Brann i konsertlokalet eller på arenaen vår kan potensielt få katastrofale konsekvenser, som denne listen over noen av konsert- og festivalbrannene de siste tiårene tydelig viser – innendørs som utendørs. Brannvern er et av temaene vi må fokusere ekstra på i planlegging og utarbeidelse av sikkerhetsplan, risikovurderinger, rutiner og beredskapsplaner. Som med mange andre potensielle trusler mot arrangementet vårt kan vi ikke helgardere oss mot at det skal skje, men vi kan minimere sannsynligheten for at det skal skje og redusere konsekvensene om det likevel skulle skje.
Vi kan redde liv gjennom god planlegging og effektiv implementering av planene.
Det er tre punkter vi minimum må fokusere på:
Hovedgrunnlaget for alt vi gjør, må være en grundig risikovurdering. Se kapittel 8 om risikovurdering for en overordnet innføring, og eget avsnitt om brannspesifikk risikovurdering lenger ned i dette kapittelet.
Brannvern ved arrangementer reguleres av flere lover og forskrifter:
Meldeplikt til brannvesenet er lovpålagt (brann- og eksplosjonsvernloven § 7). Plikten gjelder typisk når arrangementet holdes i et bygg eller på et område som ikke normalt brukes til slike arrangementer, eller når persontallet overstiger det som er godkjent for lokalet. Kommunen kan i tillegg ha fastsatt lokale forskrifter med egne kriterier.
Se kapitlet om tillatelser for fullstendig oversikt over hvem som skal melde, frister og hva meldingen skal inneholde. Sørg for å melde i god tid – minst 3–6 uker før arrangementet, alt etter hva det lokale brannvesenet krever eller forventer
Det desidert viktigste punktet. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre at brann oppstår. Vi har kommet langt om vi innfører regler og rutiner som skal gjelde for alle på arenaen eller i lokalet vårt. Vi må sørge for mest mulig flammehemmende materialer i ting vi bygger på arenaen eller bringer inn i lokalet. Vi må passe på at elektrisk utstyr og ledninger er uten skade, godkjent for bruken og at det ikke overbelastes. Vi må sørge for forskriftsmessig oppbevaring og bruk av brannfarlige stoffer og brannfarlig utstyr. Skal vi ha pyroteknikk i tilknytning til arrangementet, er det viktig å sørge for at vi bruker en anerkjent leverandør som vet hva de holder på med.
Bruk tid på å utarbeide regler som gjelder for vår arena, gode rutiner som underbygger disse, samt et regime for oppfølging av at rutiner og regler blir fulgt. Vi bør minimum ha regler som handler om bruk av åpen flamme, varme arbeider, håndtering av brannfarlige stoffer som propan og frityr, bruk av åpen grill samt hvordan søppel skal håndteres. Om vi ikke ønsker bruk av åpen flamme på vår arena, angir vi dette i regelverket som distribueres til leverandører, partnere, ansatte og frivillige.
Gode rutiner for avfallshåndtering hører inn her. Avfall er en reell og hyppig brannårsak – fulle søppelposer og pappkasser som hoper seg opp bak scener, i ganger eller ved foodtrucks, kan antennes raskt og spre brann til nærliggende konstruksjoner. Tøm søppeldunker kontinuerlig gjennom hele arrangementet, ikke bare etter stenging. Containere og avfallspunkter plasseres i god avstand fra telt, scener og andre brennbare konstruksjoner. Engangsgrill og grillkull skal avkjøles fullstendig og oppbevares i ubrennbare beholdere med lokk før de kastes. Røykere bes bruke godkjente askebegere – ikke kast sigarettstumper i ordinære søppelkurver.
Årsaken til de fleste av brannene nevnt i innledningen var en kombinasjon av pyroteknikk eller annen åpen flamme og brennbare materialer. Jo mer brennbart materiale i et lokale, jo raskere sprer brannen seg.
Vi skal forsikre oss om at inndekking av scenen, molton og andre stoffer er flammehemmende og dokumenterbart sertifisert – ikke bare muntlig forsikret. Det samme gjelder teltduk og fiberduk brukt til å dekke bakken. Leverandøren skal på forespørsel fremvise dokumentasjon (relevante standarder: DIN 4102 B1 og tilsvarende EN-standarder). Lett antennelige materialer er ikke tillatt i rømningsveier.
