Innspill til kulturarenastrategien

NKAs innspill til strategien

• Norske Kulturarrangører

  Norske Kulturarrangører er en landsomfattende, partipolitisk uavhengig interesse- og kompetanseorganisasjon for arrangører i kulturfeltet. Vi organiserer over 500 medlemmer, fra små rockeklubber og festivaler til store konsert- og litteraturhus. Omkring halvparten er del av kulturfrivilligheten, mens resten tilhører den profesjonelle kulturnæringen. En nasjonal strategi for å forbedre tilgangen til og utnyttelsen av kulturarenaer av alle typer er derfor svært velkommen i våre øyne, og vi takker for muligheten til å komme med innspill.

• Hva er en kulturarena?

  Kulturarenaene er kulturlivets viktigste infrastruktur. Vi mener en kulturarena bør forstås som et fysisk sted som jevnlig brukes til, eller er tilrettelagt for, å skape, øve, utøve, produsere, formidle, lære, oppleve eller delta i kunst- og kulturaktivitet.

  Begrepet bør omfatte hele kulturlivet, på tvers av frivillig og profesjonell virksomhet og uavhengig av om arenaen drives offentlig, ideelt eller privat. Det avgjørende bør være kulturaktiviteten som finner sted, ikke eier, opprinnelig formål eller adresse. Kulturarenaer kan være hele bygg, enkeltrom eller uteområder – for eksempel kulturhus, teatre og konsertscener, men også bibliotek, museer, kirker, skoler, utesteder og festivalområder.

  Definisjonen må også omfatte festivaler og andre kulturarrangementer som flytter mellom ulike steder og derfor ikke har et fast fysisk tilholdssted. Slike arrangementer etablerer fullverdige kulturarenaer for en avgrenset periode ved å ta i bruk og tilrettelegge eksisterende og midlertidige lokaler for publikumsopplevelser. En definisjon av kulturarenaer må derfor inkludere tilbakevendende, ambulerende arrangementer, slik at disse også omfattes av kartlegging, planlegging og relevante økonomiske virkemidler.

  I det følgende vil vi primært ta utgangspunkt i departementets spørsmål om barrierer i regelverk, virkemidler, kunnskap og kompetanse.

• Tilgang til eksisterende bygg

  Kulturarenaer er avgjørende infrastruktur for både frivillig og profesjonell kulturaktivitet. Strategien bør legge til rette for at eksisterende bygg og møteplasser kan tas i bruk, utvikles og bevares gjennom enklere regelverk, bedre tilgang til lokaler og virkemidler for oppgradering og drift. Kulturroms kunnskapsgrunnlag (2026, s. 21–22) beskriver godt hvordan reglene for midlertidig bruksendring begrenser utnyttelsen av eksisterende bygg.

  Kulturaktører har ofte ikke økonomi til å konkurrere med bolig- og næringsformål i det ordinære eiendomsmarkedet. Mange deler derfor lokaler, inngår kortsiktige leieavtaler eller tar i bruk bygg som ellers står tomme. Aktiviteten kan bidra til å utvikle og vise verdien av områder, men aktørene risikerer å bli fortrengt når områdene blir mer attraktive og eiendomsverdiene stiger. Kulturaktørene skaper verdier de selv i liten grad får ta del i, samtidig som kulturformål ofte er svakt forankret i kommunale planer og reguleringsprosesser.

  Midlertidig bruk kan være en inngang til å etablere kulturvirksomhet, teste nye konsepter og synliggjøre behovet for kulturarenaer. Det bør derfor ikke bare behandles som en overgangsfase i påvente av regulering, men også som en mulighet til å utvikle kulturmiljøer som kan bli varige. Samtidig må midlertidighet ikke bli en erstatning for langsiktige og forutsigbare løsninger.

  Norske Kulturarrangørers forslag til tiltak:

  • Forenkle reglene for midlertidig bruksendring
    Regelverket for midlertidig bruksendring bør forenkles, med kortere saksbehandlingstid og lavere gebyrer. Det vil gjøre det enklere å ta i bruk eksisterende bygg til kulturformål. Regelverket bør åpne for fleksible og pragmatiske løsninger, samtidig som nødvendige sikkerhetskrav ivaretas.
  • Gjøre tomme offentlige bygg tilgjengelige for kulturformål
    Kommunale og statlige bygg som står ubrukt bør i større grad gjøres tilgjengelige for kulturaktører. Dette kan gi tilgang til rimeligere lokaler og bidra til aktivitet og levende lokalsamfunn.
• Medvirkning og arealplanlegging

  Kulturlivet har stor evne til å finne kreative løsninger og ta i bruk eksisterende bygg, men dette skjer ofte på tross av systemet snarere enn på grunn av det. Hjelp til å navigere i regelverk, mer kompetanse hos kulturaktørene og en sterkere posisjon når det skal settes av areal i tidlig planlegging (som også hensyntar de ikke-kommunale kulturarenaene) vil være viktig for kulturfeltet vi representerer.

