Sjekkliste: Live-stream og publisering av konsertopptak

Innledning

Vi har laget en oversikt over hvordan musikkrettigheter klareres for tilgjengeliggjøring på Internett gjennom henholdsvis en uendret direktesending («live-streaming») og tilgjengeliggjøring av konsertopptak på en slik måte at den enkelte seer selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket («on-demand»).

Vi forutsetter i det følgende at det kun er snakk om alminnelige konserter hvor artistene på scenen fremfører musikken, og at det ikke skal brukes innspilt musikk som en del av fremføringen. Denne listen omhandler derfor kun klarering av rettighetshaverne til sangene som fremføres av artistene på konserten.

I punkt 1 vil det først redegjøres for skillet mellom tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling av musikk og hvilke organisasjoner som kan klarere rettighetene for slik utnyttelse.

Videre redegjøres det for hvordan arrangøren skal klarere rettigheter for henholdsvis live-stream i punkt 2, og tilgjengeliggjøring av konsertopptak on-demand i punkt 3.

I punkt 4 følger en kort oversikt av andre tilstøtende emner som det kan være nyttig å være oppmerksomme på i sammenheng med live-streaming og tilgjengeliggjøring ved on-demand.

1. Overordnet om utnyttelsesformer og klarering

Opphavere har etter åndsverkloven enerett til både tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling av sin musikk. Utnyttelse av musikk, i form av tilgjengeliggjøring via live-stream og publisering on-demand, krever derfor som utgangspunkt opphavernes samtykke.

Med tilgjengeliggjøring menes det å fremføre eller på annen måte gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten. Både live-streaming og publisering av konsertopptak on-demand regnes som slik tilgjengeliggjøring for allmennheten.

Med eksemplarfremstilling menes det å lage et midlertidig eller varig eksemplar av musikken. Når det gjøres opptak av en konsert som deretter legges ut on-demand, innebærer dette både en eksemplarfremstilling av musikken som fremføres (opptaket), og en tilgjengeliggjøring (når opptaket legges ut for publikum).

Siden musikk utnyttes av mange og i stort omfang er det utarbeidet kollektive ordninger for å klarere disse rettighetene raskt og enkelt, uten å måtte ta direkte kontakt med hver enkelt opphaver hver gang. Forvaltningen av rettighetene er som oftest overlatt til et musikkforlag og/eller en forvaltningsorganisasjon. De aller fleste komponister og tekstforfattere i den vestlige verden er medlem i en slik forvaltningsorganisasjon. Også musikkforlag kan være medlemmer i slike forvaltningsorganisasjoner.

For utnyttelse av rettigheter til musikk er det norske TONO og det fellesnordiske selskapet NCB (Nordic Copyright Bureau) som er de sentrale aktørene.

TONO forvalter rettigheter for komponister og tekstforfattere for musikk. Virksomheten er organisert som et andelsselskap, og er basert på individuelle forvaltningsavtaler med rettighetshaverne. TONO forvalter tilgjengeliggjøring av musikk. TONO har også fullmakter til forvaltning av rettigheter til eksemplarfremstilling av tekst og musikk (for eksempel når det gjøres opptak), som er delegert til NCB.

Gjennom forvaltningskontrakten med TONO har opphaverne gitt TONO i oppdrag å håndtere forvaltningen av disse rettighetene. TONO innkasserer vederlag ved offentlig fremføring av musikk (i radio, på TV, online, på konsert m.m.), og overfører innkrevde midler videre til rettighetshavere til fremførte verk i både inn- og utland. NCB utøver samme rolle for eksemplarfremstilling av musikk etter mandat fra TONO.

Den som ønsker å tilgjengeliggjøre eller fremstille eksemplar av musikk, kan gjøre dette mot å rapportere bruken og betale vederlag til henholdsvis TONO og NCB. Vederlaget som betales til TONO/NCB, avregnes og utbetales til opphaverne til den musikken man har brukt.

I praksis innebærer skillet mellom eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring at arrangøren som bare gjennomfører en live-stream kun behøver å forholde seg til TONO, mens arrangøren som ønsker å gjøre konserten tilgjengelig on-demand også må forholde seg til NCB.

2. Direktesendt konsert (live-stream)

Med streaming (omtales også som strømning, webcast eller direkteavspilling) menes overføring av data, bilder eller lyd fra en sender til en eller flere mottakere. Streaming kan innebære midlertidig kopiering av data i arbeidsminne/cache hos mottakeren, men innebærer ikke varig lagring av de mottatte data hos mottakeren. På denne måten skiller strømming seg fra nedlasting.