Elektrisk utstyr er dessverre en vanlig brannårsak.. Provisoriske anlegg er særlig utsatte. De viktigste tiltakene: ikke bruk skadet utstyr eller ledninger, ikke koble på mange strømforbrukere på skjøteledninger, sørg for jordfeilbrytere i provisoriske fordelingstavler, plasser generatorer utenfor publikumsområdet, seksjonér anlegget slik at feil i én del ikke tar ned hele riggen, og sørg for at nødbelysning fungerer uavhengig av hovedstrøm.
All fast installasjon skal utføres av autorisert elektriker – det gjelder også tilsynelatende enkle inngrep som krever verktøy. Støv og smuss som samler seg i koblinger og fordelingspunkter er en undervurdert brannrisiko, særlig på festivalområder der riggen har stått i flere dager. Sørg for jevnlig tilsyn og rengjøring av skjøter og fordelingspunkter gjennom hele arrangementet.
Propan og frityrfett skal ikke lagres inne på arenaen utover det som er absolutt nødvendig for løpende drift. Gassflasker skal oppbevares utendørs i låsbart, luftig og ikke brennbart skap – aldri under bakkenivå, og aldri i kjellere eller nedsenkede scenearealer. Tomme flasker behandles som fulle og oppbevares på samme måte. Dersom dere trenger mer gass i løpet av arrangementet, skal leveransen skje utendørs i god avstand fra publikum. Fyll aldri gasstank mens arrangementet pågår.
Der det brukes transportabelt gassfyrt aggregat til oppvarming, skal gasstanken plasseres utenfor lokalet med et midlertidig gjerde rundt slik at publikum ikke har tilgang. Tanken beskyttes med påkjøringsvern der det ferdes kjøretøy.
Gassforbrukende utstyr skal aldri stå uten tilsyn mens arrangementet pågår.
Der vi oppbevarer eller håndterer brannfarlige stoffer skal det henge godt synlige skilt med «Røyking forbudt» og «Åpen flamme forbudt». Dette gjelder gasskapene, lagerpunkter for scenemateriale og serveringsboder med gassutstyr.
Regelverksvarsel: Endringer i forskrift om håndtering av farlig stoff trer i kraft 1. januar 2027. Sjekk DSBs nettsider for oppdatert informasjon.
Det aller viktigste tiltaket ved bruk av pyroteknikk er å bruke en leverandør med ansatte som har gyldig kompetansebevis (gyldighet 5 år, utstedes av DSB-godkjent kursarrangør). Avfyring krever søknad til både politi og brannvesen i forkant. Be alltid leverandøren om risikovurdering og handlingsplan, og sørg for at dekor og tepper ved scenen er brannhemmende.
Flammemaskiner reguleres ikke av eksplosivforskriften, men av forskrift om håndtering av farlig stoff. Bruk innendørs skal alltid meldes til brannvesenet – bruk utendørs med gassbeholdere over 60 liter skal også meldes.
Regelverksvarsel: Regelverket for pyroteknikk er under revisjon. Sjekk alltid DSBs nettsider for gjeldende krav.
Utenlandske pyroteknikere som ikke har norsk kompetansebevis, kan ikke utføre pyroteknisk arbeid i Norge på selvstendig grunnlag. Arbeidet må skje under tilsyn av en norsk sertifisert pyrotekniker. Se vedlegg om pyroteknikk for detaljer om krav til kompetansebevis, godkjenningsøknadsprosess, oppbevaringsgrenser og flammemaskiner.
Om innsatsen for å forhindre brann ikke er tilstrekkelig og uhellet likevel er ute, er det avgjørende viktig at brannen eller branntilløpet blir oppdaget raskt, at vi har gode rutiner, og at frivillige og personell har fått opplæring i å bruke slukkeutstyr.
I bygninger som blir benyttet til konserter skal det finnes et heldekkende brannalarmanlegg med optiske detektorer og overføring til en nødalarmsentral, eller til et sted i bygget med personell som har ansvar for å iverksette tiltak.
I bygg der man sporadisk holder konserter er det ofte ønskelig å håndtere problematikken med at brannalarmanlegget utløses av scenerøyk eller pyrotekniske effekter. Utgangspunktet er at brannalarmanlegget skal være aktivt under all drift. Det er kun åpnet for utkobling av et mindre antall detektorer ved sporadiske arrangementer, og da kun med kompenserende tiltak som sikrer at røyk/brann oppdages og varsles minst like raskt som med et fullt fungerende anlegg – organisatoriske tiltak som brannvakt alene er ikke tilstrekkelig. Utkobling av hele soner eller store arealer er i strid med plan- og bygningsloven § 29-6.
