Hopp til hovedinnhold- Det må foreligge en hindring som vanskeliggjør eller hindrer gjennomføring av kontrakten
- Hindringen kan ikke med rimelighet ha vært tatt i betraktning da kontakten ble inngått
- Hindringen må være av en slik karakter at det ikke kan forventes at partene med rimelige midler kan unngå hindringen eller å overvinne følgene av den
- Hindringen må være utenfor partenes kontroll
Som eksempler på slike ekstraordinære hendelser utenfor en parts kontroll kan nevnes krig, naturkatastrofer, streik, importrestriksjoner, pandemi mv. På engelsk brukes ofte begrepet ”act of god” som fellesbetegnelse på slike hendelser.
Covid-19 og force majeure
I dag vil nye restriksjoner knyttet til Covid-19 eller varianter av dette viruset normalt ikke være å anse som en force majeure situasjon, siden mulighet for slike restriksjoner er noe man må ta i betraktning ved inngåelse av avtalen. Er det ikke tatt særskilt forbehold knyttet til Covid-19 i avtale inngått etter mars 2020, vil man dermed være bundet uansett.
Fra mars 2020 ble det innført en rekke restriksjoner fra nasjonale myndigheter eller lokale myndigheter som kommuner som kunne innebære forbud om å ikke gjennomføre et arrangement, eller at arrangementet ble rammet av omfattende begrensninger som i praksis gjorde at arrangementet måtte avlyses. I mange tilfeller ville vilkårene for at arrangøren kunne bli fri fra sine forpliktelser på grunn av en force majeure-situasjon bli oppfylt:
- Det forelå en hindring (forbudet) som vanskeliggjorde eller hindret gjennomføring av arrangementet (forbudet hindret gjennomføring)
- Hindringen kunne ikke med rimelighet ha vært tatt i betraktning da arrangementet ble satt opp (arrangementet ble satt opp før man kjente til faren for covid-19 utbrudd i Norge)
- Hindringen var av en slik karakter at det ikke kunne forventes at konsertarrangøren med rimelige midler kunne unngått hindringen eller å ha overvunnet følgene av den (det var ikke forventet at konsertarrangøren kunne ha unngått dette eller overvinne følgene av covid-19-utbruddet)
- Hindringen var utenfor konsertarrangørens kontroll (konsertarrangøren hadde ingen påvirkningsmulighet i denne sammenhengen)
Det er viktig å påpeke at selv om arrangøren hadde grunnlag for å avlyse arrangementet, innebærer ikke det nødvendigvis at arrangøren er fri for alle forpliktelser, da mange leverandørers leveranse ikke ble hindret av restriksjonene, slik som utleier av lokale som kan stille det til disposisjon, utleier av utstyr, hotell etc. Det må her foretas en konkret vurdering basert på de inngåtte avtaler og de særskilte forhold knyttet til det aktuelle arrangement.
Utsettelse vs. avlysning som følge av force majeure
Dersom det foreligger en force majeure-situasjon i dag kan man som arrangør utsette til en ny dato. Dersom situasjonen vedvarer, kan man ofte også utsette ytterligere. Dersom arrangementet utsettes så lenge at det i realiteten ikke lenger er snakk om det samme arrangementet, så kan imidlertid billettkjøperne som oftest heve kjøpet.
Dersom ett og samme arrangement utsettes flere ganger, så er det vår vurdering at billettkjøperne har rett til å heve kjøpet fordi situasjonen blir for usikker for billettkjøperne. Det er derfor ikke «fritt frem» å utsette et arrangement flere ganger. Som retningslinje bør arrangøren vurdere om det er sannsynlig at arrangementet vil kunne avholdes på den nye datoen, basert på den kunnskapen man har når arrangementet utsettes første gang. Dette er selvsagt en vanskelig vurdering.
Forholdet til artistene
Avtaleforholdet med artistene er stort sett regulert i kontrakter, og disse inneholder som regel forholdsvis detaljerte regulering om hva som skal anses som force majeure, når den inntreffer og hvordan det økonomiske forholdet mellom arrangøren og artisten skal gjennomføres.