  Kulturaktører blir i varierende grad invitert til å medvirke i prosesser som omhandler nybygg, omdisponering av bygg eller andre lignende prosjekter. Medvirkning er et viktig utgangspunkt, men gir ikke nødvendigvis reell innflytelse. Mange kulturaktører mangler kompetanse og kapasitet til å delta på like vilkår som kommuner, utbyggere og andre profesjonelle aktører.

  Når kommuner og utbyggere skal involvere kulturlivet, når de gjerne dem som allerede er organisert: det frivillige kulturlivet, institusjonene og medlemsorganisasjonene. Det mer fragmenterte arrangørfeltet, inkludert profesjonelle aktører uten offentlig støtte, er en viktig del av regional og lokal stedsutvikling, men risikerer å bli oversett. Samtidig har disse aktørene viktig kompetanse om lokal kulturaktivitet og behovene til både utøvere og publikum.

  Det mangler også oversikt over hvilke kulturarenaer som finnes, hvilke som står i fare for å forsvinne, og hvilke behov som ikke er meldt inn i kommunale planer. Da blir det vanskelig å si noe om behov og utfordringer. Eksisterende kartlegginger fanger i hovedsak opp den organiserte kulturfrivilligheten, og gir ikke et fullstendig bilde av det frie feltet, profesjonelle aktører uten offentlig støtte, egenorganisert aktivitet eller øvings- og produksjonslokaler på private initiativ.

  Norske Kulturarrangører og andre organisasjoner med nettverk i arrangørfeltet kan være viktige bindeledd mellom kulturaktører, kommuner, utbyggere og forskningsmiljøer. Samtidig trenger arrangørene selv bedre kompetanse på eiendom og planverk, blant annet når det gjelder leieavtaler, organisering, eierskapsmodeller, finansiering og merverdiavgift. Økt organisering og bedre tilgang til rådgivning kan styrke aktørenes kapasitet og påvirkningskraft.

  Norske Kulturarrangørers forslag til tiltak:

  • Kartlegge eksisterende kulturaktivitet og behov før nye områder utvikles
    Kommunale planer bør bygge på en kartlegging av kulturaktiviteten som allerede finnes i et område, inkludert virksomhet i midlertidige lokaler og private arenaer. Planene bør inneholde konkrete tiltak for å ivareta eksisterende aktører ved utbygging og omregulering, ikke bare overordnede mål om kulturtilbud i det ferdige området. Kulturaktivitet bør også vurderes tidlig i planleggingen av nye bygg og områder. Å innarbeide kulturformål i etterkant kan bli både vanskeligere og dyrere.
  • Styrke kulturens plass i plan- og bygningsloven og kommunal planlegging
    Kultur bør få en tydeligere plass i plan- og bygningsloven, på linje med andre samfunnsviktige formål. Strategien bør utrede en egen kategori for kulturanlegg og kulturproduksjon, og vurdere krav om kulturbehovsplaner ved større byutviklingsprosjekter. Øvingsrom, produksjonslokaler, studioer og visnings- og spillesteder bør nevnes eksplisitt.
  • Sikre reell medvirkning og styrke kulturaktørenes kompetanse
    Utbyggere, kommuner og prosjekteiere bør legge til rette for at kulturaktører kan delta reelt og tidlig i planprosesser. Det bør utvikles bedre veiledning og kompetansetiltak om eiendom, planverk, finansiering og organisering. Organisasjoner som Norske Kulturarrangører kan bidra til å nå aktører som ellers ikke blir involvert.
  • Gi kulturaktører bedre mulighet til å sikre lokaler før salg
    Det bør utredes en varslingsplikt eller forkjøpsrett ved salg av bygg med særlig kulturverdi eller etablert kulturaktivitet. Når bygg med kulturverdi legges ut for salg, er det ofte for sent for kulturaktørene å organisere seg og by imot markedsprisen. En varslingsplikt før salg ville gi kulturlivet reell mulighet til å sikre langsiktig tilgang, istedenfor kortsiktige leieforhold som brytes når bygget selges videre.
• Tilgjengelighet og universell utforming

  Omtrent 25 prosent av befolkningen har en funksjonsnedsettelse, og har med det behov for riktig tilgjengelighet og tilrettelegging. Dette er også en gruppe som i liten grad deltar i kulturlivet. Dersom vi skal få flere til å delta, må vi ha ressurser til å gjøre det, og vi må vite hvordan vi skal gjennomføre det. Bufdirs nye rapport om universell utforming av kulturlokaler (2026) har kartlagt hvilke barrierer som synes å være utfordrende for feltet. Det dreier seg ikke bare om fysiske barrierer, men også om kompetanse-, holdnings-, og informasjonsbarrierer. I tillegg peker Bufdir på økonomiske barrierer knyttet til ressurser og eierskap.

