Kundeutbytte og gaver til frivillighet: spørsmål og svar

Spørsmål og svar

• Hva mener dere om kundeutbytte?

  Vi mener at kundeutbytte ikke skal tas fra den delen av bankenes overskudd som tilhører grunnfondskapitalen, ofte omtalt som «samfunnskapitalen». Disse midlene er selveide (omtrent som en stiftelse) og ment å komme lokalsamfunnet og allmennyttige formål til gode.

  Kundeutbytte er en utbetaling til bankens kunder og brukes som et konkurranse- og markedsføringsvirkemiddel. Vi mener det er prinsipielt feil at kostnaden belastes bare samfunnskapitalens andel av overskuddet, i stedet for å behandles som en ordinær kostnad for banken.

• Mener dere at kundeutbytte skal forbys?

  Banker kan velge å gi penger tilbake til kundene sine. Vi mener bare at slike utbetalinger ikke skal finansieres alene av samfunnskapitalens andel av overskuddet.

  Hvis en bank ønsker å bruke kundeutbytte som kunde- eller markedsføringstiltak, bør kostnaden behandles på samme måte som andre kostnader i bankens ordinære drift.

• Stiller dere dere bak hele Sparebankutvalgets innstilling?

  Nei. Vi har kun uttalt oss om spørsmål knyttet til kundeutbytte og gaver til allmennyttige formål. Vi tar ikke stilling til utvalgets forslag om blant annet egenkapitalbevis, emisjoner, oppkjøpsvern eller omdanning til aksjebank.

  Frivillighet Norge skrev følgende i høringssvar til Sparebankutvalgets NOU:

  «Mye av denne høringen ligger utenfor Frivillighet Norges arbeidsområde. Vi har derfor konsentrert våre kommentarer til de delene av utredningen som handler om gaver til allmennyttige formål.»

  Vår støtte til forslaget om kundeutbytte må derfor ikke forstås som støtte til helheten i Sparebankutvalgets innstilling, men heller ikke det motsatte.

• Har ikke gaveutdelingene økt etter at kundeutbytte ble innført?

  Jo. De samlede gaveutdelingene har økt mye, og dette er positivt for frivilligheten. Økningen har imidlertid kommet i en periode med svært høy lønnsomhet i bankene.

  Vårt standpunkt handler om hvordan samfunnskapitalens andel av overskuddet fordeles. Når deler av den samme andelen brukes til kundeutbytte, kan pengene ikke samtidig brukes til gaver.

• Vil alle pengene gå direkte til frivilligheten dersom regelen endres?

  Ikke nødvendigvis med det samme. Midler kan bli stående i banken eller overføres til en sparebankstiftelse. Forskjellen er at de da fortsatt inngår i samfunnskapitalen eller er bundet til stiftelsens formål, i stedet for å være overført til privat eie.

  Vi mener samtidig at banker og sparebankstiftelser bør dele ut en størst mulig forsvarlig andel av tilgjengelige midler til allmennyttige formål. Det finnes mange frivillige organisasjoner og lokale tiltak med stort behov for finansiering.

• Hva mener dere om sparebankstiftelsenes utdelinger?

  Hvor mye sparebankstiftelsene deler ut, er en relevant, men annen problemstilling enn om kundeutbytte skal kunne finansieres av samfunnskapitalens andel av bankenes overskudd.

  Sparebankstiftelsene har to formål: å være langsiktige og stabile eiere og å føre sparebanktradisjonen videre gjennom gaver til allmennyttige formål. Det kan derfor være gode grunner til å forvalte deler av kapitalen langsiktig.

  Vi mener at stiftelsene skal bruke utdelingsmulighetene aktivt. Det er legitimt å diskutere om enkelte stiftelser kan dele ut mer.

  Det er likevel en prinsipiell forskjell mellom å overføre midler til en sparebankstiftelse og å betale dem ut som kundeutbytte. I en stiftelse er midlene fortsatt bundet til stiftelsens formål. Ved kundeutbytte overføres de til den enkelte kunde uten en slik binding.

• Betyr standpunktet at dere er imot sterke sparebanker?

  Nei. Sparebanktradisjonen med sterke og lokalt forankrede sparebanker bidrar til å styrke frivilligheten, lokalsamfunnene og fellesskapet i Norge. Vi har ikke tatt stilling til hvordan den øvrige kapitalstrukturen bør utformes.

  Vårt standpunkt er avgrenset: Fordeler til bankens kunder bør ikke finansieres av samfunnskapitalens andel av overskuddet alene.