I forslaget til Statsbudsjett for 2020 er 19,9 milliarder kroner avsatt til kultur- og likestillingsformål, en økning på 6,7 prosent fra årets budsjett. Det gir Trine Skei Grande all mulig rett til å feire. Under pressekonferansen mandag, der hun begynte med å kommentere helheten av budsjettet som Venstre-leder, la hun vekt på at partiet hadde satt tydelig preg på resultatet. «Grønnere, rausere, mer moderne og mer liberalt», var hennes oppsummering av regjeringens budsjettforslag.
Og mer moderne var definitivt hovedparolen også for kulturdelen av budsjettforslaget. Økningen på 850 mill. kr går i all hovedsak med til investering i nye nasjonale kulturbygg, modernisering og utbedring av en rekke museumsbygg, samt digitalisering i regi av Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Sånn sett krever spørsmålet mitt innledningsvis en nyansering, for mottakerne av disse midlene føler seg selvsagt som vinnere. Og ære være dem for det – det er helt sikkert vel fortjent. Ikke minst er det en direkte oppfølging av målsettingene i kulturmeldingen. Det skal Trine Skei Grande ha.
I resten av feltet synes stemningen imidlertid å være relativt laber. Var det egentlig noe nytt her? Og hvor gira skal vi egentlig bli for småpengene i pluss som er foreslått drysset over resten av oss? Posten til musikkformål under Norsk kulturfond, der arrangør- og festivalstøtteordningene ligger, er foreslått økt med 9,36 mill. kr, noe som utgjør en økning på 2,41 prosent. I beste fall på stedet hvil, der altså – men nok en gang ser vi en realnedgang for Norsk kulturfond sett opp mot lønns- og prisveksten. Det er bekymringsverdig. Kulturfondet som er og blir det aller viktigste virkemidlet for det frie feltet. Nå var det ikke alle på institusjonsfeltet som jublet, heller. Til orkester- og teaterfeltet hadde kultur- og likestillingsministeren et dobbelt budskap mandag: I budsjettforslaget står de på stedet hvil, og samtidig gikk Trine Skei Grande langt i å si at institusjonene står på stedet hvil, og ikke er utviklingsorienterte nok. Hm, lurer på om det kan ha noen sammenheng.
For det frivillige feltet bar ministeren bud om et løft. Og ja, momskompensasjonsordningen er foreslått økt med 92,4 mill. kr – det er selvsagt bra. Men som Frivillighet Norge påpeker i sin kommentar til budsjettforslaget mangler det fortsatt ca. 400 mill. kr før vi har full momskompensasjon. Så det er ikke bra nok. I samme åndedrag skrøt regjeringen av forslaget om å bevilge 5 mill. kr til en ny tilskuddsordning for inkludering i kulturlivet. Midlene skal gå til aktører som arbeider for å gi bedre tilgang til fritidsaktiviteter til barn og unge, med særskilt vekt på det frivillige kulturlivet, og ordningen skal forvaltes av Kulturtanken. Men altså: Virkelig? Det siste kunst- og kulturfeltet trenger er flere prosjekt- og tiltaksbaserte tilskuddsordninger. Og Kulturtanken er en statlig etat som jobber med Den kulturelle skolesekken, altså formidlingen av profesjonell kunst og kultur til barn og unge, ikke det frivillige kulturlivet. Så ikke bare skal vi bruke tid på å søke om småpenger fra nok en tilskuddsordning, men vi skal drive voksenopplæring overfor en statlig etat i tillegg?
Og apropos voksenopplæring: I Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås tilskuddet til studieforbund redusert med 10 mill. kr. Og det skjer midt i en prosess der forslaget til ny voksenopplæringslov er lagt ut på høring, og hvor det legges opp til en deling av tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Det er ikke akkurat tillitsvekkende. Og bare for å sette noen tall på det: Gjennom de frivillige kulturorganisasjonenes kurs- og opplæringsvirksomhet fikk i fjor 200 000 deltakere til sammen 700 000 timer med kulturopplæring etter voksenopplæringsloven.
Et lyspunkt i budsjettforslaget er den økte støtten til Balansekunst, som nå får en reell mulighet til å gjøre ord til handling. Det fortjener jubel. Og i bunn og grunn er vi heldige som har så omfattende virkemidler på kunst- og kulturfeltet. Samtidig er det grunn til å minne Trine Skei Grande på at vi ikke er i mål på musikkfeltet. Kulturmeldingen legger vekt på behovet for en kunnskapsbasert kunst- og kulturpolitikk. Og nå har vi kunnskapen: Vi vet at gjennomsnittskonserten går i minus, og at det å være arrangør er en risikosport. Vi vet at norske artister tjener dårligere nå enn for ti år siden. Vi vet at det å styrke grunnfinansieringen i den eksisterende infrastrukturen (les: driftstilskuddene) er den mest effektive veien til økt kvalitet. Så vi kan bare håpe at musikklivet snart får fokus igjen.
Debatt
Torsdag 10. oktober kl. 08.30 arrangerer vi paneldebatt om Statsbudsjettet på Youngs i Oslo.