine medlemmer på en skala fra A til E; A er den dårligste kategorien, mens E er den mest lukrative. Populærkomponistene havner nesten uten unntak i gruppe A og B, mens klassiske komponister havner - også her, nesten uten unntak - i gruppe D og E
Tore Hansen fra Norsk Artistforbund mente dette var dypt urettferdig og mente at alle komponister burde behandles likt. Hansen påpekte at det dreide sg om betydelige forskjeller på utbetalingene. Hansen brukte ett eksempel hvor han viste at en seriøs komponist ville få utbetalt ca 200 00 kr. mer enn en populærkomponist for en times spilletid på P3.
Her må også nevnes at utbetalingene til opphavsmenn er betydelig høyere hos P2 enn hos P3.Tore Hansen syntes også at det var meget betenkelig at utvalget som sørger for graderingen av komponistene kun består av to personer, begge med røtter i den klassiske leieren.
Tonodirektør Cato Strøm opplyste at disse utbetalingene ikke er basert på kvalitet, men den faktiske arbeidstiden og ressurser komponisten har brukt på verket. Yngve Slettholm fra Komponistforbundet mente at dette også kunne forsvares med at en klassisk komponist kun fikk framført verket sitt en gang, men populærkomponister ofte er turnerende musikere som kan tjene en gode penger på omfattende turnering. Bendik Hofset fra NOPA informerte om at det var viktig å se fra framover og prøve å legge de sterke frontene mellom de forskjelleige komponistene bak seg. Hofset informerte om at det ble jobbet aktivt for å modernisere graderingssystemet til et mer rettfredig og funksjonelt system.
Yngve Slettholm fra Norsk Komponistforbund sa seg også ville til å kunne være med på å se på forslag til forandringer; Slettholm mente at det å redusere antall grader kunne være et virkemidler til å gjøre noe med de store forskjellene. Selv om det i utgangspunktet var sterke motsetninger mellom populærsegmentet og det klassiske segmentet, viste debatten seg likevel å være konstruktiv. Bendik Hofset lovet på vegne av NOPA å jobbe aktiv i TONOs styre for å få til et avregningssystem som ville være mer rettferdig og som ville sørge for rettferdige utbetakinger til de forskjellige komponistgrupperingene.
Tekst: Morten Omlid
Bookingskolen
På fredagen inviterte NRF, i samarbeid med by:Larm, til bookingskole. Bak kateteret satt Torgeir Gullaksen fra Gunnar Eide Concerts, John Eivind Meland fra Rockefeller Music Hall og Ole Broqvist fra svenske Luger. Ordstyrer var Trond Bjørknes, for anledningen døpt Bjørkmo.
Første time startet med at panelet definerte og synliggjorde sin rolle i oppbyggingen og forvaltningen av en artistkarriere. I et nettverk med plateselskap og management, er det booking-agentens primære oppgave å ta seg av artistenes live-side, ved å legge opp routing etter bestemte planer. Problemet oppstår gjerne når artistens planer, som ofte er satt for lenge siden, kolliderer med arrangørens planer ; det blir brist med tid. Dermed blir det booking-agentens oppgave å balansere, å fordele og formidle slik at alle blir fornøyde. Den beste planleggingen gir den beste bookingen. Dermed blir det viktig arrangøren å følge godt med ved å lytte på andre artister, kjenne litt på magefølelsen, høre på produkter, og melde sin interesse tidlig. Videre må alle parter stille med samme type informasjon, noe som bl.a. sikres ved bruk av rider. Målet med den er at den skal ta bort eventuelle problemer før artisten ankommer. Vil man som arrangør endre noe, tar man opp dette med agenten og presenterer alternative løsninger. Alt går an å snakke om!
Som hovedstad, og senter for media- og plateindustrien, er det naturlig at artister gjester Oslo. Samtidig blir Europa større, med nye folkerike pressområder som Øst-Europa, noe som gir færre dager i Skandinavia. Å bygge opp gode spillesteder og alternative arrangører er ofte eneste motgrep mot geografien og hovedstadsproblematikken.
Artisten har ofte et familieliv, og setter av en viss tid til turnéer. For heldigvis er det ikke bare penger som avgjør hvor og når en artist spiller, det avgjøres i like stor grad av planlegging og tid. Og en god arrangør er bevisst på alt fra detalj til hel idé. Ingen har råd til et dårlig rykte, for man blir som kjent ikke bedre enn siste arrangement. Beste reklame er fortsatt glade artister og crew, musikkverden er ikke større! Det viktigste er ikke førti ansatte, men at både booking-agent og artist møter ansvarsbevisste og tilgjengelige arrangører. Ingen er tjent med stengte dører, og dagens panel var like opptatt av å ta like stor vare på arrangøren som artisten. At man som arrangør gjør sitt beste ut fra sine ressurser, og ikke glemmer de tre nøkkelordene : TILLIT, HÅNDVERK, BESLUTNING. Det ligger nemlig en tanke bak enhver konsert, og en god følelse gir en god jobb.
