FAQ - Ofte stilte spørsmål om covid-19 (lukket for medlemmer)

FAQ – Frequently Asked Questions – COVID-19 og kulturarrangementer

Hvordan skal arrangørene forholde seg til billettkjøperne ved avlysning?

Dersom dere vet at et arrangement må avlyses på grunn av viruset, vil billettkjøper normalt ha krav på refusjon av i alle fall deler av billettkostnaden. Det anbefales derfor å forsøke å utsette fremfor å avlyse. Før endelig vurdering fattes om utsettelse eller avlysning, bør dere informere billettkjøper om at dere tar publikums velferd på alvor og at det jobbes hardt med å få på plass ny dato for arrangementet. Da utsettes kanskje kravene fra publikum og dere får litt tid til å områ dere og ta stilling til refusjonsspørsmålet.

Dersom det er åpenbart at et arrangement må avlyses på grunn av viruset, anbefaler vi at dere først gjennomgår hva som er avtalt med billettkjøper i forbindelse med arrangementet før det sendes ut svar/informasjon til billettkjøpere. Dere må da se over egne vilkår, billettleverandørens vilkår og annen relevant informasjon som ble kommunisert til billettkjøperen på kjøpstidspunktet. Dersom det ikke står noe i denne dokumentasjonen om at dere er fritatt ansvar i force majeure-situasjoner eller ved avlysning for øvrig, vil billettkjøpere normalt ha krav på å få refundert kostnadene de har hatt med billettkjøpet, men det er ikke gitt at hele summen skal refunderes.

Gjelder arrangørens kjøpsvilkår overfor billettkjøper?

Ved direktesalg mellom dere og billettkjøper vil svaret på dette normalt være «ja». For at kjøpsvilkår (eller andre avtalevilkår) skal binde en billettkjøper, må disse ha blitt tydelig kommunisert i forbindelse med billettkjøpet.

Vi erfarer dessverre at flere billettleverandører ikke har gjort billettkjøpere oppmerksomme på at arrangørens kjøpsvilkår også gjelder for billettkjøp og har gjort billettkjøperen oppmerksom på hva arrangørens vilkår sier. Dersom billettleverandører ikke har kommunisert dette på en tilstrekkelig måte, vil billettkjøpere normalt ikke være bundet av arrangørens vilkår (kun billettleverandørens). I disse tilfellene gjelder alminnelige kontraktsrettslige prinsipper (bakgrunnsretten). Se mer om dette under.

Dersom arrangørens kjøpsvilkår er tydelig kommunisert overfor billettkjøper i forbindelse med billettkjøpet, vil disse gjelde overfor billettkjøper.

Hva gjelder hvis det ikke er kommunisert kjøpsvilkår overfor billettkjøper?

I tilfellene der verken arrangør eller billettformidler har kommunisert kjøpsvilkår til kjøperen i forbindelse med billettkjøpet vil man i de fleste tilfeller falle tilbake på bakgrunnsretten.

I slike tilfeller har arrangøren et ansvar for å forsøke å overvinne eventuelle hindringer for å gjennomføre arrangementet. Hvis dette er umulig, for eksempel når hindringen er et bindende forbud fra offentlige myndigheter, plikter arrangøren i utgangspunktet å gjenskape arrangementet på et senere tidspunkt. Plikten til å gjennomføre arrangement suspenderes ved såkalte force majeure-hendelser, den bortfaller ikke.

Det er i mange tilfeller refusjonsplikt dersom billettkjøper ikke ønsker å benytte seg av ny konsertdato. Omfanget av refusjonen er ikke alltid 100 %. Hvor mye som refusjonen eventuelt skal justeres med må vurderes konkret.

Hva gjelder overfor billettkjøper hvis en arrangør har booket en artist før COVID-19-utbruddet kom til Norge, men annonserte arrangementet etter utbruddet startet?

Dette vil avhenge av en rekke forhold, blant annet når annonseringen startet og hva offentlige myndigheter på det tidspunktet hadde informert om utbruddet og planlagte tiltak mot spredning. I tråd med det som fremgår av svarene ovenfor, vil det også avhenge av hva som eventuelt er kommunisert av kjøpsvilkår overfor billettkjøperen i forbindelse med kjøpet.

Dersom det ikke er ikke er kommunisert relevante kjøpsvilkår til kjøperen i forbindelse med salget, reguleres billettkjøpers rettigheter og arrangørens ansvar av bakgrunnsretten. Muligheten for å kunne påberope seg helt eller delvis fritak fra refusjonsansvar henger da direkte sammen med arrangørens mulighet til å forutse den aktuelle force majeure-hindringen (forbud/pålegg fra offentlige myndigheter, smitte som rammer artist/crew osv) på tidspunktet for billettkjøpet. Her vil det være vanskelige vurderinger som må gjøres konkret for hver enkelt sak, så her anbefaler vi at arrangører oppsøker juridisk bistand.

Trenger vi å oppdatere våre fremtidige avtaler?

