Hopp til hovedinnholdSamfunnsansvar
Det finnes flere definisjoner på samfunnsansvar (CSR, Corporate Sosial Responsibility). Den er blant annet definert gjennom FNs Global Compacts ti prinsipp. Dessuten har ISO utarbeidet en standard for å implementere samfunnsansvar, ISO 2600.
Miljø og samfunnsansvar henger sammen. Vi har alle et ansvar for å utvikle samfunnet i bærekraftig retning. Som arrangør har du mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen i positiv retning. I tillegg til å skape gode kulturopplevelser og gjøre praktiske miljøtiltak, er du i en unik posisjon til å formidle et budskap.
Det er forskjellige måter å vise samfunnsansvar på. Helhetlig miljøarbeid handler også om å ta vare på ikke bare naturen, men også samfunnet og kulturen rundt deg. Det handler om hvilke verdier du som arrangør vil formidle. Stadig flere bedrifter har for eksempel etiske retningslinjer ved sine innkjøpsordninger. I valg av samarbeidspartnere er det derfor viktig at denne gir gjenklang i de grunnverdier organisasjonen har.
En annen måte å vise samfunnsansvar på, er å samarbeide med lokale krefter og dermed gi noe tilbake til lokalsamfunnet. Eller å ha et humanitært fokus som del av formålet. Finn det som er naturlig for din organisasjon, men la deg gjerne inspirere av andre arrangører. Som gode eksempler på humanitært fokus kan nevnes Østkanten Bluesklubb som årlig markerer Amnesty sitt menneskerettighetsarbeid med et eget arrangement. Roskildefestivalen i Danmark har siden starten gitt sitt overskudd til veldedige formål gjennom Foreningen Roskilde Festival. Organisasjonen deler ut penger til humanitært, kulturelt og allmennyttig arbeid for mennesker verden over.
Klimagassutslipp
Som arrangør kan du ta et ansvar for å redusere arrangementets klimautslipp og oppfordre frivillige, artister, publikum og samarbeidspartnere til å gjøre det samme. For å kunne redusere dine egne klimagassutslipp må du først vite hva arrangementet slipper ut.
Gjennom Miljøfyrtårn får du utarbeidet et relativt godt klimagassregnskap gjennom selvrapporteringen hvert år. Det er også mulig å hyre inn ekstern hjelp dersom man ønsker å utarbeide et mer omfattende regnskap. Det viktigste er likevel å få en relativt god oversikt over hvilke deler av driften som fører til de største utslippene.
Når du har fått tall på strømforbruk og transport av varer og folk, kan du sette i gang med konkrete klimatiltak på disse områdene. Det viktigste er å redusere egen påvirkning først.
Tips
- Bli miljøfyrtårnsertifisert. Da kan du benytte deg av Miljøfyrtårns verktøy.
- Pass på å be om dokumentasjon fra tredjepart for å få et godt nok grunnlag for regnskapet (bilag, miljøsertifikat etc.).
- Gå gjennom regnskapet for å regne ut klimagassutslipp knyttet til egne flyreiser eller bruk av bil (bensin/diesel forbruk).
- Lag en klimaplan basert på klimaregnskapet. Finn ut hvor det oppstår store utslipp og om det er noen tiltak som kan redusere disse utslippene.