Strømming kan rent teknisk både skje som live-stream, eller som en avspilling på brukerens forespørsel (on-demand). Men det vi her omtaler som live-stream skiller seg fra streaming som muliggjør on-demand, altså hvor den enkelte bruker selv kan velge tid og sted for tilgang til konserten.

En live-stream er altså en samtidig og uendret overføring av konserten, uten at seerne får lastet ned en kopi av fremføringen eller selv kan velge når de ønsker å se konserten. Slike live-steams innebærer tilgjengeliggjøring av musikk, og skal klareres med TONO.

Arrangøren må – før konserten live-streames – ta kontakt med TONO for å inngå en avtale om live-streaming av konsert. Deretter skal arrangøren rapportere bruken, herunder hvilken musikk som er fremført og hvilke inntekter arrangøren har hatt i forbindelse med live-streamen. TONO vil på bakgrunn av dette utstede faktura til arrangøren.

Alminnelig tariff for live-stream er 12 % av relevant omsetning, og minimumssatsen vil være avhengig av konsertens varighet og størrelse. I forbindelse med covid-19 har TONO i en periode frem til 30. juni 2020 valgt å etablere en «koronatariff» på 10 % av relevant omsetning. Detaljene for beregning av relevant omsetning, herunder minstesatser, finnes i avtalen som inngås med TONO.

Særlig om tilgjengeliggjøring på Facebook og YouTube TONO har avtaler med enkelte internasjonale digitale plattformer som Facebook og YouTube, som innebærer at disse plattformene betaler en sum til TONO for tilgjengeliggjøringen av musikk som skjer hos dem. Disse avtalene er ikke offentlig tilgjengelige, men basert på vår erfaring, dekker disse avtalene kun ikke-kommersiell fremføring av musikk på de nevnte plattformene. Dette innebærer at dersom arrangøren eller artisten har som formål å tjene penger på å tilgjengeliggjøre musikken på Facebook, må det inngås særlige avtaler med rettighetshaverne til musikken.

Det er noe uklare grenser for hvilket repertoar TONO forvalter på denne typen internasjonale plattformer. Enkelte av TONOs søsterselskaper i utlandet, og enkelte internasjonale musikkforlag, har valgt å lisensiere sitt repertoar på egenhånd direkte til disse plattformene, og disse avtalene kan innebære restriksjoner på hva de tillater, f.eks. at videoer med denne musikken må tillate reklame eller at videoer med musikken ikke kan tillate reklame.

Konsekvensen av at man live-streamer (eller legger ut opptak av) repertoar som TONO ikke forvalter på YouTube/Facebook, er at plattformene kan ta ned live-streamen underveis og rettighetshaverne kan kreve erstatning for uklarert bruk. For å forsikre seg om at slik take-down ikke skjer, kan arrangøren ta direkte kontakt med musikkforlaget som forvalter rettighetene til musikken og undersøke om de har noen begrensninger i avtaler med plattformene. Forlagene vil også normalt ha mulighet til å hvitliste enkelte låter for enkelte arrangører, slik at konserten ikke automatisk vil bli tatt ned.

Informasjon om hvem som forvalter rettighetene til ulike verk, kan fås på forespørsel hos TONOs medlemsservice.

3. Konsertopptak (on-demand)

Dersom det gjøres opptak av en konsert, innebærer dette at det skapes et nytt eksemplar av musikken, og dette er å regne som en eksemplarfremstilling. Dersom opptaket gjøres tilgjengelig for allmenheten, innebærer dette både en tilgjengeliggjøring og en eksemplarfremstilling. Publisering av konsertopptak on-demand må derfor klareres for både tilgjengeliggjøring og eksemplarfremstilling.

Tilgjengeliggjøringen skal klareres som forklart i punkt 3, mens eksemplarfremstillingen som utgangspunkt skal klareres med NCB.

Selve klareringen gjøres ved å fylle ut et rapporteringsskjema som ligger tilgjengelig på NCB sine nettsider: http://www.ncb.dk/index.php/using-music/. Det utfylte skjemaet sendes til av.no@ncb.dk. NCB vil på bakgrunn av skjemaet utstede faktura til arrangøren. Når fakturaen er betalt, er rettighetene klarert. Det samme rapporteringsskjemaet kan for øvrig benyttes i rapporteringen til TONO.