NKA jobber i skrivende stund med å lage oppdaterte avtalevilkår som fremover bør benyttes både overfor billettleverandører og direkte overfor billettkjøpere. Mer informasjon om dette kommer snart.

Har billettleverandører rett til å holde tilbake penger fra billettsalg?

Dette reguleres i avtalen mellom arrangøren og billettleverandøren. Normalt vil billettleverandører ikke ha en slik rett, men vi vet at enkelte leverandører hevder dette. Dersom en arrangør sender ut informasjon om endringer i oppgjør-/utbetalingsvilkår, anbefaler vi å søke juridisk bistand. Billettleverandører har som utgangspunkt ikke rett til å ensidig endre vilkårene i avtalen med arrangøren.

Det er svært viktig at dere ikke svarer bekreftende eller positivt på eventuelle henvendelser om endringer i vilkårene for oppgjør/utbetaling.

Hva svarer vi på spørsmål fra publikum rundt avlysninger og spørsmål om refusjon av billetter?

Vårt entydige råd når det kommer til avlysninger og spørsmål om refusjon av billetter: Forklar publikum at dere som arrangør står i en svært krevende situasjon, og at det er flere forhold som må undersøkes før dere kan konkludere med tanke på en eventuell refusjon. Si at dere ser på løsninger og vil komme tilbake mer konkret informasjon så fort det foreligger. Dette vil kjøpe dere tid til å undersøke forpliktelsene deres basert på situasjon og de eventuelle avtalene som måtte ligge til grunn. Søk juridisk bistand.

Hvordan håndterer vi freelancere og andre oppdragstakere tilknyttet bedriften i forbindelse med avlysninger e.l.?

Ved håndtering av oppdragstakere i forbindelse med koronaviruset må̊ det innledningsvis avklares hvorvidt man står overfor et ansettelsesforhold eller et oppdragsforhold. Dette vil primært avgjøres ved å undersøke avtalen som er inngått mellom partene. Hvilken avtale som er inngått mellom partene kan imidlertid være av underordnet betydning dersom realitetene i avtaleforholdet tilsier at det dreier seg om et ansettelsesforhold.

Arbeidsmiljølovens stillingsvernsregler gjelder ikke for oppdragstakere. Oppdragsavtaler mellom virksomheten og oppdragstakere kan inneholde konkrete klausuler om force majeure, detaljerte bestemmelser om avlysning, oppsigelsesfrister mv. Da er det disse som gjelder.

Hvis en slik avtale ikke regulerer forholdet, må̊ avtalen tolkes etter den såkalte «bakgrunnsretten», dvs. at de mer generelle rettsregler kommer til anvendelse. Etter norsk rett gjelder det et generelt force majeure prinsipp, slik at avtaler som ikke har inntatt klausuler om force majeure, likevel kan oppnå̊ et midlertidig ansvarsfritak i visse force majeure tilfeller. Dette kan i prinsippet gjelde for begge parter i avtaleforholdet.

Har foreldre krav på lønnet fravær når barna må være hjemme som følge av stengte skoler og barnehager?

Arbeidsmiljøloven gir foreldre adgang til å være hjemme med barn i ti dager med rett til omsorgslønn dersom barn eller barnepasser er syk. Bestemmelsen omfattet i utgangspunktet ikke tilfeller der skoler og barnehager stenger, kun tilfeller der barn eller barnepasser er syke. Som et utgangspunkt har foreldre

derfor ikke krav på̊ lønnet fravær i denne perioden. Her bør imidlertid virksomhetene søke å finne gode løsninger i samarbeid med de ansatte.

Merk også̊ at i et intervju i VG 12. mars 2020 med Torbjørn Røe Isaksen, gis det uttrykk for at regjeringen vil legge opp til en utvidende tolkning av bestemmelsen, slik at foreldre som ikke har mulighet for hjemmekontor, må̊ antas å omfattes av bestemmelsen, og dermed har krav på̊ omsorgslønn. Det må̊ forventes at regelverket endres ytterligere i tidens om kommer.

Hvilke vilkår må være tilstede før man kan permittere ansatte?

Det er tre grunnvilkå r som må̊ være til stede for at bedriften kan benytte seg av permittering:

1) Det må̊ foreligge saklig grunn for permitteringen. Saklig grunn til permittering vil typisk være uforutsette hendelser utenfor partenes kontroll, naturkatastrofer, rå stoffmangel mv. Det antas at koronaviruset og de konsekvenser det medfører vil kunne utgjøre saklig grunn for permittering.

2) Permittering må̊ være nødvendig, da arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på̊ en forsvarlig måte. Dette innebærer at situasjonen som har oppstått må̊ ha som konsekvens at virksomheten helt eller delvis må̊ innstille driften.

3) Situasjonen må̊ være midlertidig. Det må̊ være snakk om at driften blir midlertidig forstyrret, slik at det ikke er mulig å sysselsette arbeidstakere på en økonomisk forsvarlig måte. Dette kan selvsagt være vanskelig å bedømme ved et virusutbrudd som korona. Arbeidsgivere vil trolig ha en del rom for skjønn ved denne vurderingen, basert på den stadig endrede situasjonen man nå befinner seg i.

