Hopp til hovedinnholdEn risikovurdering trenger ikke være komplisert. I dette kapittelet viser vi hvordan du kan komme i gang – fra den superenkle metoden til den litt mer omfattende. Det viktigste er å begynne.
Hva er risiko?
En av de offisielle definisjonene på risiko er følgende: Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønskede hendelsene.
Enkelt sagt: Hva kan gå galt?
Hva, hvorfor og hvordan
- Risikovurdering er prosessen for å identifisere risikoene, det som kan gå galt, analysere hvor sannsynlige de er og hvilke konsekvenser de kan medføre, og deretter bestemme hvilke risikoer som krever tiltak for a) forhindre at det går galt og b) redusere konsekvensen.
- Gjør det så enkelt som mulig! Det er prosessen, ikke metoden er det viktige.
- Husk å utpeke en ansvarlig til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen!
Obs: Det er alltid billigere å forebygge, dvs. forhindre at noe går galt, enn å reparere, altså ta konsekvensen av at det går galt.
Risikovurderingen har liten verdi om det ikke også knyttes opp tiltak til de viktigste risikoene, og at noen er ansvarlige for å følge opp og/eller gjennomføre tiltakene. Derfor ser vi ofte risikoanalyse og tiltaksplan i samme dokument.
Hvorfor risikovurdering?
Det er mange årsaker til at vi skal gjennomføre risikovurderinger, blant annet:
- Forebygge skader/hendelser
- Bevisstgjøre vår egen risikoprofil og synliggjøre forhold som øker risiko
- Synliggjøre behov for tiltak
- Dokumentasjon i tilfelle hendelser
- Det er lovpålagt, blant annet i Arbeidsmiljøloven, Produktkontrolloven, Internkontroll- og byggherreforskriften
Hvordan gjennomføre risikovurdering
Det finnes en rekke forskjellige metoder for å gjennomføre risikovurderinger. Felles for mange av dem er at de er kompliserte.
Det er ikke nødvendig å bruke Norsk Standard eller ISO-godkjente metoder. Det enkle er ofte det beste, og selve prosessen med risikovurderinger er mye viktigere enn hva slags skjema eller metodikk som benyttes.
Den superenkle metoden
Om selv de nevnte modellene virker for kompliserte for å komme i gang, så gjør følgende:
- Åpne ditt favorittregnearkprogram, f.eks. Microsoft Excel eller Google Sheets.
- Lag fem kolonneoverskrifter:
- Status
- Hva frykter du kan skje
- Forebyggende tiltak
- Begrensende tiltak
- Ansvarlig
- Samle så mange nøkkelpersoner som mulig
- Fyll ut så mange linjer dere klarer. Tenk på alle faser og områder på arrangementet.
- Dere er i gang!
Den litt mer omfattende, men fortsatt enkle metoden
Spesielt for større arrangementer og i enkelte kommuner vil ikke myndighetene godta den superenkle risikovurderingen. Da må vi gå litt grundigere til verks, men trenger fortsatt ikke å gå «all in» i forhold til ISO-standarder og lignende.
De fleste modellene kan vi koke ned til følgende:
Planlegging
Før vi begynner på selve vurderingen, må vi minimum fastsette hvilket risikonivå vi aksepterer. Det gjør vi enklest ved å først definere noen mulige tallverdier for sannsynlighet og konsekvens. For eksempel:
Risiko er sannsynlighet x konsekvens, så nå kan vi bestemme hvor høy risiko vi aksepterer. For eksempel:
Og hvis vi vil, kan vi sette dette inn i en samlet tabell som visualiserer det hele:
*Død kan tolkes i overført betydning, og kan for eksempel være konkurs, kondemnering av utstyr eller uopprettelig miljøskade.
Vi har nå bestemt hvor høy risiko vi aksepterer på vårt arrangement: Alle risikoer med poengsum høyere enn 3 skal vi gjøre noe med.
Hva kan skje?
Nå er vi klar for neste fase, og vi starter med: Hva kan gå galt?
Dette er identifiseringsfasen. Forsøk å finne så mange punkter som mulig. Husk at vi skal tenke på hva som kan gå galt før vi har gjort noen tiltak.
Filtrering og avgrensing
Hvis vi kommer frem til veldig mange hendelser kan vi ta bort de mest usannsynlige (f.eks. et fly ramler ned på festivalen – og det er 20 mil til nærmeste flyplass). Men husk å ta vare på punktene du fjerner. Du bør ha dem tilgjengelig for å se på en gang senere.
Hva er årsaken til at det går galt, hvor sannsynlig er det, og hva er konsekvensene?
Dette er fasen der vi skal analysere de risikoene vi fant i punkt 1. Analyser hver enkelt risiko for seg. Sett poeng på hver linje for sannsynlighet og konsekvens ut fra tidligere bestemte tabeller. Multipliser verdiene og skriv summen i en egen kolonne. For å vurdere sannsynlighet bruker vi
- Magefølelsen
- Erfaring (egne eller andres)
- Statistikk
- Informasjon om arrangementet (vær, beliggenhet, årstid osv)
Tiltaksplan
Når vi skal lage tiltaksplan, er det hensiktsmessig å jobbe etter prinsippet om at vi skal «redusere risiko så langt det praktisk er mulig og innenfor økonomiske forsvarlige rammer».
Hvis det ikke er praktisk eller økonomisk mulig eller ønskelig, så må vi se etter alternative løsninger.
- Hva kan vi gjøre for å hindre at det skjer, eller redusere sannsynligheten for at det skjer? Se alltid etter løsninger for å redusere sannsynligheten først! Det er billigere å forebygge enn å reparere!
- Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensen om noe skjer?
Hvis det likevel går galt. Hva gjør vi da?
Hvilke tiltak skal gjennomføres for den enkelte risiko? Hvem har ansvaret og når er tidsfristen? En tiltaksplan må være forpliktende og konkret så den er enkel å følge opp.
Tips
- Ta med målsetting eller policy fra sikkerhetsplanen inn i arbeidet med risiko. Den definerer vårt aksepterte risikonivå på et overordnet plan.
- Ta med så mange som mulig i arbeidet med risikovurdering.
- Del gjerne risikovurderingene inn i områder og/eller faser, f.eks:
- Servering.
- Frivillige.
- Rigg/arena.
- Beskriv og/eller dokumenter alt vi vet om arrangementet. Det danner et viktig grunnlag for identifiseringen av mulige risikoer. F.eks.:
- Kart
- Hvem er det som kommer? Forventet oppførsel?
- Kjent for å klatre i tårn? Hvordan type publikum trekker de?
- Når på døgnet? Når på året? Vinter? Sommer? Regn?
- Antall frivillige.
- Hva skal de frivillige jobbe med. Mat, øl, billettsalg, merch, backstage, gjerderigg etc. Hvilke arbeidsoperasjoner skal gjennomføres.
- Finnes det erfaringer fra tidligere arrangement, fra andre tilsvarende arrangement eller fra bransjen? Samle inn og skriv ned.
- Når det jobbes med «Hva kan skje» er det viktig å nullstille seg.
- Ikke tenk på sannsynlighet eller konsekvens.
- Ikke tenk på tiltak du har tenkt å gjennomføre.
- Tenk at du ikke har gjort noe.
- Forsøk å visualisere/se for deg alt som skal skje. Om det finnes en produksjonsplan, bruk denne til å gå gjennom hele programmet for å visualisere hva som kan gå galt.
- Ofte kan en hendelse utløse andre hendelser.
- Vi skiller ofte mellom tre typer konsekvenser:
- Person.
- Miljø.
- Materielle verdier.