OBS! Utkobling av hele eller store deler av brannvarslingsanlegget er ikke akseptert av myndighetene. Direktoratet for byggkvalitet har uttalt at dette er i strid med plan- og bygningsloven, slik det fremgår av veiledningen til TEK17 kapittel 11. Der dette er nødvendig skal brannalarmanlegget prosjekteres på nytt av et godkjent firma. Den anbefalte løsningen er å oppgradere brannalarmanlegget med moderne multikriteriedetektorer som skiller scenerøyk fra brannrøyk. Dette løser problemet permanent og er den eneste tilnærmingen som er fullt ut lovlig
For utendørsarrangementer bruker vi menneskelige detektorer – brannvakter – med klare instrukser, kjent kommunikasjonslinje og forhåndsdefinerte posisjoner.
Det er dokumentert at talemelding som forklarer situasjonen forebygger panikk og gir vesentlig kortere evakueringstid enn rene tonesignaler – forskning viser at folk er ute på rundt fire minutter med innspilt melding, mot over seks minutter med alarm alene. Forbered hvem som varsler, hvordan og hva som skal sies. Innendørs er det krav om lydsignal. I bygg som er åpne for publikum, som konsertlokaler, er lyssignal i tillegg påkrevet etter TEK17 § 11-12.
Skal vi varsle under en konsert, trenger vi en showstop-prosedyre: musikken stoppes, lyset slås på, artistene tas av scenen av scenemester, og forhåndsskrevet melding formidles via PA-anlegget. ShowStop er en beskrivelse av prosedyre dersom arrangementet som avvikles må stoppes. Alle som jobber ved eller på scenen skal kjenne prosedyren.
Se kapittel om prosedyrer og øvelser for mer.
Å slukke brann er brannvesenets jobb. Vår hovedoppgave er å få alle i sikkerhet – men å klare å slukke et branntilløp i tidlig fase kan utgjøre forskjellen mellom «en uheldig hendelse» og katastrofe.
Gjør deg kjent med hva slags slukkeutstyr som finnes i lokalet og hvor det er plassert. Eksisterende utstyr skal aldri flyttes fra sin faste plass. Sett inn ekstra utstyr der det er nødvendig – særlig på scenen og ved FOH – og merk alt tydelig på arenakart.
Velg riktig type: CO₂ på scenen og ved FOH (ingen skade på utstyr), AF-apparat der det brukes frityrolje (vann må aldri brukes på frityrolje), pulver for gass og brennbare væsker. Brannteppe er et godt supplement i mange situasjoner.
Alle i organisasjonen bør ha grunnleggende brannvernopplæring: hva de skal se etter i sin daglige funksjon, hvem de varsler og hvordan, hvilken rolle de har under evakuering, og – for de som er utpekt til det – bruk av slukkeutstyr. Praktisk øvelse i bruk av slukkeapparat kan gjøres på frivilligmøte eller i mindre grupper.
Fremgangsmåten er enkel å lære: trekk ut sikkerhetsplinten, rett munningsstykket mot brannen og hold deg lavt, klem inn håndtaket og beveg strålen fra side til side rettet mot brannkilden – ikke mot flammene. Hold to til tre meters avstand. Et håndslukkeapparat tømmes på 10–15 sekunder – bruk det effektivt og trekk deg ut dersom brannen ikke lar seg kontrollere umiddelbart. Norsk Brannvernforening har instruksjonsvideoer som egner seg godt til opplæring.
Like viktig som å slukke, varsle og evakuere er at brannvesenet, politiet og ambulansen har fri kjørevei inn til arrangementsområdet. Avtal med nødetatene på forhånd hvilken vei dette skal være, skriv det inn i sikkerhetsplanen og sørg for at minimum alle som jobber med sikkerhet kjenner til dette. Pek ut noen til å møte brannvesenet ved inngangen, sørg for at biler ikke parkerer i innsatsveien, og forsøk å unngå evakuering i innsatsveien.
Vi anbefaler en tidlig dialog med brannvesenet i planleggingsfasen – gjerne med felles befaring av arenaen. Se kapitlet om prosedyrer og øvelser for mer om bordøvelser med nødetater.
Når vi har oppdaget og varslet publikum om brannen, må vi få evakueringen til å fungere så effektivt som mulig. Mesteparten av det arbeidet er gjort i planleggingen.
Antallet personer vi kan invitere avhenger av lokalet og rømningskapasiteten. For bygninger gjelder TEK17 kapittel 11. Et bygg er godkjent for et visst antall personer – ønsker vi flere, eller bruk til noe annet enn bygget er beregnet til, skal brannteknisk rådgiver vurdere dette.