I andre time tok lærerne opp en konkret booking. Tanken var et band som Ole og Luger i Sverige presenterte overfor Torgeir og Gunnar Eide Concerts, som de igjen booket hos Jon Eivind og Rockefeller. De viktigste verktøyene var et arrangement-budsjett og en risikoanalyse som la grunnlag for et bud med bestemt honorarstørrelse. På bakgrunn av budet settes det så opp en kontrakt. I denne prosessen er det hele tiden viktig med en total oversikt over egne ressurser, noe som gir en tettere og raskere beslutning overfor booking-agenten. Akkurat dette var panelet flinke til å tydeliggjøre. Er forarbeidet gjort bra, så blir det en fin dag på jobben. Et vellykket arrangement er i alles interesse, og det starter allerede ved første kontakt mellom arrangør og booking-agent. Faste kontortider, operative og leste hjelpemidler (fax og e-mail), og en fast myndighetsperson for hvert arrangement er gode tips for god kjemi. I tillegg skader det jo aldri å treffes.
Bookingskolen fungerte best da de fremmøtte fikk komme med sine egne spørsmål. For de fleste ble det en nyttig gjennomgang av prosessen, men så mange nye tips ble dessverre ikke servert. Allikevel var bookingskolen noe av det mest vellykkede på fagsiden, og det forteller kanskje mer om resten av innholdet by:Larm. Til neste år får vi håpe at timeplanen blir utvidet med både timer og fag. Inntil da får man holde kunnskapene ved like med et NRF-klubbkurs. Fagkunnskap anbefales alltid!
Tekst: Trond Hugo Haugen
Norsk musikk under lupen. Del 1; Noen som husker nittitallet?
Et foredrag ved Bernt Erik Pedersen, journalist og musikkanmelder i Dagsavisen. Bakgrunnen for foredraget var en artikkelserie som Nye Takter hadde i 1999 som tok for seg musikken gjennom 90-tallet år for år. (I hvert fall innenfor rock og beslektede sjangere.) Det hele var en rasende rask gjennomgang av fenomener og strømninger som påvirket populærkulturen.
Noe av det som kom fram var at begrepene mainstream og undergrunn har blitt utvannet og tømt for mening ved at de har nærmet seg hverandre i løpet av 90-tallet. Eksemplifisert ved for eksempel Motorpsycho, Marilyn Manson og til dels Black Metal - industrien. Et annet aspekt var at det er ytterst få band og strømninger som overlevde 90-tallet, og derfor, med få eksempler, kan dette tiåret karakteriseres som dødt.
Hva skjer da med musikkfeltet, hva blir fremtidens mainstream og hvordan ligger det an med undergrunnsmusikken i dag? Er det i det hele tatt relevant å bruke disse begrepene i 2001? Denne diskusjonen ble brakt videre i en debatt.
Del 2; Ubudne Gjesta
Panelet bestod av Chris Reddy (artist Farout Fishing), Egon Holstad (Feedback), Andreas Gilhus (Direktør dBut), Thomas Olsson ( Direktør Positiva, Mutek), Marit Karlsen ( petre, President Trust Me) og ordstyrer var før nevnte Bernt Erik Pedersen.
Det ble stilt spørsmål om man ikke var så flink til å holde øye med produksjonssiden, ved at de store plateselskapene ikke fulgte opp det nye som skjedde. Fusjoner i plateselskapene fører likeledes til problemer med uavhengighet. Chris Reddy mente at store selskap var ensbetydende med utnyttelse og at det var på tide artistene selv lærte seg markedsmekanismene og enkelt og greit: "fuck plateselskapene!".
Definisjonen av undergrunn var flytende men begreper som uavhengighet og nyskapning stod i fokus. På den annen side ble det ytret ønske om støtte til de små selskapene fra de store; "litt sånn som juniorlandslaget i fotball". Panelet var for det meste enige om at et viktige var å få musikken ut, ikke gjennom hvem.
Veien videre for undergrunnen i dag? Det er ingen gjennomgangssjanger, og målet burde ikke være å tilpasse seg, men leve i sin egen virkelighet og beholde kunstnerisk integritet. Oppfordring til bookingansvarlige om å ikke bli for blaserte og høre på demoene som blir sendt ut.
Ellers en diskusjon omkring mulighetene for å fremme undergrunnsmusikk, og problemene ved å være liten og bygge egne nettverk; mye jobb men sterk uavhengighet. Generelt var fremtidsprognosene heller ulike på hva som ville prege musikkfeltet. Gasskammermusikk, Playstation, ambient og en videreføring av post-rock scenen i Chicago?…
Alt i alt var vel ikke dette et panel med de klareste svarene, og diskusjonen hoppet fort av dagsorden og ble interne diskusjonen på personnivå og en innføring i de små plateselskapenes harde hverdag…
For dagsavisens dekning av seminaret gå til www.dagsavisen.no/nyetakter
Tekst: Elisabeth Knudsen
Tekst av: Trond Bjørknes