I over 200 år har sparebankene bidratt til å bygge norske lokalsamfunn og styrke fellesskapet ved å støtte kultur, idrett og frivillighet, men nå står vi ved et veiskille. Den økende tendensen til at sparebankene går fra samfunnsutbytte til kundeutbytte kan få store konsekvenser for frivillighetens evne og mulighet til å bidra i eget lokalmiljø.
Etter at en lovendring i 2009 ga sparebankene adgang til å dele ut kundeutbytte, har flere banker innført dette. Tall fra de senere årene viser at kundeutbytte utgjør en stadig større andel av utbyttet hos disse bankene på bekostning av andelen som deles ut i gaver. Det regjeringsnedsatte Sparebankutvalget har advart mot utviklingen: de uttrykker i NOU 2024: 22 bekymring for at disse midlene i stor grad vil forsvinne dersom kundeutbytte erstatter ordningen med gaver til allmennyttige formål. De foreslår å fjerne sparebankenes mulighet til å betale kundeutbytte. Også flere sparebanker har selv uttrykt bekymring for konkurransevridningen denne muligheten medfører.
Sammen med Norsk Musikkråd har NKA nå initiert et opprop til støtte for å fjerne kundeutbytte og ivareta samfunnsutbytte-tradisjonen:
Les oppropet i sin helhet og signer her
Frist for signering er 27. februar. Vi ønsker medlemmer av Norske Kulturarrangører, andre organisasjoner, kollegaer og privatpersoner med hjerte for sitt lokalsamfunn velkommen til å signere. Oppropet skal blant annet oversendes Stortingets finanskomité og politisk ledelse i Finansdepartementet.
Festspillene Helgeland: – Ville fått store konsekvenser
På initiativ fra Festivalnettverk Helgeland, vedtok Norske Kulturarrangørers landsmøte i oktober en uttalelse om sparebankenes dreining mot kundeutbytte.
Flere av NKAs medlemsorganisasjoner ser med bekymring på utviklingen. En av dem er Festspillene Helgeland.
– Støtten fra sparebankene, gjennom Samfunnsløftet og Drivkraft, utgjør om lag 27 prosent av Festspillene Helgelands samlede omsetning. Dette er helt avgjørende midler for gjennomføring av festivalen slik den er i dag, sier festivalsjef Kristoffer Almås i Festspillene Helgeland.
– Et bortfall av denne støtten ville fått store konsekvenser og enten ført til en betydelig nedskalering av festivalen eller gjort det svært krevende å gjennomføre den i nåværende form. For en regional festival som vår finnes det ikke realistiske alternative inntektskilder som kan erstatte dette på kort sikt.
Skal sikre levende lokalsamfunn
Om lag 25 prosent av samfunnsutbyttet går til kultursektoren – det vil si nær én milliard kroner årlig. Disse pengene går til festivaler, kulturarrangement for barn, renovering av samfunnshus, utstyr til korps og andre tiltak som bygger lokalmiljø og gir barn og unge og et fritidstilbud. Ifølge rapporten «Samfunnsøkonomisk verdi av sparebanknæringens bidrag til allmennyttige formål» fra Menon Economic gir dette en samlet samfunnsøkonomisk effekt på rundt fire milliarder kroner i kulturlivet alene.
Overskuddet fra sparebankene er samfunnets felleskapital og må gå tilbake til samfunnet for å sikre levende lokalsamfunn og et mangfoldig kultur- og idrettsliv. Hver krone til kundeutbytte er flere kroner mindre til fellesskapet og bortfallet vil kunne føre til færre forestillinger og konserter, festivaler som legges ned, kor og korps som sliter økonomisk og idrettslag som må redusere aktivitetstilbudet.