De viktigste preaksepterte ytelsene å kjenne til for innendørs lokaler er: minimum 1,2 m fri bredde på rømningsdører, 1 cm fri dørbredde per person, minst to utganger ved mer enn 150 personer, maks 30 meter til nærmeste utgang, og dører skal slå ut i rømningsretningen. For telt gjelder samme prinsipper; se kapitlet om midlertidige konstruksjoner.
For arrangementer med sittende publikum gjelder i tillegg følgende (basert på Byggforskseriens anvisning 321.036): mellom stolrader skal det være fri avstand på minst 40 cm. Antall sitteplasser mellom to gangpassasjer skal ikke overstige 30: er det gangpassasje bare på én side, begrenses antallet til 15. Gangpassasjer skal ha fri bredde på minst 1,2 meter, og samlet bredde dimensjoneres med 1 cm per sitteplass som forventes å benytte passasjen. Løse stoler og benker bør kobles sammen eller festes i gulvet for å hindre at de velter og blokkerer rømningsveier. Husk at disse kravene gjelder det faktiske oppsettet – kontroller avstander og passasjer på nytt dersom stoloppsett endres underveis i arrangementet.
For utendørsarrangementer gjelder ingen tilsvarende tekniske krav, men TEK17-prinsippene er et godt utgangspunkt. Kapasiteten på rømningsveiene bør ikke overstige 60 personer per breddemeter per minutt. DSBs veileder bruker 8 minutter som planleggingsmål for å nå et sikkert sted.
Prosedyren skal si noe om hvem som kan beordre evakuering, hvordan vaktene varsles om å åpne porter og dører, og hvilken rolle frivillige og ansatte har. Husk at bevegelseshemmede skal ha like god mulighet til å komme seg ut – noen bør ha ansvar for å hjelpe dem spesielt. Se kapitlet om prosedyrer og øvelser for mal og gjennomføring.
Campingfelt er en særlig utfordring for brannvern. Telt, soveposer og annet campingutstyr er ofte brennbart, og tettheten av folk og utstyr kan gjøre evakuering vanskelig.
Fra 2022 gjelder nye regler i TEK17 § 11-6 (7) for lovlig etablerte campingplasser: minimum 4 meters avstand mellom campingenheter målt fra ytterpunkt til ytterpunkt – inkludert alt tilbehør som fortelt, spikertelt, terrasse og levegg. Campingplassen skal i tillegg deles inn i parseller med grunnareal på maks 1 200 m², med branngater på minst 8 meters bredde mellom parsellene. Disse kravene er teknisk sett rettet mot permanente og sesongbaserte campingplasser, men DiBK anbefaler at de samme prinsippene legges til grunn overalt der det forekommer overnatting – inkludert midlertidig festivalcamping.
Andre viktige tiltak for campingområder:
Vi anbefaler sterkt å peke ut én navngitt brannvernleder for arrangementet. Denne personen er det naturlige kontaktpunktet overfor brannvesenet og kan ha spesielt ansvar for: brannteknisk risikovurdering, melding til brannvesenet, dialog med brannvesenet, branninspeksjon av arenaen, brannvernopplæring for stab og frivillige, og fullmakt til å stanse aktiviteter som utgjør en brannrisiko. Brannvernlederen bør ikke ha så mange andre oppgaver at brannvernansvaret nedprioriteres.
Bygningseier er ansvarlig for at bygget oppfyller lovens krav – godkjent brannvarslingsanlegg, rømningsveier i henhold til TEK17, og tilgjengelig brannteknisk dokumentasjon. Vi som arrangør er ansvarlige for det som skjer i og på lokalet: persontall, plassering av utstyr og dekor, brannfarlige stoffer og effekter, opplæring av personell og varsling av publikum.
Sørg alltid for å avklare skriftlig med bygningseier før arrangementet: godkjent persontall, status på brannvarslingsanlegget, eventuelle branntekniske avvik, og hvem vi kontakter hos eier ved problemer.
Under flerdags- eller campingarrangementer bør det gjennomføres daglige brannrunder med loggføring. Et forslag til sjekkliste for brannrunden og mal for dokumentasjon under arrangementet finnes i Vedlegg 2: Sjekklister og dokumentasjon.
Brannvern skal inngå som et eget tema i arrangementets risikovurdering. Se kapitlet om risikovurdering for metodikk. Viktige scenarier å vurdere: brann i scene eller scenedekor (pyroteknikk, kortslutning), brann i serveringsareal (gass, frityrolje), brann i campingfelt, brann i telt eller midlertidig konstruksjon, og brann i strømaggregat eller kabel.