Også NCB har kommet med en egen ordning for såkalte «koronakonserter». Ordningen gjelder foreløpig frem til 31. desember 2020. Denne ordningen innebærer at opptak av konserter der det er inntekter involvert (billettinntekter, sponsorinntekter mv.) i denne perioden kan ligge tilgjengelig i 7 dager mot betaling av et NCB-vederlag på 500 kroner. Gratiskonserter, altså konserter uten inntekter, er fritatt fra å betale vederlag, som innebærer at opptak av konserten kan ligge tilgjengelig frem til 31.desember 2020. Det er TONO som forvalter denne ordningen, og innbetalingen av NCB-vederlaget skal for slik bruk betales til TONO.

Skal opptak av konserter med inntekt ligge tilgjengelig utover 7 dager, må produksjonen klares med NCB på ordinært vis, med utgangspunkt i en vederlagsmodell hvor det betales per sekund som brukes av musikken.

4. Andre forhold

Klarering med produsent og utøvere Utøvere og produsenter har også rettigheter som må klareres. Den som har gjort lyd- og bildeopptak, vil som hovedregel inneha produsentrettigheter til opptaket, og må gi sin tillatelse før opptaket kan tilgjengeliggjøres. Dersom man benytter tredjeparter til å gjøre opptakene, er det viktig at man sikrer tilstrekkelig reguleringer i oppdragskontrakten, enten slik at enten rettighetene til opptaket overdras til arrangøren, eller at arrangøren har rett til å benytte opptaket som forutsatt.

Utøverne/musikerne vil ha rettigheter til sin fremføring av musikken, som også må klareres før tilgjengeliggjøring. Disse rettighetene kan klareres direkte ved avtale med den enkelte utøver.

Samtykke til filming Alle som figurerer på skjermen; artist, musikere, korister, dansere m.m., må samtykke til at opptak av dem kan gjøres tilgjengelig. Dette bør sikres individuelt forut for opptakssituasjonen.

MVA Hovedspørsmålet er hvorvidt man skal anses å levere en avgiftspliktig streamingtjeneste eller en avgiftsunntatt konsertbillett.

Merverdiavgiftsloven fastsetter at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester, med mindre det foreligger et unntak. Er det ikke angitt unntak, foreligger avgiftsplikt.

Det fremgår av forarbeidene at konsertunntaket kun gjelder adgang til forestillinger. Det fremgår ikke av forarbeidene eller andre rettskilder hvorvidt det med dette menes fysisk adgang eller om det også vil kunne gjelde digital eller kringkastet adgang.

Gitt den tidsepoke hvor lovgiver utformet bestemmelsen, antar vi at det er nærliggende å legge til grunn at man først og fremst tok sikte på fysisk adgang. Digitale konserter som streames over internett synes ikke å ha vært teknologisk utbredt på det tidspunkt lovgiver utformet bestemmelsen. Samtidig presiseres at det er innholdet i forestillingene, ikke type lokaler, som er avgjørende.

Vi antar at det lovgiver formodentlig siktet til på dette punkt, var eksempelvis at en avgiftsunntatt teateroppsetning vil kunne avholdes for eksempel i en nedlagt gruve, i et parkeringshus eller utendørs. Det kan umiddelbart muligens synes noe anstrengt å si at en internettadresse er et «lokale» i lovens forstand.

Utfra et forsiktighetsprinsipp antas det derfor at streaming er avgiftspliktig og konsert er avgiftsunntatt.

Vernetid Opphavsretten gir en begrenset vernetid, og musikk er som utgangspunkt vernet i opphaverens (komponistens) levetid, og deretter 70 år etter utgangen av dødsåret. Etter utløpet av verneperioden kan verkene benyttes uten at det innhentes samtykke, og uten at det betales vederlag til rettighetshaver. Det er altså ikke behov for å klarere med TONO eller NCB for verk som har falt i det fri, men opptaket i seg selv kan likevel være gjenstand for andre nærstående rettigheter (tilhørende utøvere/dirigent, produsent m.m.), som må avklares før publisering. Dersom musikken er arrangert av en opphaver der vernetiden ikke har løpt ut, må denne uansett klareres med TONO/NCB, og praksis hos TONO/NCB er at også resten av verket må klareres dersom dette er tilfelle.