Når det gjelder betaling av deler av honorar på forskudd er den klare hovedregelen i kontraktsforhold at den parten som skal ha betalt, har rett til betaling etter at parten har prestert sin ytelse. Partene har imidlertid full frihet til å avtale seg bort fra dette utgangspunktet, og dette er vanlig ved større arrangementer og lignende. Gitt at partene har avtalt at artisten skal ha forskuddsbetaling av honorar, er spørsmålet om arrangøren har rett til å utsette forskuddsbetalingen som følge av covid-19. Hvis svaret er nei, så vil tilbakeholdt forskuddsbetaling utgjøre et kontraktsbrudd som kan tenkes å gi motparten krav på forsinkelsesrenter, heving av kontrakten og/eller erstatning.
Arrangøren må først og fremst sjekke om kontrakten gir rett til å utsette forskuddsbetalingen. Dersom det ikke er noe regulert der, må man se om force majeure kan gjøre at man slipper. Den parten som skal betale et honorar (arrangøren), kan normalt bare påberope force majeure dersom det er avtalt eller hvis det er problemer med betalingssystemet. På generelt grunnlag kan arrangøren dermed ikke utsette betalingen med henvisning til force majeure.
Forholdet til billettkjøperne
I forholdet mellom arrangøren og billettkjøperne vil svaret om billetten må refunderes eller ikke bero på hva som finnes av vilkår mellom arrangøren og billettkjøperen. Som regel henvises det ved kjøp til arrangørens vilkår i billettleverandørens løsninger, og ofte har også billettleverandøren supplerende vilkår som kan besvare spørsmålet. Dersom det ikke finnes vilkår fra arrangøren eller fra billettleverandøren gjelder bakgrunnsretten.
NKA har utarbeidet standard kjøpsvilkår for billettsalg, som finnes her. Disse kan sendes til billettleverandøren til bruk ved salg av deres billetter.
I tilfellene der verken arrangør eller billettleverandør har kommunisert vilkår til billettkjøperen i forbindelse med kjøpet vil man i de fleste tilfeller falle tilbake på bakgrunnsretten.
Felles for både situasjonen med flytting til annen dato og situasjoner der arrangementet ikke kan gjenskapes, er at omfanget av refusjonen ikke alltid utgjør 100 % av billettsummen. Årsaken til dette er at bakgrunnsretten har regler om justering av vederlaget i enkelte tilfeller. Hvor mye som refusjonen eventuelt skal justeres med er det ingen faste regler på og må vurderes konkret.
Merk at billettleverandørens rett til å holde tilbake billettinntekter reguleres i avtalen mellom arrangøren og billettleverandøren. Normalt vil billettleverandører ikke ha en slik rett, men enkelte leverandører hevder dette.
Forholdet til arrangørens ansatte
Dersom en arrangør utsettes for en force majeure-situasjon vil man kanskje komme i den situasjon at man ikke har arbeid til de ansatte. Løsninger som kan vurderes er permittering og/eller oppsigelser.
Permittering
Det er tre grunnvilkår som må være til stede for at bedriften kan benytte seg av permittering:
1) Det må foreligge saklig grunn for permitteringen. Saklig grunn til permittering vil typisk være uforutsette hendelser utenfor partenes kontroll, naturkatastrofer, råstoffmangel mv.
2) Permittering må være nødvendig, da arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på en forsvarlig måte. Dette innebærer at situasjonen som har oppstått må ha som konsekvens at virksomheten helt eller delvis må innstille driften.
3) Situasjonen må være midlertidig. Det må være snakk om at driften blir midlertidig forstyrret, slik at det ikke er mulig å sysselsette arbeidstakere på en økonomisk forsvarlig måte.
Oppsigelse
Oppsigelse av ansatte krever saklig grunn. Dersom virksomheten opplever økonomiske utfordringer som følge av force majeure-situasjonen, vil dette etter en konkret vurdering kunne utgjøre saklig grunnlag for oppsigelse. Det er i arbeidsmiljøloven og praksis knyttet strenge vilkår og saksbehandlingsregler til en slik oppsigelsesprosess.