Hvilke endringer gjøres med lønnsplikt ved permittering?

Arbeidsgiver må som hovedregel utbetale lønn de 15 første dagene av permitteringen.Disse15dagene referer seg til så kalte lønnspliktdager, det vil si dager hvor arbeidstaker normalt skulle ha vært i arbeid.

Den 13. mars 2020 la regjeringen frem forslag til endrede permitteringsregler som følge av koronaviruset. Forslaget må vedtas av Stortinget, og det antas at dette vil finne sted torsdag førstkommende uke.

For arbeidsgivers lønnsplikt vil endringene, hvis vedtatt, medføre at arbeidsgivers lønnsperiode reduseres til to dager. Lovendringen vil også gjelde for permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelsen, slik at arbeidsgiverperioden 'fryses' på det antallet dager som er avviklet ved ikrafttredelsen, og som utgjør minst to dager. Hvis arbeidsgiverperioden er avviklet med f.eks. 6 dager, vil den da anses som avsluttet.

Kan situasjonen rundt koronaviruset gi grunn til oppsigelse?

Oppsigelse av ansatte krever saklig grunn. Dersom virksomheten opplever økonomiske utfordringer som følge av koronaviruset, vil dette etter en konkret vurdering kunne utgjøre saklig grunnlag for oppsigelse. Det er i arbeidsmiljøloven og praksis knyttet strenge vilkår og saksbehandlingsregler til en slik oppsigelsesprosess.

Kan ansatte pålegges oppmøte på̊ steder der smittefaren er betydelig, herunder tjenestereiser til utsatte områder? Det anbefales at arbeidsgiver følger myndighetenes råd om opphold eller reise til ulike steder, samt løpende råd om hvor mange mennesker som kan samles på̊ ett sted. Arbeidsgiver bør generelt ikke pålegge ansatte å oppholde seg eller reise til steder som er frarådet av myndighetene. Dersom en reise er strengt nødvendig må̊ det vurderes konkret om den ansatte likevel kan pålegges å gjennomføre en slik reise. Hvis mulig, anbefales det i størst mulig grad å løse denne problematikken ved bruk av digitale hjelpemidler, i form av videokonferanser mv.

Kan arbeidsgiver pålegge hjemmekontor?

Hvorvidt arbeidsgiver ensidig kan pålegge arbeidstakeren hjemmekontor eller karantene er ikke lovregulert, men kan følge av arbeidsavtale eller tariffavtale. I lys av utviklingen de siste dager, må̊ det antas at arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett som hovedregel vilkunnepåleggesineansatteå jobbefrahjemmekontorderdetteermulig.Dettefordienslikbeslutning harmonerer godt med de handlingsråd myndighetene nå̊ har utstedt, der man i størst mulig grad skal unngå̊ større forsamlinger av mennesker.

Som alltid må̊ utøvelse av arbeidsgivers styringsrett være saklig. Pålegg om hjemmekontor vil typisk kunne være saklig av hensyn til andre ansatte og driften for øvrig. Arbeidstakers lojalitetsplikt tilsier at han eller hun må̊ finne seg i et slikt tiltak. Hver situasjon må̊ imidlertid vurderes konkret og det skal i utgangspunktet utbetales full lønn ved slikt pålegg. Dette gjelder uavhengig av om arbeidsgiver fullt ut kan utnytte arbeidet som blir utført hjemmefra eller ikke.

Kan en ansatt nekte å stille på̊ jobb på̊ grunn av smittefrykt?

Dersom man pålegger ansatte oppmøte på̊ et sted hvor myndighetene fraråder opphold/reiser, vil man trolig måtte akseptere at de ansatte kan nekte å møte på̊ jobb. Derimot vil oppmøte/reise til steder som ikke antas å medføre økt risiko for smitte, ikke automatisk gi den ansatte gyldig grunn til å holde seg hjemme. Det kan i denne situasjonen tenkes unntak. Her må det foretas en konkret vurdering. Dersom den ansatte ønsker å jobbe hjemme, og arbeidsgiver med enkle midler kan imøtekomme dette, anbefales det at man etterstreber en slik løsning. Dersom hjemmekontor ikke er mulig kan et alternativ være å forespørre den ansatte om man ønsker ulønnet permisjon.

Hva kan man kommuniserer til publikum som tar kontakt ikke ønsker refusjon av billett?

Vi anbefaler at følgende beskjed sendes som svar på slike henvendelser:

For et fantastisk publikum vi har!

Vi er overveldet over alle tilbakemeldingene vi har fått om at dere uansett ikke ønsker å refundere billettene deres til de utsatte/avlyste arrangementene/konsertene hos oss den kommende tiden uavhengig av om man har krav på det eller ikke.

Fra de av dere som ikke ønsker å kreve refusjon av billettene deres: send gjerne en mail til oss med referansenummer i emnefeltet(sett inn e-post adresse) slik at vi kan registrere dette hos oss.

Tusen takk for all støtte!