  Det finnes i dag et fåtall støtteordninger som gir tilskudd til utbedring og universell utforming av de fysiske forholdene på kulturarenaer. Utover disse finnes det enda færre muligheter for å faktisk integrere tilrettelegging, tilgjengelighet og inkludering som kompetanse hos de som driver kulturarenaene. Å gjøre kulturarenaer mer tilgjengelige handler ikke bare om publikum, men også de som jobber der, de som står på scenen eller leverer andre tjenester. For å gjøre tilgjengelighetsarbeidet bærekraftig og varig er det også avgjørende å sørge for kompetanseoverføring, gode veiledningstjenester og tilgang på ressurser.

  Kursing og sertifiseringer kan også være en del av kvalitetssikring i tilgjengelighetsarbeidet i kultursektoren. Ordninger som Balansekunsts Balansemerket og Norske Kulturarrangørers Tilgjengelighetsmerket er eksempler på kompetansehevende og praktiske løsninger som kan være med på å få flere til å delta i kulturlivet.

  Norske Kulturarrangørers forslag til tiltak:

  • Opprette støtteordninger for kompetanse på tilgjengelighet og inkludering
    Det bør opprettes søkbare ordninger som gir kulturarenaer mulighet for å styrke kompetansen på tilgjengelighet, tilrettelegging og inkludering.
  • Styrke veiledningstilbudet for kulturarenaer
    Det bør etableres veiledningstjenester på kommunalt og/eller regionalt nivå, slik at alle som driver med publikumsarbeid og kultur har oppdaterte og solide ressurser tilgjengelig.
• Økonomi og virkemidler

  Mange kulturarenaer har en krevende økonomi. Leie- og driftskostnadene øker, mens tilskudd eller publikumsinntekter ikke nødvendigvis følger samme utvikling. Dermed kan aktører miste muligheten til å bli værende i lokaler de har investert tid, penger og arbeid i å utvikle.

  Det er viktig å legge til rette for bruk og videreutvikling av eksisterende bygg, fremfor at behovet for kulturarenaer først og fremst møtes med nybygg. Kulturroms Gjenklang-satsing viser at det er stor interesse for å utvikle tomme bygg til levende kulturarenaer. For å lykkes trengs egnede lokaler til en overkommelig pris, og virkemidler som støtter både etablering, oppgradering og drift.

  Vi vil særlig understreke betydningen av Kulturrom som nasjonal tilskuddsordning og kompetansemiljø for kulturarenaer. En nasjonal forvaltning kan prioritere behov der de til enhver tid er størst, bidra med større løft til et sted eller en region i en periode, og koble kunnskap og erfaringer på tvers av landet. Ordningen hjelper bidrar med kompetanse og støtte til utvikling i tidlig fase og med midler til gradvis oppgradering av rom med grunnleggende teknikk. Vi er derfor kritiske til KS sitt innspill til kommunekommisjonen (Notat til kommunekommisjonen om statlig styring på kulturfeltet, 2026) om å flytte ansvaret til fylkeskommunene. Verdien av Kulturrom ligger ikke bare i tilskuddene, men også i den nasjonale kompetansen som bygges opp gjennom rådgivning, erfaringsdeling og oppfølging av kulturarenaer over hele landet. Dette gir et kunnskapsgrunnlag og en helhetlig oversikt som vanskelig kan opprettholdes gjennom en regionalisert modell.

  Samtidig er Kulturrom spisset mot det utøvende kulturfeltet, og midlene er øremerket tiltak til lydisolasjon, akustikk og scene. Det er derfor behov for supplerende ordninger som kan finansiere andre nødvendige oppgraderinger som utvendig vedlikehold, universell utforming, energibesparende tiltak etc. Kulturarenaer finansieres sjelden gjennom én enkelt inntektskilde, men gjennom et samspill mellom offentlige tilskudd, kommunale bidrag, private midler, egeninntekter og frivillig innsats.

  Norske Kulturarrangørers forslag til tiltak:

  • Videreføre og styrke Kulturrom som nasjonal ordning
    Kulturrom bør videreføres og styrkes som nasjonal tilskuddsordning og kompetansemiljø for kulturarenaer. Den nasjonale forvaltningen og kompetansen er viktig for å sikre at midlene kan prioriteres etter behov og at kunnskap og erfaringer deles på tvers av landet.
  • Sikre et helhetlig virkemiddelapparat som gjør det mulig å utvikle og drifte arenaer over tid
    Kulturarenastrategien bør bidra til et mer helhetlig virkemiddelapparat som dekker behovene for etablering, oppgradering og langsiktig drift. Det bør også finnes supplerende støtteordninger for blant annet universell utforming, vedlikehold og energitiltak.