Forholdet til oppdragstakere
Det må innledningsvis avklares hvorvidt man står overfor et ansettelsesforhold eller et oppdragsforhold. Dette vil primært avgjøres ved å undersøke avtalen som er inngått mellom partene. Hvilken avtale som er inngått mellom partene kan imidlertid være av underordnet betydning dersom realitetene i avtaleforholdet tilsier at det dreier seg om et ansettelsesforhold.
Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler gjelder ikke for oppdragstakere. Oppdragsavtaler mellom virksomheten og oppdragstakere kan inneholde konkrete klausuler om force majeure, detaljerte bestemmelser om avlysning, oppsigelsesfrister mv. Da er det disse som gjelder.
Hvis en slik avtale ikke regulerer forholdet, må avtalen tolkes etter den såkalte «bakgrunnsretten», dvs. at de mer generelle rettsregler kommer til anvendelse. Etter norsk rett gjelder et generelt force majeure prinsipp, slik at avtaler som ikke har inntatt klausuler om force majeure, likevel kan oppnå et midlertidig ansvarsfritak i visse force majeure tilfeller. Dette kan i prinsippet gjelde for begge parter i avtaleforholdet.
Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler gjelder ikke for oppdragstakere, altså de som fakturerer. Man kan dermed ikke permittere oppdragstakere, kun ansatte. Oppdragsavtaler mellom virksomheten og oppdragstakere kan inneholde konkrete klausuler om force majeure.
Forholdet til «sesongarbeidere»
Sesongarbeidere er enten arbeidstakere med midlertidige arbeidsavtaler eller oppdragstakere som blir ansatt for en kortere periode, for eksempel i forbindelse med festivalavvikling (såkalte «sesongarbeidere»).
Arrangørens forhold til sesongarbeidere må avklares ved å benytte følgende fremgangsmåte:
- Det må først vurderes hvorvidt det foreligger en bindende avtale mellom arrangøren og sesongarbeideren.
- Deretter må det vurderes om man står overfor en arbeidsavtale eller en oppdragsavtale.
- Til slutt må man se på muligheten for å terminere avtalen, enten ved permittering, oppsigelse, frivillig avslutning eller avbestilling, avhengig av hvilken kontraktstype man står overfor.
Er det inngått en bindende avtale?
Arrangører engasjerer ofte arbeidstakere og oppdragstakere for å gjøre en konkret jobb i forbindelse med en festival eller et arrangementet som skal avvikles. Hvorvidt det er inngått en bindende avtale vil påvirke hvilke rettigheter og plikter partene har overfor hverandre, f.eks. om en ansatt kan permitteres, hva som skal til for å avslutte avtalen osv. Spørsmålet blir derfor – når er det inngått en bindene avtale mellom partene?
Hovedregelen i norsk rett er at en avtale er inngått når et tilbud har fått en aksept. Mange tror at en bindende avtale forutsetter at begge parter har en signert skriftlig avtale, men en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. En bindende avtale kan derfor være inngått allerede på forhandlingsstadiet dersom de vesentligste punktene i avtalen er klarlagt. Dersom en sesongarbeider har fått en forespørsel om å gjøre en jobb, og forespeilet honorar/lønn, og arbeidsperiode og arbeidsoppgaver er klarlagt taler gode grunner for at det er inngått en bindene avtale selv om det ikke foreligger en skriftlig signert avtale.
Her må det foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle. Dersom de vesentligste punktene i avtalen er klarlagt står man enten overfor et ansettelses- eller oppdragsforhold. (Se forskjellen mellom ansettelsesforhold og oppdragsforhold nedenfor). For å komme ut av denne avtalen må arrangøren avslutte eller utsette avtaleforholdet i henhold til reglene som gjelder for henholdsvis arbeidstakere og oppdragstakere.
Oppdragstaker eller arbeidstaker?
Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler og reglene om permittering gjelder ikke for oppdragstakere, altså de som fakturerer. For å omfattes av arbeidsmiljølovens bestemmelser, og dermed ha rettigheter som en arbeidstaker, må vedkommende reelt sett anses som en arbeidstaker.
I noen tilfeller er det åpenbart at det er snakk om et arbeidsgiver-arbeidstaker forhold, men spesielt for arrangører kan det være tvil om den aktuelle sesongarbeideren er å anse som en arbeidstaker eller en oppdragstaker. For å svare på dette på man vurdere det reelle underliggende forholdet mellom partene. Det er ikke avgjørende at en avtale kalles en oppdragsavtale dersom det i realiteten er en ansettelsesavtale.
Det finnes ingen lovregler som direkte klargjør når man står overfor den ene eller den andre kontraktstypen. Følgende vurderingstemaer må vurderes for hver enkelt avtale:
- Arbeidstakers plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til disposisjon og muligheten til å bruke medhjelpere for egen regning. Dersom den engasjerte selv kan sette inn andre i sitt sted, taler dette med styrke for at man står overfor et oppdragsforhold.
- Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet. En oppdragstaker vil ofte stå mer fritt til å utføre arbeidet på ønsket måte og tidspunkt, så lenge avtalt ytelse leveres til avtalt tid.
- Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse. Dersom den engasjerte har med eget utsyr, har egne lokaler osv. kan dette tale for at man står overfor et oppdragsforhold.
- Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet. I oppdragsforhold er det oppdragstakeren selv som har risikoen for å levere det som er avtalt til rett tid.
- Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn. En oppdragstaker fakturerer vanligvis.
- Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister, dette tilsier at det er et arbeidsforhold. Oppdragstakere kan ofte ha løsere tilknytningsformer, særskilte og korte oppsigelsesreguleringer, ha flere oppdragsgivere på samme tid osv.
- Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver. Dette kan tilsi at det foreligger et arbeidsforhold.
Det er ingen automatikk i at det å oppfylle ett eller flere av punktene over medfører at man står overfor en arbeidstaker eller oppdragstaker. Dersom en arrangør er usikker på om hvilken kontraktstype man står overfor, anbefales arrangøren å oppsøke ekstern bistand.
Når man har konstatert at man har med arbeidstakere å gjøre vil det som nevnt i punktet over være aktuelt å permittere. Forutsetningen må imidlertid være at situasjonen er av midlertidig karakter, altså at man anser det som sannsynlig at arbeidet vil gjenopptas innen rimelig tid. Dersom dette ikke er tilfellet må man heller benytte oppsigelse.
Når det gjelder sesongarbeidere som kun skal jobbe i tiden under og tett opptil et arrangement, og som ikke allerede har startet arbeidet, vil inngåelse av endringsavtaler eller oppsigelse være et riktigere alternativ enn permittering (se mer om permittering av ansatte over).
Avtaleløsning eller oppsigelse – for arbeidsforhold som ligger frem i tid
For sesongarbeidere som kun skal jobbe i tiden under og tett opptil et arrangement vil andre løsninger enn permittering være mulig:
- Dersom arrangementet blir flyttet og vedkommende kan være med når arrangementet senere skal gjennomføres vil det være mulig å inngå en endringsavtale knyttet til oppstart.
- Dersom arrangementet er blitt avlyst kan arrangøren forsøke å inngå en avtale med den ansatte om å avslutte ansettelsen.
- Dersom de ansatte ikke ønsker en frivillig avslutning av ansettelsesforholdet må man gå veien om en formell oppsigelse. Dersom oppsigelsesfristen er utløpt før den ansatte skulle ha begynt å jobbe i henhold til sin arbeidsavtale vil det ikke være lønnsplikt i oppsigelsestiden. Oppsigelsesfristen skal være fastsatt i arbeidsavtalen. Dersom dette ikke er regulert faller man tilbake på lovens alminnelige oppsigelsesfrist som er én måned, regnet fra første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Dersom den ansatte har prøvetid med oppsigelsestid på 14 dager, kan denne korte oppsigelsesfristen benyttes også forut for ansettelsen.
